Britiske myndigheter har hatt forbindelser til Manchester-terroristene i flere tiår

Britiske styresmakter har i flere tiår vært et fristed for terroristene knyttet til udåden i Manchester. Den libyske islamsk kampgruppe (LIFG), som er forbudt i Storbritannia, har en stor tilstedeværelse i Manchester-området og er nå knyttet til den nylige eksplosjonen.

Ikke bare Storbritannia, men også USA har hatt forbindelser til disse gruppene i lang tid. Her senator John McCain med Blehaj.

Av Tony Cartalucci/ LD

Den mistenkte i det siste terrorangrepet i Manchester, som drepte 22 og skadet mange flere, er tidligere kjent for britiske sikkerhets- og etterretningsorganer. Det var allerede mistanker om dette, siden i nesten alle de siste terrorangrepene som har blitt utført i Europa, inkludert både i Frankrike og Belgia, var dette tilfelle.

The Telegraph i artikkelen, «Salman Abedi utpekt som selvmordsbomberen i Manchester – det vi vet om ham«, rapportere:

Salman Abedi, 22, som angivelig var kjent for sikkerhetstjenestene, antas å ha kommet hjem fra Libya så nylig som denne uken.

Tidlige rapporter forsøkte å lage en fortelling fokusert på en «ensom ulv» som organiserte og utførte udåden selv. Men typen av improvisert bombe og detaljene i angrepet, viser at dette sikkert var en operasjon utført av noen som enten hadde militant erfaring gjennom direkte kontakt med en terrororganisasjon, eller som ble veiledet av en terrororganisasjon med lang erfaring.

Et blomstrende terroristsamfunn midt i Manchester

Den samme artikkelen innrømmet også:

En gruppe Gaddafi-dissidenter, som var medlemmer av den forbudte Libyske islamske kampgruppen (LIFG), bodde i nærheten av Abedi i Whalley Range.

Blandt dem var Abd al-Baset Azzouz, en firebarnsfar fra Manchester, som forlot Storbritannia for å lede et terroristnettverk i Libya veiledet av Ayman al-Zawahiri, Osama bin Ladens etterfølger som leder av al-Qaida.

Azzouz, 48, en bombeekspert, var anklaget for å lede et al-Qaida-nettverk i Øst-Libya. The Telegraph rapporterte i 2014 at Azzouz hadde 200 til 300 militante under sin kontroll og var ekspert på laging av bomber.

Et annet medlem av det libyske samfunnet i Manchester, Salah Aboaoba, fortalte Channel 4-nyhetene i 2011 at han hadde vært innsamler for LIFG mens han var i byen. Aboaoba hevdet han hadde samlet inn midler i Didsbury-moskeen, den samme moskeen der Abedi var medlem.

Dermed eksisterer massevis av den nødvendige ekspertisen for det siste Manchester-angrepet hos medlemmene av Libyas islamske kampgruppe (LIFG) som bor i området.

LIFG er faktisk en forbudt terroristgruppe som er oppført som sådan av Storbritannias styresmakter i 2005, og fremdeles vises på listen over «Forbudte terroristgrupper eller organisasjoner«, som finnes på regjeringens egen hjemmeside.

Den vedlagte offisielle listen (PDF) sier direkte om LIFG:

LIFG forsøker å erstatte det nåværende libyske regimet med en ekstrem islamsk stat. Gruppen er også en del av den bredere globale islamistiske ekstremistiske bevegelsen, som inspirert av Al Qaida. Gruppen har utført flere operasjoner i Libya, inkludert et forsøk på å drepe Muammar Gaddafi i 1996.

Så ifølge The Telegraph, finnes det et blomstrende samfunn av folk som offisielt er kategorisert som terrorister, med styresmaktenes viten, midt blandt den britiske befolkningen, uten noen innblanding fra britiske styresmaker eller sikkerhets- eller etterretningsorganer. Disse medlemmene reiser regelmessig utenlands og deltar i væpnete konflikter og terroristaktiviteter, før de tilsynelatende vender hjem – ikke bare uten å bli fengslet, men tilsynelatende også uten å være nøye overvåket.

LIFG vises også på den amerikanske utenriksdepartementets liste over utenlandske terrororganisasjoner. Utrolig nok, vises den under en seksjon med tittelen «Utenlandske terroristorganisasjoner tatt av listen», og antyder at den ble fjernet så nylig som 2015.

