Falske nyheter og kollektive falske minner

Av Tortilla con Sal/ TeleSUR

Det ligger en tydelig realitet bak for vestlige mediers åpenbare rolle: De er den styrende elitens kulturelle og psykologiske krigførende spydspiss, både mot sine egne folk og folk i majoriteten av verden. De vestlige maktelitene kan ikke lenger fritt la majoritets-verdenen betale regningen for sitt eget lands velstand og demokrati. De har alltid forsvart sin globale makt og kontroll over globale ressurser gjennom militær og økonomisk aggresjon i utlandet. Nå intensiverer de undertrykkelsen av sivile og økonomiske rettigheter hjemme.

I den globale sammenhengen, har psykologisk krigføring uforholdsmessig stor betydning. Den er et middel for å få befolkninger til å godkjenne militær aggresjon i utlandet og begrensning av sivile og økonomiske rettigheter hjemme. I løpet av de siste femti årene, har den militære utviklingen i psykologi og samfunnsvitenskap gått fra «hjernevasking» og «styring av oppfatninger«, gjennom det som tidligere ble kalt lavintensiv krigføring, til det mange kaller ‘fjerde generasjons krigføring‘.

Siden andre verdenskrig, har film- og fjernsyns-industrien i USA og allierte land vært grunnleggende komponenter i vestlig kulturell og psykologisk krigføring. Internett-monopol som Google og Facebook har forsterket kraften og rekkevidden av vestlig massekultur i enorm grad. De elitene som styrer disse selskapene, kontrollerer tilbud og etterspørsel av informasjon på en internasjonal industriell skala. Sammen med sine regjeringers globale overvåkings- og etterretningsapparat, former de også hvordan denne informasjonen blir brukt.

Denne konsentrasjonen og kontrollen over spredningen av intellektuell produksjon og kultur, sikrer en permanent informasjonsstrøm som uendelig hevder og bekrefter synspunktene og verdiene til de imperialistiske vestlige styrende elitene og deres stater. Deres konstante globale kulturelle og psykologiske krigføring har utviklet seg så langt at den arbeider via uendelige tilbakemeldingsløkker. Løkkene trenger nesten ingen hjelp for å fortsette på egen hånd.

Ved hjelp av en ubarmhjertig strøm av antydninger, falske bekreftelser og systematisk utelatelse, konstruerer Vestens system for desinformasjon og intellektuell produksjon det som kalles kollektive falske minner.

Over tid, manipulerer denne ubønnhørlige kulturelle propagandaen og psykologiske krigføringen folks fantasi. Den lager falske minner og oppfatninger som er immune mot rasjonell analyse. Over en periode på flere tiår, etablerer denne prosessen en allment akseptert forståelse som bekrefter og forankrer et helt system av falske overbevisninger.

Virkningen av dette er er at ingen, uansett hvor mange faktiske tilbakevisninger og avsløringer de kommer med, kan slette dette inntrykket. Det tydeligste eksempelet på dette er hvordan avsløringen av USAs og Storbritannias løgner i krigen mot Irak ikke har utgjort noen forskjell. De vestlige elitene og deres psykologiske krigføringmaskiner bare fortsetter å skape neste store løgn. De bruker alltid samme teknikker: stadige antydninger, falske bekreftelser og systematisk utelatelse.

Angående Nord-Korea, er for eksempel den store utelatelsen at Nord-Korea er og har vært utsatt for en permanent militær trussel fra USA. Dette involverer at hundretusenvis av amerikanske og allierte militærpersonell flere ganger om året mobiliserer på landets grenser, og stadige trusler om atomangrep helt siden Koreakrigen.

For Iran, er det store utelatelsen at det revolusjonære Iran har vært en styrke for relativt progressiv endring i regionen siden 1979. Det har utfordret føydale tyrannier alliert med Vesten, og Israels folkemorderiske okkupasjon av Palestina.

I nesten 60 år, har den store utelatelsen i dekningen av Cubas revolusjon vært suksessen – mot alle odds – av dets politiske system og dets store sosiale, vitenskapelige og kulturelle prestasjoner anerkjent og beundret rundt om i verden, til tross for den permanente ulovlige amerikanske blokaden.

