Italia – hangarskipet i Imperiets tjeneste

Italia har undertegnet ikkespredningsavtalen, men har dusinvis av kjernefysiske stridshoder eid av USA og NATO på sitt territorium. Den italienske grunnloven gir avkall på krig, men landet er vert for amerikanske baser som brukes til oppdrag i andre nasjoner. Italia – et NATO-hangarskip i USA tjeneste.

Tatjana Santi/ Sputnik

Kan man si man er en suveren og uavhengig nasjon hvis man er vert for utenlandske militærbaser, komplett med kjernefysiske stridshoder? Lite er kjent om de amerikanske basene som finnes spredt over hele det italienske territoriet. Bilaterale militære avtaler mellom USA og Italia er fortsatt hemmelige, og de eneste tilgjengelige kildene er amerikanske. Fra den italienske regjeringens side, hersker stillhet.

Den italienske befolkningen, fra Sicilia til Sardinia og opp til Vicenza, er lei av NATOs militære nærvær på sitt territorium. Blant annet, er basene ofte knyttet til risikoer for miljøet og innbyggernes helse. Vil innbyggerne bli hørt, eller vil alt om de amerikanske basene fortsette å være et tabu? Sputnik har snakket med Fabrizio Di Ernesto, journalist og essayist, forfatter av boken «Hangarskipet Italia. Seksti år med NATO i vårt land.»

Fabrizio, kan Italia betraktes som uavhengig i utenriks- og forsvarspolitikk hvis man betrakter USAs og NATOs baser på hennes territorium?

Italia er et land med sterkt begrenset suverenitet på grunn av tilstedeværelsen av USAs og NATOS militærbaser. I tillegg kommer Italias NATO-medlemskap, som innebærer at militærpolitikken er helt underdanig mot Atlanterhavsalliansen. Et slående eksempel så vi i 2011, angående Libya: Italia hadde inngått en avtale som sa at man ikke skulle utføre angripe mot Libya fra våre baser, men jagerflyene som bombet Libya dro fra NATO-basen Gioia del Colle. Italia har vist at vi ikke har noen bevegelsesfrihet.

Det er mange steder i Italia, fra Niscemi i sør opp til Vicenza i nord og på Sardinia, der befolkningen er lei av denne «militære okkupasjonen». Tar den italienske regjeringen hensikt til befolkningens stemme?

Dessverre ikke. Her jeg ønsker å sitere et annet eksempel. I oktober 2008, diskuterte man muligheten for å bygge en ny base i Vicenza, i tillegg til Ederle. Ordføreren, som var fra sentrum/venstre, var sterkt imot dette nye militære anlegget og foreslo en rådgivende folkeavstemning, fordi den italienske grunnloven ikke tillater bindende folkeavstemninger om militære spørsmål. Spørsmålet var, ‘Vil du at lokalmyndighetene i Vicenza skal erverve området der basen skal bygges, for å gjøre det tilgjengelig for borgerne?’

Et par dager før, la Statsrådet ned veto mot folkeavstemningen. De sa at ettersom spørsmålet ble stilt, ville det ha definitivt vunnet et ja-flertall, og derfor var det nytteløst å lage en folkeavstemning. Til slutt ble basen bygget, og det har kommet amerikanske soldater dit. De var tidligere stasjonert i Tyskland.

Angående NATO-baser i ulike deler av Italia er det også en bekymring over situasjonen fra et miljø- og helseperspektiv.

I Niscemi i Sicilia er det allerede bygget og i drift en av de fire antennene for MUOS, et militært satellittkommunikasjonssystem basert på kun fire antenner plassert rundt om i verden: i Niscemi, i Australia, i Virginia og også på Hawaii. Disse antennene tillater alle NATOs og USAs militære styrker å kommunisere med hverandre. Siden det bare er fire antenner rundt om i verden, kan vi forestille oss hvor kraftige disse instrumentene er, som mottar og sender signaler. Flere universiteter har rapportert en økt risiko for kreft relatert til radiobølger, men systemet ble likevel bygget. Dessverre er vår politiske klasse helt avhengig av Washington, og hvis de på den ene siden sier noe til innbyggerne, gjør de på den andre siden hva Washington ønsker.

