Militariseringen av verdensrommet: romflyet X-37B lander etter to års oppdrag

Av Andrei Akulov / Strategic Culture

Med offentlighetens oppmerksomhet fokusert på andre ting, har USA utplassert nye og mer sofistikerte våpen i rommet. Steg for steg blir jordens bane gjort klar for krig.

Den 7. mai landet X-37B på Kennedy Space Center i Florida, etter et oppdrag på 718 dager i rommet. Alt i alt har det vært på fire oppdrag siden 2010, der hvert oppdrag varte lenger enn det forrige. Flyet ble skutt opp med hjelp av en Atlas 5 bærerakett, men fartøyene lander som fly. Disse to gjenbrukbare fartøyene, også kjent som Orbital Test Vehicle-programmet, har vært til sammen 2086 dager i rommet. Lasten og aktivitetene er i stor grad hemmelige. Det er allment antatt at romflyene brukes til militære formål eller er noe slags våpen.

Dette X-37B-flyet hadde med seg minst to nyttelaster på sin siste reise. Militæret avslørte før flyet tok av at det hadde en eksperimentell elektrisk fremdriftsmotor som skulle testes i bane og en palle med prøvematerialer som skulle eksponeres for miljøet i rommet.

Det ubemannede X-37B ligner en miniatyr-romferge. Fartøyet er 9 meter langt og har en vingespenn på 5 meter, noe som gjør det omtrent til en fjerdedel av størrelsen på NASAs nå pensjonerte romferge. Den ubemannede og gjenbrukbare robotfartøyet (‘vertikal start, horisontal landing’) kan reise tilbake gjennom i jordens atmosfære og lande autonomt. Roboten kan til og med justere kursen i rommet i stedet for å følge samme forutsigbare bane. Romfartøyets utholdenhet i bane er gjort mulig av sine solcellepaneler, som skaper strøm etter å bli utplassert fra lasterommet.

Høydene som i dag brukes til militære- og forsknings-øyemed varierer fra 0 til 20 km, og fra 140 km og oppover. Det er et tomrom mellom disse høydene som regnes som et potensielt krigsområde. Det er tydeligvis meningen at X-37B skal fylle dette tomrommet fra «ovenfra» på vei ned, mens Boeings X-51 (også kjent som X-51 Wave Rider) skal gjøre det «nedenfra», eller fra lavere høyde oppover. X-51 er et ubemannet prøvefly med scramjet-motor, med hypersonisk fart (Mach 6, omtrent 6400 kilometer per time.)

De totale kostnadene for X-37B-prosjektet er ukjente, fordi budsjettet er hemmeligholdt siden det ble overført til Forsvarets byrå for avanserte forskningsprosjekt (Defense Advanced Research Projects Agency, DARPA). Det er nesten sikkert et spionfly, eller i det minste en test-base for romovervåkingsutstyr og en oppskytningsplattform for miniatyriserte spionsatellitter. Flyets nyttelast er stor nok til å ha med en del spionutstyr som kameraer og sensorer.

Fartøyet har ingen dokking-luke. Derfor kan det ikke brukes til små leveranser til ISS eller andre romstasjoner. Det har også blitt kalt en testmodell for en fremtidig «rombomber» som skal kunne ødelegge mål fra bane. Noen spekulerer også på om X-37B kan være et leveringssystem for atomvåpen – om romskipet er ment å gå inn igjen i Jordens atmosfære på autopilot og stupbombe mot et fiendtlig mål.

Dave Webb, leder av den ikke-statlige organisasjonen Det globale nettverket mot våpen og atomkraft i rommet, sa at X-37B «er en del av Pentagons arbeid med å utvikle evnen til å slå til overalt i verden med et konvensjonelt stridshode på mindre enn en time», konseptet kjent som Promt Global Strike. Noen mener at X-37B er beregnet på å følge eller drepe satellitter. Eller begge deler.

Til nå, er det allment antatt at våpensystemer ikke har blitt stasjonert i rommet. Masseødeleggelsesvåpen er forbudt i verdensrommet under Romtraktaten av 1967. Men traktaten forbyr ikke utplassering av konvensjonelle våpen i bane. Det har ikke blitt oppnådd enighet om en internasjonal avtale som forbyr andre våpen enn atomvåpen i verdensrommet, på grunn av innvendinger fra enkelte stater, inkludert USA. USAs argumenterer for at det ikke eksisterer et våpenkappløp i det ytre rommet, og at det derfor er unødvendig å foreta noen tiltak.

De amerikanske forsvarssystemene mot ballistiske raketter, romflyet X-37B, luftbårne lasere og romfartøyet GSSAP (Geosynchronous Space Situational Awareness Program) kan enkelt omgjøres til våpen i en romkrig. I årevis har Russland og Kina presset på for en ratifisering av en juridisk bindende FN-traktat som forbyr romvåpen – en traktat som amerikanske tjenestemenn og enkelte eksperter gjentatte har ganger avvist som ikke ærlig ment og upraktisk. USA har ikke kommet med egne forslag.

