Zbigniew Brzezinski, arkitekten bak katastrofen i Afghanistan, 1928-2017

Brzezinski og Carter da de hadde makten

Av Bill Van Auken / WSWS

Zbigniew Brzezinski, sikkerhetsrådgiver for demokratiske presidenten Jimmy Carter og lenge en forkjemper for en aggressiv strategi for å hevde USAs globale hegemoni, døde fredag i en alder av 89 år.

I løpet av hans fire år i Det hvite hus under Carter, var Brzezinski innblandet i et stort antall kriminelle operasjoner utført av amerikansk imperialisme rundt om i verden. Han ga støtte til Sjahens forsøk på å drukne den iranske revolusjonen i blod. Han var ansvarlig for oppstarten av USAs mer brutale politikk i Mellom-Amerika, som førte til blodige kampanjer av opprørsbekjempning som tok livet av hundretusener.

Den største av disse forbrytelsene, og en som han stolt tok æren for, var utvilsomt oppstarten og støtten til en skitten krig i Afghanistan. Den ble utført av de islamistiske Mujahedin-styrkene mot den sovjetstøttete regjeringen fra slutten av 1970-tallet.

Han var født i en aristokratisk polsk familie som ble tvunget til å søke tilflukt i Canada, hvor faren hans var diplomat ved utbruddet av andre verdenskrig. Brzezinski sitt syn på verden og politikk var forankret i et intenst hat for revolusjon, sosialisme og Sovjetunionen.

Han ble rekruttert til anti-sovjetiske operasjoner mens han foreleste ved Harvard på 1950-tallet. Han var blant en delegasjon sendt av CIA, som del av en dekkorganisasjon med navnet «Uavhengig informasjonstjeneste», for å lage trøbbel på Verdens ungdomsfestival i Wien i 1959 (støttet av Sovjetunionen). Han ble beskrevet av samtidige som den mest antikommunistiske og provoserende av de som ble sendt av det amerikanske etterretnings-etaten.

På begynnelsen av 1970-tallet ble Brzezinski bedt av David Rockefeller om å lede Den trilaterale kommisjonen. Den er et organ opprettet for å koordinere imperialistiske strategier mellom Washington, Vest-Europa og Japan. Kommisjonen, bestående av innflytelsesrike forretningsfolk og politiske skikkelser, ga sin støtte til demokraten Jimmy Carter i valgkampen i 1976. Carter var guvernør i Georgia og ble sett på som en outsider. Han kunne gi Washington et nytt ansikt etter kaoset under regjeringstiden til Richard Nixon og hans etterfølger Gerald Ford. Medlemmer av kommisjonen tok over nøkkelstillinger i Carter-administrasjonen. Brzezinski ble rådgiver for nasjonal sikkerhet, og utøvde en dominerende innflytelse over amerikansk utenrikspolitikk.

Det var i denne stillingen at Brzezinski forfattet en av de største forbrytelsene som ble utført av amerikansk imperialisme i det 20. århundre: starten på krigen i Afghanistan, som har fortsatt å herje landet til den dag i dag.

I sin nekrolog av Brzezinski medga New York Times at «hans ubøyelige hat til Sovjetunionen» hadde plassert ham «til høyre for mange republikanere, inkludert Kissinger og president Richard M. Nixon.» Avisen legger til at under Carter, ledet han amerikansk politikk med sikte på å «motvirke sovjetisk ekspansjonisme for enhver pris … [med både gode og dårlige resultat].» Som et eksempel står det: «Han ga milliarder i militær hjelp til militante islamister som bekjempet de sovjetiske invasjonstroppene i Afghanistan.»

Dette er en bevisst forvrengning av den reelle rollen som USA, deres militære og CIA spilte i Afghanistan under Brzezinski sin ledelse.

Brzezinski medga i et intervju med det franske nyhetsmagasinet Le Nouvel Observateur i januar 1998 at han begynte en politikk der CIA ga skjult skjult støtte til Mujahedin i juli 1978 – seks måneder før sovjetiske tropper intervenerte i Afghanistan – med det uttalte målet om å trekke Sovjetunionen inn i en svekkende krig.

På spørsmålet om han angret på denne politikken, gitt katastrofen som ble sluppet løs på Afghanistan og den etterfølgende veksten av islamistiske terroristgrupper som Al-Qaida, svarte Brzezinski:

«Beklager hva da? Den hemmelige operasjonen var en utmerket idé. Det sørget for å trekke russerne inn i den afghanske fella, og du vil at jeg skal angre på det? Dagen da sovjetene offisielt krysset grensen, skrev jeg til president Carter: Vi har nå muligheten til å gi Sovjetunionen deres Vietnamkrig. Faktisk, i nesten 10 år, måtte Moskva fortsette en krig som ikke kunne vinnes av regjeringen, en konflikt som førte til demoraliseringen og det endelige oppbruddet av det sovjetiske imperiet.»

Da han ble spurt om han angret CIAs samarbeid med og bevæpning av islamistiske ekstremister, blant annet Al-Qaida, for å skape krigen i Afghanistan, reagerte Brzezinski med forakt: «Hva er viktigst for verdenshistorien? Taliban eller sammenbruddet av det sovjetiske imperiet? Noen sinte muslimer eller frigjøringen av Sentral-Europa og slutten på den kalde krigen?»