Faktisk, da Black Hawk [dronene] fra AGS ankom Sigonella på Sicilia, skrøt daværende forsvarsminister La Russa av dette resultatet. Han beskrev det som historisk, fordi Sigonella var planlagt, med andre baser utenfor Italia, å være hjembase disse førerløse flyene.

Italienske borgere bør ha rett til å vite bivirkninger og risikoer knyttet til amerikanske og NATO-baser, og bør ha rett til å vite mer, ikke sant?

Selvfølgelig. Et annet aspekt som er lite kjent, er at Italia, til tross for å ha undertegnet ikkespredningsavtalen, er hjembase for amerikanske kjernefysiske stridshoder i Aviano og Ghedi. Dette har aldri blitt bekreftet av italienske styresmakter, men USAs tidligere president Bill Clinton sa dette rolig i et intervju i 2005, og ingen ble sjokkert. Vi er vert for cirka 70 atombomber i et land som har gjentatte ganger har stemt nei i folkeavstemninger om atomkraft og som signerte ikke-spredningsavtalen. Det er paradoksalt.

De eneste tilgjengelige kildene om baser i Italia er amerikanske. Tror du den dagen vil komme da de bilaterale avtaler mellom USA og Italia om de militære basene vil bli nedgradert?

Noen dokumenter ble nedgradert etter massakren i Cermis, da en amerikansk pilot kuttet en taubane og drepte omtrent tjue mennesker, ikke bare italienerne. I teorien skulle rettsaken ha funnet sted i Italia, men piloten ble stilt for retten i USA, nettopp fordi disse avtalene tillater de militære, hvis de begår en forbrytelse, å bli stilt for retten i USA og ikke i det landet der de begår forbrytelsen. Regjeringen D’Alema ble tvunget til å avgradere denne delen av avtalene.

Når det gjelder kildene, må vi gi ros til USA, fordi de tilbyr maksimal åpenhet. Bare skriv inn en søkemotor «base structure report» og du finner alle Pentagons budsjetter, hvor mye de bruker på hver base, hvor mange soldater er til stede i hvert enkelt anlegg og hvor mange sivilt personell er stasjonert der.

Vi må også være i stand til å lese disse dataene. Hvis vi sammenligner dagens rapporter med de fra 2-3 år siden, kan vi se hvordan utgiftene reduseres fra base til base og soldatene overføres til andre baser. Vi kan til og med få svar på enkelte spørsmål om hvorfor de utfører disse kursendringene. I de senere årene har vi sett hvordan soldatene stadig blitt flyttet til den nordøstre delen av Italia, fordi det er nærmere Serbia, som NATO ikke har et særlig godt forhold med.

Tror du den italienske regjeringen er i stand til å ta skritt for å bli kvitt eller i det minste begrense økningen av baser og NATOs militære enheter på sitt territorium, eller snakker vi om science fiction?

Dessverre lærer historien oss at alle politikere som har prøvd å på en eller annen måte å gå mot amerikanske styresmakter, har endt opp tragisk. Tenk på Aldo Moro (1963-68, 1974-76), som ønsket å bringe kommunistene inn i regjeringen. Vi kan tenke på Craxi (1983-87), som gjorde opprør mot amerikanske soldater i basen Sigonella, og kort tid etter det ble sparket ut fra det italienske politiske liv med skandalen «Rene hender». Vi kan tenke på Mattei,(†1962) som med sin økonomiske energipolitikk truet med å sette kjepper i hjulene til ‘De syv søstre’ (de syv største oljeselskapene Shell, Exxon, BP osv.)

Jeg tror ikke at dagens italienske politiske klasse er i stand til å motsette seg disse basene, som er blant annet betalt nesten utelukkende av USA. Hvis vi tenker på at Italia betaler i form av finansiering til NATO, er det også mange politikere som presser på for å gi mere midler til Atlanterhavsalliansen. Flere ønsker å betaler flere av regningene for disse overnasjonale strukturene. Vi forstår at det ikke finnes en vilje til å endre kurs.

Advertisements