SALT I (1972), den første sovjetisk-amerikanske avtalen om å begrense strategiske våpen, inneholdt en gjensidig forpliktelse til ikke å angripe romfartøy. I 1983, forandret USAs president Ronald Reagan denne framgangen, ved å fremme Det strategiske forsvars-initiativet (SDI), som så for seg å utplassere våpen i rommet for å ødelegge sovjetiske strategiske missiler mens de var i bane. I 2002 meldte president George W Bush landet ut av ABM-avtalen av 1972, som begrenset rakettforsvarssystemer. Rakettforsvaret gjør det mulig for land å utvikle offensive teknologier under dekke av forsvar. For eksempel, rakettforsvarssystemet Kinetic Energy Interceptors, som er uplassert i California og Alaska, skal skytes opp i rommet for å ødelegge missiler, men dette forutsetter evnen til å ødelegge satellitter også. Det er åpenbart at USA er klar til å gå tilbake til å utvikle potensielle angreps-systemer for rommet, som for eksempel lasere, kinetiske- og partikkelstråle-systemer.

Det første utkastet til Traktaten om forebygging av utplassering av våpen i det ytre rom og trusselen mot bruk av våpen mot ytre rom-objekter (PPWT), ble utviklet av Russland og støttet av Kina, og skulle tre i kraft i 2008. USA motsatte seg traktatutkastet på grunn av sikkerhetshensyn for sine ressurser i rommet, til tross for at traktaten tydelig bekrefter statenes iboende rett til selvforsvar.

I desember 2014, vedtok FNs generalforsamling en russisk resolusjon, «Ingen første utplassering av våpen i det ytre rom». USA, Georgia og Ukraina var de eneste landene som nektet å støtte Russlands initiativ. Russland sa at det var forberedt på å jobbe for andre tiltak, og har vært en aktiv og konstruktiv deltaker i et forslag initiert av EU, et utkast til internasjonale regler for oppførsel i verdensrommet. Men hvis man vil oppnå framskritt, kan det kun oppnås gjennom virkelige forhandlinger, med deltagelse av alle relevante stater på grunnlag av et klart mandat i regi av FN.

Den nåværende administrasjonen ønsker meget tydelig å oppnå overlegenhet i rommet. Mark Wittington skriver «En av de betydelige endringene som den nye Trump-administrasjonen vurderer i forsvaret, er utviklingen av rombaserte våpen». Han legger til, «En ide som har versert i flere tiår er et system som vil bestå av et prosjektil laget av wolfram, samt et navigasjonssystem. Når man gir ordre, vil disse ‘stavene fra Gud’ som de poetisk kalles, sendes tilbake gjennom jordens atmosfære og treffe et mål».

President Trumps politiske rådgivere Robert Walker og Peter Navarro ønsker at «Star Wars» -konseptet skal komme tilbake. De vil at presidenten skal få USA til å lede vei til nye teknologier som har muligheten til å revolusjonere krigføring. Ifølge dem, vil økt tillit til den privat sektoren være hjørnestenen i Trumps rom-politikk. Oppskytningen og driften av militære rom-objekter er verd flere milliarder dollar og ansetter tusenvis, stimulerer innovasjon, skaper sivile oppfinnelser som GPS og bidrar til økonomisk vekst. Forsvarsminister James Mattis ønsker større investeringer i romforskning for forsvars-øyemed. En klausul som er ment å oppfordre forsvarsdepartementet til å starte et forskningsprogram for rombaserte anti-rakettsystemer, ble lagt til forsvarsbudsjettet for 2017.

Militariseringen av verdensrommet vil undergrave internasjonal sikkerhet, forstyrre eksisterende metoder for rustningskontroll og medføre en rekke negative effekter (ting som romsøppel). Det kan gi startskuddet til et ødeleggende våpenkappløp som tar bort ressurser fra de virkelige problemene som menneskeheten står overfor i dag. Den strategisk stabiliteten vil bli ødelagt fordi romvåpen er globale i rekkevidde og i stand til skjulte og overraskende angrep på ethvert punkt på planeten når som helst. Utplasseringen av rombaserte teknologier vil føre til at nye traktater for å regulere atomvåpen og deres leveransesystemer vil bli avvist.

I år markerer verden 50 års jubileet for Romtraktaten, som trådte i kraft i oktober 1967 – en våpenkontrollavtale som ble oppnådd da den kalde krigen var på sitt kaldeste. Hvis det da var mulig, er det samme mulig i dag. Spørsmålet om å hindre en militarisering av rommet gjennom en internasjonal traktat, bør bli en del av de russiske, amerikanske og kinesiske prioritetene. Hvis disse landene kommer til enighet om problemet, vil verden bli et mye bedre sted.


Andrei Akulov er pensjonert oberst og ekspert på internasjonale sikkerhetsspørsmål. Han bor i Moskva

Advertisements