Syriza-regjeringen i Hellas samtykker i ytterligere innstrammingstiltak


Av John Vassilopoulos / WSWS

En avtale om å gjennomføre ytterligere 3,6 milliarder euro i nedskjæringer har blitt oppnådd mellom regjeringen i Hellas, ledet av partiet Syriza, og tjenestemenn fra EU og Det internasjonale pengfondet.

Avtalen er den nyeste brutale delen av lånepakken på 86 milliarder euro som ble undertegnet av den greske regjeringen i august 2015. Mot at regjeringen forpliktet seg til ytterligere nøysomhet, gir EU den en delutbetaling på 7,5 milliarder euro, som trenges for å betale gjeld med betalingsfrist i juli.

Samtalene trakk ut over en periode på seks måneder, noe som økte spekulasjonen om at en avtale ikke ville bli nådd i tide for at Hellas kunne oppfylle sine forpliktelser. Landets samlede gjeldsbyrde ligger på rundt 300 milliarder euro, dvs. 179 prosent av BNP. En slik uenighet ville ha ført til en krise som ville lignet på krisen sommeren 2015. da landet nesten mislighold betalingene og bankene ble tvunget til å stenge.

Finansmarkedene reagerte positivt på den nye avtalen. Greske aksjer steg 3,1 prosent.

Da ha kunngjorde avtalen, forklarte Syrizas finansminister, Euclid Tsakalotos: «Forhandlingene er ferdige, med enighet om alle problemene.» Han la til: «Vi har nå en beslutning som den greske regjeringen vil bli kallet til å håndheve gjennom lover og avgjørelser.»

Hva Syriza nå vil «håndheve,» er ytterligere ødeleggende angrep på pensjoner, lønninger og arbeidstakernes rettigheter.

Pensjonene skal reduseres med opptil 18 prosent fra 2019, noe som påvirker at 1,1 millioner pensjonister som mottar mer enn 700 euro i måneden. Reduksjonene i pensjoner er verdt rundt 1,8 milliarder euro – rundt 1 prosent av BNP. For lavinntekts-pensjonister, er disse de høyeste kuttene siden den første innstramningspakken ble underskrevet i 2010.

Det har vært svimlende 23 reduksjoner i pensjonisters inntekter siden 2010, som har kuttet pensjoner med i gjennomsnitt 40 prosent. Ifølge pensjonistgruppen UPN, utgjør dette totalt 50 milliarder euro.

Da han snakket om kuttene, sa leder for UPN, Nikos Chatzopoulos: «Det er ikke bare kuttene i våre pensjoner, men også økningene i sosiale avgifter og beskatning som har redusert pensjonistens inntekter med mer enn 50 prosent … Det er folk som kan har ikke råd til å betale for medisinene sine. Vi har ikke lenger penger til å betale for strøm og telefonregninger.»

Den skattefrie terskelen reduseres fra 8636 euro til 5681, noe som vil gjøre mange lavinntekts-arbeidere og pensjonister skattepliktige. Tiltaket vil også ramme lavinntekts-pensjonister som tjener så lite som 500 euro i måneden. For de som er så vidt under den gjeldende terskelen, vil dette utgjøre et kutt på ca 650 euro i inntekten.

Reduksjonen av den skattefrie terskelen tilsvarer også 1 prosent av BNP og skal tre i kraft i 2020, forutsatt at de nåværende beregningene for budsjettoverskudd oppnås. Hvis ikke, vil de bli fremskyndet til 2019.

Ytterligere tiltak, verdt 450 millioner euro, skal tre i kraft neste år, inkludert 50 prosent kutt i oppvarminggodtgjørelsen, arbeidsledighetstrygden og en reduksjon i skattefradrag for medisinske kostnader. Det er også planer om å selge kullgruver og kullkraftverk eid av et statlig selskap (PPC), som tilsvarer omtrent 40 prosent av kapasiteten.

Sentralt i avtalen var en aksept av en stor del av IMFs krav til ytterligere angrep på arbeidstakerrettigheter. Mens IMFs krav om tillate arbeidsgiverne å utføre lockout ble holdt utenfor avtalen – for denne gang – rykket den et trinn nærmere opphevelse av lovgivningen mot vilkårlig masseoppsigelser. Selv om disse fortsatt er begrenset til 5 prosent av selskapets arbeidsstyrke – maksimalt 30 arbeidere i måneden – må de ikke forhåndsgodkjennes av økonomiministeren og Det øverste arbeidsrådet (ASE). Under den nye prosessen, vil ASE kun være i stand til å sjekke etterpå om alle lovens krav følges.