Et annet sted på utenriksdepartementets nettsted ligger en rapport fra 2012, der LIFG er beskrevet:

Den 3. november 2007 kunngjorde [Al Qaeda (AQ)] lederen Ayman al-Zawahiri en formell sammenslåing mellom AQ og LIFG. Men den 3. juli 2009 kom LIFG-medlemmer i Storbritannia med en uttalelse som formelt avviste enhver tilknytning til AQ.

Rapporten nevner også LIFGs rolle i den NATO-ledede operasjonen for regimeendring i Libya i 2011:

I begynnelsen av 2011, i kjølvannet av den libyske revolusjonen og Gaddafis fall, opprettet medlemmer av LIFG en etterfølgergruppe, Den libyske islamske bevegelsen for forandring (LIMC), og ble en av mange opprørsgrupper samlet i paraplyorganisasjonen Det midlertidige overgangrådet (TNC). Tidligere emir og leder av LIMC, Abdel Hakim Bil-Hajj, ble utnevnt til den libyske overgangrådets militærkommandør i Tripoli under de libyske opprørene, og har nektet enhver forbindelse mellom sin gruppe og AQ.

Utrolig men sant: en mann som bokstavelig talt var en høytstående al-Qaida-tilknyttet leder, ble leder for regimet som ble gitt makten av amerikanske militære operasjoner – som inkluderte britiske styrker.

Ikke bare dette, men fremtredende amerikanske politikere reiste til og med til Libya for personlig å tilby støtte til Bil-Hajj (også stavet Belhaj). I et beryktet bilde, kan vi se den amerikanske senatoren John McCain trykke hånden og tilby en gave til terroristlederen, i kjølvannet av den libyske regjeringens sammenbrudd.

Den amerikanske utenriksdepartementets rapport om LIFG avsluttes med informasjon om gruppens «operasjonsområde»:

Siden slutten av 1990-tallet har mange medlemmer flyktet til Sørvest-Asia og europeiske land, særlig til Storbritannia.

For innbyggerne i Manchester, synes den britiske regjeringen absolutt ikke ha informert dem om trusselen som åpenlyst bor midt blandt dem. Den britiske befolkningen er splittet og distrahert med en mer generell spenningens strategi fokusert på islam, muslimer og islamofobi. Samtidig overser befolkningen den helt åpenbare trusselen fra amerikansk- og britisk-godkjente terrorister som bor og virker i det britiske samfunnet.
Men – for britiske etterretningsorganer – er det lite sannsynlig at en slik åpenbar sikkerhetstrussel bare var «oversett.» At ekstremistene blomstrer i britiske lokalsamfunn uten at staten bryr seg, tyder på medvirkning, ikke inkompetanse.

Terroristene i LIFG er USAs og Storbritannias medhjelpere

The Guardian i en artikkel fra 2011 med tittelen, «Den libyske islamske kampgruppen – fra al-Qaida til den arabiske våren» sier:

Den britiske etterretnings- og sikkerhetstjenestenes interesser i Libya var i 20 år fokusert på den libyske islamske kampgruppen (LIFG); om den kjempet mot Muammar Gaddafi og jobbet med al-Qaida, der den senere avsto fra sitt gamle jihadistiske verdenssyn – eller deltok i det væpnede opprøret som nå har styrtet regimet.

Artikkelen er i virkeligheten ikke noe annet enn et forsøk på å skildre en organisasjon på den offisielle lisen over terrorister som «reformert». Dette er et forsøk på å forvirre den økte offentlige bevisstheten om den sanne naturen av de amerikansk- og britisk-støttede «opprørerne» i Libya.

LIFG-medlemmer drev ikke bare med å bistå de amerikanske og britiske regjeringene i operasjonen for å styrte den libyske regjeringen i 2011. De dro også – med vestlige våpen og penger – til NATO-medlemmet Tyrkia, hvorfra de utførte en invasjon av Nord-Syria.

The Telegraph skriver, i en artikkel fra 2011 med tittelen «Ledende libysk islamist møtte motstandsgruppen Den frie syriske armé»:

Abdulhakim Belhadj, leder for militærrådet Tripoli og tidligere lederen av Den libyske islamske kampgruppen, møttes med ledere fra Den frie syriske arme i Istanbul og på grensen til Tyrkia, sa en militær tjenestemann som arbeider med Belhadj. «Mustafa Abdul Jalil (den midlertidige libyske presidenten) sendte ham dit.»

