Aleppo: gjenforent men vansiret

Noria syria 3.jpg

 

Av Christian Chestnot

(ordforklaring noria = vannhjul, rais = leder, umm = ‘mor’/eldre kvinne, souk=marked)

De var bastioner for opposisjonen mot Bashar al-Assads regime i 2012. Nå er distriktene i byen Aleppo tilbake i det syriske regimets favn, siden 22. desember 2016. Men arrene fra borgerkrigen er overalt. Det vil ta tid før den gamle økonomiske hovedstaden stiger opp fra asken.

For å komme frem til Aleppo, må du ta en omvei som snor seg gjennom ørkenen. Den viktigste motorveien som forbinder hovedstaden Damaskus til denne nordlige byen brukes ikke lenger, fordi den krysser opprørsområder. Hver dag, kjører hundrevis av lastebiler denne farlige «hellige veien» for regimet til Bashar al-Assad, rundt og rundt som et noria. Dette sikrer kontroll over det «nyttige Syria,» den økonomisk aktive delen. På begge sider av veien, sørger en rekke festninger og militære kontrollposter for sikkerheten. Hver dag ved daggry, inspiserer mineryddere veikanten på jakt etter sprenglegemer.

En vansiret by

Siden 22. desember, er Aleppo gjenforent. Væpnede grupper som holdt den østlige delen fikk lov til å evakuere under oppsyn av russerne. Byen, som før krigen utgjorde 40% av den syriske økonomien, våknet opp vansiret etter fem år med kamper. Det historiske sentrum, bygget rundt soukene (markedene), citadellet og Umayyad-moskeen, har lidd mye. «Det er som om et jordskjelv har rammet vår arv», sier Helen Kilo bittert. Hun er sivilingeniør ved Instituttet for kulturminner.

Skadene var forferdelige: 30% av det historiske bysentrum ble rasert eller ødelagt, nesten 30% er skadet og 40% overlevde kampene nesten inntakt.

I gatene, er det portretter av Bashar al-Assad overalt. Den syriske rais (lederen) vises i dress og slips, i militære klær eller i selskap med Vladimir Putin. Propagandaslagord proklamerer at «Bashar er motstandens grunnsøyle!»

I den vestlige delen, virker alt normalt. Bydelene har lidd under mindre bombardement enn øst. De dunkende generatorene minner på om at elektrisitetsnettet ikke lenger virker, så vel som vannledningene. Ett hundretalls brønner har blitt boret for å forsyne folk som står i kø med bøtter og jerrykanner. UNICEF distribuerer klortabletter for å rense vann. «Folk driver sakte tilbake», sier Laurène Bakalian, en bankansatt som ikke ønsket å forlate Aleppo til tross for kampene. «Det var flere raketter som rammet oss. I banken, har kundene kommet tilbake fra Libanon for å ta ta en titt på kontoene sine. De kommer tilbake til sin butikk eller fabrikk.»

Tilbakevendingen av de som flyktet

I de gamle distriktene i Øst-Aleppo som ble holdt av opprørerne, er skaden betydelig. Under bombingen, flyktet innbyggere i hopetall til Tyrkia og naboprovinsen Idlib. Ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) har 100.000 personer dratt tilbake til sine hjem siden gjenforeningen av byen, selv om bygningene er skadet. I Hanano, for eksempel, et stor tettbefolket område, er humanitær hjelp organisert. Mobile feltkjøkken deler ut gratis falafel-smørbrød, en slags frityrstekte kaker laget av kikerter. Det er Iran som betaler. Den syriske versjonen av ‘veien til hjertet går gjennom magen’.

Den syriske Røde Halvmåne, for sin del, deler ut telefonkort og små solcelleladere som folk kan installere på sine vinduer: de gir nok strøm til en lyspære og et laptop-batteri. «Uten denne støtten, kunne vi ikke overleve. Min mann er maler, men det er ingen jobb å få,» sa Umm Jomaa, en lokal innbygger. Noen gateselgere har slått seg ned på fortau og tilbyr frukt og grønnsaker, kaker og sko. Livet fortsetter.

Russerne tilstede, men diskret i bakgrunnen.

Et mobilt sykehus drevet av den russiske hæren reiser gjennom de østlige bydelene. I byen, er Putins soldater diskret men defintivt til stede i enkelte politistasjoner, for å lette tilbakevendingen til fred. Det russiske militære er også mineryddere, fordi byen er full av granater og udetonerte eksplosiver, som fortsatt krever ofre, særlig hos barn, som forveksler dem med leker.

Industriområdene i Aleppo ble plyndret og ødelagt under kampene. Men al-Arqoub, det eldste i byen, stoppet nesten aldri sin virksomhet. Samih Kokh er eier av et spinneri. Taket på kontoret hans kollapset på grunn av en rakett. «Til tross for farene», sier han, «ønsker jeg å bo i landet mitt. Hvis jeg skal dø, så skal det skje her. Min åtte ansatte sluttet, de fleste dro til Tyrkia. Jeg jobber alene med min sønn.» Som Samih Kokh, som overlevde krigens helvete, er innbyggerne i Aleppo klar over at det verste er bak dem.


Christian Chesnot er fransk journalist med Midtøsten som spesialområde.


http://www.les-crises.fr/syrie-alep-reunifiee-mais-exsangue-par-christian-chesnot/

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s