Den tyske hærens stygge arv fra Wehrmacht

For de som er interessert i mer om dette temaet, har Kjartan Fløgstad skrevet en rekke spennende romaner om det.

Wehrmacht = det tyske hæren i det 3. rike, Reichswehr = forsvaret i mellomkrigstiden, Bundeswehr = det vesttyske forsvaret etter 1945.

Fra RT

Det nyeste tilfellet av en høyreekstrem terrorist i Bundeswehr, offiseren Franco A, har utløst en offentlig debatt. I de siste tiårene har det vært en rekke lignende saker. Politikere og media er rasende over det faktum at ekstremister kan få fotfeste i hæren. Men i denne sammenheng overser de ofte at selve begynnelsen av Bundeswehr var overskygget av arven fra nazitiden.

Anti-kommunisme som en livsforsikring for belastede gamle eliter

I begynnelsen av etterkrigstiden, var det aldri meningen å bevæpne Forbundsrepublikken igjen. Folk i både Øst- og Vest-Tyskland var enige om at det aldri mer skulle stamme en ny krig fra landet. Men elitenes virkelige interesser, både hos de seirende vestlige maktene og i den nyetablerte Forbundsrepublikken, veide raskt tyngre. Det var en fare fra den russiske kommunismen – den samme «røde pesten», som nazistene en gang raste mot. De tidligere vinnerne og taperne forente seg. Dette var svært beleilig for personer som hadde vært viktige i det brune diktaturet, fordi presset for å straffeforfølge dem sank dramatisk.

Daværende kansler Konrad Adenauer dro fordel av situasjonen og inngikk en avtalte med de vestallierte. Forbundsrepublikken skulle få tilbake en betydelig del av sin suverenitet, i bytte for en forsyning av vesttyske soldater til NATO. I 1955, etablerte den føderale regjeringen formelt Bundeswehr. Samme år, ble Forbundsrepublikken med i NATO. På den formelle utnevnelsen av de første offiserene, snakket den daværende tyske forsvarsministeren, Theodor Blank, fortsatt om en «ny hær».

Heusinger var ansvarlig for en nådeløs partisankrig på Østfronten

De aller fleste nye Bundeswehr-offisereren hadde tidligere tjent i nazistatens væpnede styrker. Flere hundre var til og med fra Waffen-SS. Adolf Heusinger (bildet ovenfor), den første generalinspektøren (som tilsvarer forsvarsjef) i Bundeswehr, vervet seg frivillig til hæren under Det tyske riket, i 1915 under første verdenskrig. Deretter tjente han i både Reichswehr i Weimarrepublikken og Wehrmacht i naziregimet.

Han deltok i den strategiske planleggingen av Wehrmachts operasjoner mot Sovjetunionen på Østfronten. Fra 1942 og utover, var Heusinger ansvarlig for den såkalte anti-partisan krigføringen i områder kontrollert av tyskerne. I denne sammenheng, ødela Wehrmacht og SS-avdelinger store deler av landet. Tyske soldater drepte sivile i stor målestokk og tilrettela for systematisk utryddelse av den jødiske befolkningen i området erobret av Hitler-Tyskland. Heusinger tjente i Wehrmacht til siste slutt.

I 1950, dømte sovjetiske rettsmyndigheter den som senere ble Bundeswehrs andre sjef, generalinspektør Friedrich Foertsch, til 25 års tvangsarbeid. Tropper under hans kommando hadde begått forbrytelser, ifølge den sovjetiske påtalemyndigheten:

«ødelagt byene Pskov, Novgorod og Leningrad og historiske kulturminner i byene Gatsjina, Peterhof, Pavlovsk og Pushkin.»

Han ble løslatt i  1955, etter press fra Adenauer.

Heinz Trettner, Bundeswehrs tredje sjef, var, selv før utbruddet av andre verdenskrig, skvadronsjef i Legion Condor, en tysk luftenhet under den spanske borgerkrigen på 1930-tallet. Den støttet den falangisiske kuppgeneralen Francisco Franco mot den demokratisk valgte regjeringen.

Kansler Adenauer skrev i oktober 1955 til en FDP-parlamentariker og tidligere general:

Jeg har allerede lenge visst at soldatene i Waffen SS var anstendige mennesker. Men så lenge vi ikke har suverenitet, teller kun seierherrenes mening i dette problemet, så vi har ingen anledning til å kreve en rehabilitering … Gjør det klart for folk at Waffen-SS ikke skjøt jøder, men var fryktet som utmerket soldater av sovjeterne…

Den angivelige ‘parlamentariske’ hæren, som angivelig besto av «borgere i uniform», var i mange år ledet av folk som var tidligere medlemmer av en hær som var et redskap for nazistatens aggresjon og utryddelsepolitikk. De var ansvarlig for en rekke krigsforbrytelser.

CIA tok også over store deler av det tyske etteretningsapparatet. Reinhard Gehlen var bl.a. ansvarlig for avhør av krigfanger på Østfronten – meget stygge saker. Han ble den første lederen for vesttysk etterretning helt til han gikk av med pensjon i 1968.

Les også: De sovjetiske krigsfangene. Den glemte historien.

Reklamer