Artikkelen sier videre:

Møtene kom som et tegn på de økende båndene mellom Libyas nydannede regjering og den syriske opposisjonen. Daily Telegraph avslørte lørdag at de nye libyske myndighetene hadde tilbudt penger og våpen til det voksende opprøret mot Bashar al-Assad.

Belhaj diskuterte også å sende libyske krigere for å trene soldater, sa kilden. Etter å ha styrtet en diktator, er triumferende unge menn, fremdeles fylt med revolusjonerende glød, ivrig etter å styrte den neste. Kommandørene av væpnede gjenger som fortsatt reker rundt i Tripolis gater, sa i går at «hundrevis» av krigere ønsket å føre krig mot Assad-regimet.

Atter en gang avsløres det beleilige skjæringspunktet mellom terrorister og amerikansk/britiske interesser – denne gangen i forsøket på regimeendring i Syria i kjølvannet av den vellykkete regimeendringen i Libya støttet av USA/Storbritannia

Noe som bekrefter at disse planene om å sende libyske ekstremister for å kjempe i Syria, ble til slutt bevist av en artikkel fra CNN, «Libya-opprørere flytter seg til den syriske slagmarken«:

Under ledelsen av en av Libyas mest kjente opprørkommandører, Al-Mahdi al-Harati, har mer enn 30 libyske krigere gått inn i Syria for å støtte opprørerne fra Den frie syriske arme i deres krig mot president Bashar al-Assads regime.

Al Haratis hær av libyske terrorister vokste til hundrevis, muligens tusenvis av krigere, og slo seg senere sammen med andre syriske militante grupper, inkludert Al Qaidas syriske underavdeling – Jabhat Al Nusra. I Libya har LIFG-krigere splittet seg i ulike fraksjoner som kriger mot hverandre, blant annet grupper med forbindelse til Al Qaida og Den islamske staten.

Når disse terroristene forlater Syria og dra hjem, drar de som stammer fra LIFG hovedsakelig tilbake til Storbritannia, der de har vært kjent av amerikanske og britiske sikkerhets- og etterretningsorganisasjoner i mange år. Med dem, bringer de tilbake den tekniske kunnskapen og erfaringene som trengs for å kunne utføre forferdelige angrep som den nylige udåden i Manchester.

Dette er terrorisme som følger som et direkte resultat av britisk utenriks- og innenrikspolitikk – som støtter terrorister i utlandet og med vilje nekter å demontere deres nettverk hjemme. Samtidig mater de kjempere og ressurser til den amerikanske og britiske krigen, utkjempet med stråmenn, som fortsatt raser i Syria.

Britiske styresmaker er direkte ansvarlig for det siste bombeangrepet i Manchester. De hadde forkunnskap om at LIFG eksisterte og sannsynligvis drev sin virksomhet innenfor britisk territorium. De ikke bare unnlot å handle, men synes å ha aktivt hjulpet dette samfunnet av ekstremister for sine egen geopolitiske og innenrikspolitiske planer.

Den nylige eksplosjonen vil bare styrke den usofistikerte fortellingen med det uriktige valget mellom «toleranse eller hat» som har grepet det britiske samfunnet. Den bommer fullstendig, siden virkeligheten er statlig sanksjonert terrorisme som bli utført både i utlandet og mot sitt eget folk – ikke for ideologiske eller religiøse formål – men kun for jakten på geopolitisk hegemoni.

At USA og Storbritannia bruker terrorister for å fremskynde sine respektive geopolitiske mål, bør ikke komme som en overraskelse – spesielt når det gjelder LIFG – siden organisasjonen selv er en forgrening fra Washingtons leiesoldater som ble brukt mot sovjeterne i Afghanistan i 1980-årene.

Det som er overraskende er at den vestlige befolkningen fortsetter å reagere følelsesmessig på hvert terrorangrep individuelt, i stedet for å rasjonelt se på det mye større bildet og mønsteret. Og inntil den vestlige offentligheten ser det større bildet og mønsteret, vil frykt, urettferdighet, mord og kaos fortsette å dominere alles liv og fremtid.

(All vektlegging i artikkelen er fra TC)


Tony Cartalucci er en uavhengig geopolitisk analytiker basert i Bangkok.

 

Reklamer