Avtalen inkluderer også en forpliktelse til å innføre lovgivning mot streiker, inkludert en rask rettslig prosess for å bestemme lovligheten av dem.

Regjeringen har frem til 18. mai for å få avtalen vedtatt i parlamentet, i tide for møtet i eurogruppen av EUs finansministre den 22. mai.

Effekten av de nye tiltakene, som uforholdsmessig rammer noen av de fattigste og mest sårbare delene av befolkningen, vil være katastrofale. Siden 2010 har Hellas økonomi krympet med rundt 27 prosent under vekten av de stadige kravene som EU og IMF har pålagt i samråd med regjeringer ledet av PASOK, Ny Demokrati og Syriza.

Arbeidsledigheten i Hellas er 23,5 prosent og nesten 50 prosent blant ungdommen.

Ifølge en nylig studie av den ikke-statlige forskningsorganisasjonen Dianeosis, lever nesten 1,5 millioner grekere – 13,6 prosent av befolkningen – for tiden i ekstrem fattigdom. Dette kan sammenlignes med 2,2 prosent i 2009. Ifølge studien, «en familie på fire like ved grensen for ekstrem fattigdom kan bare bruke 7 euro i måneden på sine barns skoleutgifter, 12 euro på sko for hele familien og bare 24 euro på hygieneprodukter. De som faller innenfor definisjonen av ekstrem fattigdom, har ikke engang råd til dette.»

Den katastrofale økonomiske situasjonen i Hellas, uten presedens i fredstid, er en ødeleggende dom over pseudo-venstrepartiet Syriza, som kom til makten i januar 2015 med et program mot nøysomhet. Bare noen måneder senere, droppet dette pro-kapitalistiske partiet sin tidligere retorikk og underskrev Hellas sin tredje redningspakke, som forrådte det overveldende avslaget av nøysomhet i en folkeavstemning i juli 2015.

En uttalelse fra EU/IMF roste den greske regjeringen: «Denne foreløpige avtalen vil nå bli komplettert med ytterligere diskusjoner i de kommende ukene om en troverdig strategi for å sikre at den greske gjelden er bærekraftig.»

IMF har insistert på at den greske gjelden ikke er bærekraftig med mindre en eller annen gjeldslettelse gjennomføres. Dette har lenge vært en hake for IMF, som ikke deltar økonomisk i redningsprogrammet som ble vedtatt sammen med Syriza i 2015. Den tyske regjeringen har vært sentral i å motstå forhandlinger om en hver form for reduksjon, siden tyskerne ville måtte sanere mest. Dette forklarer den tilbakeholdne responsen på den siste avtalen i Berlin. En talsmann for det tyske finansdepartementet beskrev det som et viktig «mellomtrinn», men la til at arbeid fortsatt er nødvendig. Finansminister Wolfgang Schäuble advarte om at «Den [greske] regjeringen ennå ikke har oppfylt alle avtalene.»

Det er fortsatt skepsis om det er mulig å bli enig om en eventuell gjeldslettelse. Stephen Brown, økonom ved Capital Economics, sa: «Som sådan, ser bekymringene om et mislighold og «Grexit» ut til å falme en stund, men de forsvinner ikke.»

Som svar på tiltakene, har greske fagforeninger i private og offentlig sektor oppfordret til en generalstreik den 17. mai, samme dato innstramninglovens vil bli vedtatt i parlamentet. Det har vært utallige slike protester de siste syv årene, alle beregnet på å tillate arbeidstakere å få utløp for sitt sinne – mens tiltakene selvsagt består.

Det er imidlertid en følelse av at denne velutviklede teknikken har utspilt sin rolle, og at byråkratiet ikke vil kunne holde tilbake det sosiale sinnet over de nye tiltakene. Sjef for fagforeningen Adedy, Odysseas Trivalas, fortalte Guardian: «Det vil bli en veldig varm vår. Vi har ennå ikke sett detaljene i denne avtalen, men det vi vet er at det vil bety ytterligere kutt. Det vil komme mange streiker og en allmenn 24-timers arbeidsnedleggelse når tiltakene blir lagt fram for parlamentet for avstemning.»

Trivalas sin posering er utformet for å skjule hans egen og hans fagforenings medvirking i gjennomføringen av nøysomhetspolitikken. Hans karriere er typisk for fagforenings-byråkratene som opprinnelig var allierte med det sosialdemokratiske PASOK-partiet, arkitektene bak den første nøysomhetspakken. Partiet ble utslettet i etterfølgende valg – og fagforeningene har derfor nærmet seg Syriza de siste par årene.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s