I de fire tiårene av nesten uavbrutt kamper som stammer fra Brzezinskis «gode ide» – med nesten 9000 amerikanske tropper fortsatt i landet og planer om atter en opptrapping – har over 2 millioner afghanere har mistet livet og millioner flere har blitt omgjort til flyktninger.

I etterkant av at det stalinistiske byråkratiet i Moskva formelt oppløste Sovjetunionen i desember 1991, forandret Brzezinski fokus. Fra sin langvarige besatte fiendtlighet mot Sovjetunionen, gjaldt nå en strategi for å hevde ubestridt amerikanske hegemoni over Eurasia.

Han var en av de mer innflytelsesrike imperialistiske strategene som skape en strategi for å forsøke å kompensere for den langsiktige tilbakegangen i den amerikanske kapitalismens posisjon i verden, ved å benytte seg av Washingtons ubestridte militære overlegenhet. Denne politikken førte til uendelige kriger i Midtøsten og Sentral-Asia. Målet for disse var å hevde ubestridt amerikansk dominans i regionene som inneholder størstedelen av verdens olje- og naturgassreserver.

I en artikkel publisert i Foreign Affairs, september-oktober 1997, hevdet Brzezinski:

«Eurasia er det avgjørende superkontinentet i verden. En makt som dominerer Eurasia ville utøve avgjørende innflytelse over to av verdens tre mest økonomisk produktive regioner, Vest-Europa og Øst-Asia. Et blikk på kartet viser også at et land som dominerer i Eurasia, nesten automatisk vil kontrollere Midtøsten og Afrika. Mens Eurasia nå er det avgjørende geopolitiske sjakkbrettet, er det ikke lenger nok å lage en politikk for Europa og en annen for Asia. Hva som skjer med fordelingen av makt på den eurasiske landmassen vil være avgjørende for USAs globale forrang og historiske arv … I en urolig Eurasia er den umiddelbare oppgaven å sikre at ingen stat eller kombinasjon av stater skaffer seg muligheten til å utvise USA eller til og med redusere USAs avgjørende rolle.»

Ved å utvide denne teorien i sin bok Det store sjakkbrettet, uttrykte Brzezinski sin bekymring over det største hindret for at Washington kunne prøve å utføre et slikt aggressivt forsøk på hegemoni: det store flertallet av det amerikanske folket var fiendtlig innstilt i krig. Han skrev:

«Amerika er for demokratisk hjemme for å være autokratisk i utlandet. Dette begrenser bruken av USAs makt, spesielt vår evne til militære trusler. Aldri før har et populistisk demokrati oppnådd internasjonal overherredømme. Men jakten på makt er ikke et mål som er populært, unntatt i forhold til en plutselig trussel eller utfordring for allmennhetens følelse av at alt står bra til innenlands. Den økonomiske selvfornektelsen (det vil si forsvarsutgifter) og de menneskelige ofrene (tap selv blant profesjonelle soldater) som kreves i forsøket, passer dårlig overens med demokratiske instinkter. Demokrati er uforenelig med imperial mobilisering.»

[The Grand Chessboard, Basic Books, s. 35-36].

Fire år senere, den 11. september 2001, ble den plutselige trusselen eller utfordringen mot folks følelse av at alt står bra til innenlands, som den tidligere sikkerhetsrådgiveren anså som en nødvendig forutsetning for å starte en global kampanje for amerikansk militarisme, servert på et fat av nettopp de kreftene som han og CIA hadde fremmet i Afghanistan. Al-Qaida, med sine historiske bånd til amerikansk etterretning, tok på seg ansvaret for angrepene på New York City og Washington, som ble utført av enkeltpersoner som var i stand til å bevege seg bemerkelsesverdig uhindret inn og ut av USA.

Brzezinski var en kraftig motstander av revolusjon, sosialisme og enhver utfordring mot det eksisterende kapitalistiske systemet fra venstre. I 1968 skrev han i New Republic om masseprotestene mot Vietnamkrigen, at elevene burde forhindres i å protestere ved å sperre dem inne, Han la til at hvis «lederskapet for protestene ikke kunne fysisk likvideres, så burde de i det minste utvises fra landet.»

I de senere årene, spesielt i kjølvannet av det globale kapitalistiske finanssystemets nedsmelting i 2008, har Brzezinski flere ganger advart om den «økende risikoen for klassehat» og faren for radikalisering blant unge mennesker under forhold av et uholdbar nivå av sosial ulikhet .

I sin bok fra 2012 Strategic Vision: Amerika og krisen av global makt, skrev han: «Befolkningsgrupper av unge voksne … er spesielt eksplosive i kombinasjon med revolusjonen i kommunikasjonsteknologi …»Ofte utdannet men arbeidsledige» etterlater «deres påfølgende frustrasjon og fremmedgjøring « dem «utsatt for ideologisk agitasjon og revolusjonerende mobilisering.»

I et tv-intervju samme år advarte han om at en voksende «følelse av sosial urettferdighet kan være forferdelig demoraliserende og i det lange løp, politisk veldig farlig.»

Mens han var i stand til å oppfatte denne faren og komme med advarsler, var Brzezinski ikke mer i stand enn noen annen representant for USAs kapitalistiske styrende establishment å tilby et rasjonelt, enn si progressivt, svar på de stigende sosiale- og klasse-konfliktene som skaper trusselen om revolusjon.

 

Reklamer

Én kommentar

Kommentarer er stengt.