Den falske bekreftelsen av silhuettmonstre, skapt av disse systematiske utelatelsene, blir bekreftet via velbrukte uendelige tilbakemeldingsløkker. For eksempel, i Latin-Amerika, vil den regionale høyrefløyen spre en usannhet som deretter gjentas som sann av de vestlige nyhetene og underholdningsmediene. Den regionale høyrefløyen tar så denne vestlige gjentagelsen av sin egen usannhet som bevis for sannhet, som deretter igjen blir resirkulert. I Latin-Amerika, siden århundreskiftet, har Venezuela vært offeret med høyest profil. Men alle regionens progressive regjeringer og politiske bevegelser har vært målet i større eller mindre grad. Alt er i bunn og grunn beregnet på å manipulere og forme folks fantasi og minner, både i regionen og resten av verden.

Akkurat nå skjer den regionale kampen intensivt i Venezuela. Vestlig mediedekning av det ferskeste kuppforsøket fra Venezuelas høyreopposisjon har forsøkt å etablere falske inntrykk som:

  • President Nicolas Maduro er en diktator (mens Nicolas Maduro er den legitimt valgte presidenten en regjering som samarbeider sammen med fire andre stats-instanser)
  • President Maduro brukte Høyesterett til å eliminere den lovgivende forsamlingen (faktisk innkalte president Maduro innkalte Det nasjonale sikkerhetsrådet som sikret en omgjøring av Høyesteretts avgjørelse angående nasjonalforsamlingen.)
  • Opposisjonen har overveldende støtte i folket (men meningsmålinger viser at de fleste i Venezuela avviser opposisjonens vold og opposisjonens politiske program.)
  • Regjeringen provoserer fram vold ved å angripe fredelige demonstranter (nettopp det omvendte er sant.)
  • Folk drept og skadet i volden er ofre for statlig vold (nesten alle de drepte og skadde har vært ofre for opposisjonens angrep.)
  • Å innkalle til en nasjonal grunnlovsforsamling er et statskupp (faktisk gjør den det venezuelanske folket i stand til å bestemme sitt eget lands fremtid.)
  • Den nasjonale grunnlovsforsamlingen er juksing til fordel for regjeringen (men hvis opposisjonen er så representativ som den hevder, da gir den dem muligheten til å ta makten legitimt.)

Til tross for at de er åpenbart usanne, har alle disse løgnene blitt rapportert som sanne, mens virkeligheten har blitt undertrykt. Et beryktet eksempel på denne prosessen var vestlige rapporter om opposisjonens angrepet på barnesykehuset i El Valle-distriktet i Caracas den 20. april. Rapporter i ledende vestlige nyhetsmedier unnlot å beskrive hvor terroriserende dette angrepet var, og i ett tilfelle forsøkte de å falskt begrunne evakueringen av sykehuset med politiets bruk av tåregass. Vestlig dekning av denne opprøret lignet altfor mye liknende dekning av massakren i Odessa den 2. mai 2014 i Ukraina, da politiet sto og så på mens nazi-gjengene tente fyr på en fagforeningsbygning, der 42 personer døde. I begge tilfellene, mislyktes de mest prestisjefulle liberale vestlige mediene å rapportere sannferdig om fascistiske terrorbanders aggresjon.

Akkurat nå bør prioriteten for alle som støtter progressiv endring i Latin-Amerika og Karibia være å støtte alle anstrengelser for en fredelig løsning på krisen i Venezuela. President Maduros oppfordring til en nasjonal forsamling for en ny grunnlov representerer det beste håpet for et fredelig utfall.

Det er nettopp derfor USAs styresmakter, Luis Almagro og hans team fra OAS og høyreorienterte latinamerikanske ledere, fra Mexicos president Peña Nieto til Argentinas Mauricio Macri, ønsker den skal mislykkes. Den regionale høyresiden vet at et flertall av mennesker i Venezuela uten tvil vil stemme for å forsvare fred og stabilitet og arven fra comandante Hugo Chávez.

For øyeblikket, er resultatet usikkert. Det eneste som er sikkert, er at vestlige medier vil fortsette å undertrykke fakta og rettferdiggjøre terroristvolden utført av Venezuelas minoritetsopposisjon.


Tortilla con Sal er et anti-imperialistisk kollektiv basert i Nicaragua. Det skriver informasjon i ulike medier om nasjonale, regionale og internasjonale saker.

Advertisements