I fredsarbeidet, må stafettpinnen gis videre mellom generasjonene

Fra TeleSUR

Fra den 4. til den 6. mai 2017, ble det 5. internasjonale seminar om fred og avskaffelse av utenlandske militære baser avholdt på Cuba, i provinsen Guantanamo.

På en konferanse nylig avholdt i Brasil, ble Silvio Platero, president for Den cubanske bevegelse for fred og folkesuverenitet, intervjuet av Pablo Ruiz Irola.

Hva er de viktigste kampsakene dere har som en fredsbevegelse?

Våre hovedsak er helt i tråd med Verdens fredsråd; det vil si, vi er imot atomvåpen, nødvendigheten av at de må avskaffes totalt; allmenn og fullstendig nedrustning; vi er også for total avskaffelse av utenlandske militærbaser.

Marinebasen Guantanamo, for eksempel, er den eneste militærbasen i verden som er der mot viljen til regjeringen og det cubanske folket.

Derfor gjennomfører vi hvert år i Guantanamo-provinsen, i samme kommune der den amerikanske marinebasen ligger, et seminar for avskaffelse av utenlandske militærbaser.

I år vil det skje i mai. Dette møtet er en viktig handling som avviser de utenlandske militærbasene og kjemper for at de bør fullstendig fjernes i verden.

I samtaler med den amerikanske regjeringen, med Obama spesielt, skjedde det ingen fremgang for å løse dette problemet?

De hevdet at dette punktet ikke var på timeplanen for samtalene. Derfor kan vi ikke åpne en normalisering av forholdet før dette punktet er løst.

Det er nødvendig at marinebasen Guantanamo fjernes for en full normalisering av forholdet til USA. De må også avslutte blokaden mot Cuba og legge ned kringkastere, TV- og radio-stasjonene som sprøyter hundrevis av timer med gift inn i vårt land.

Det må også bli slutt på ulike former for innblanding de prøver å få til i vårt land, spesielt rettet mot våre unge.

De er overbevist om – fordi med voksne kan du ikke gjøre noe lenger – at man kan endre ungdommens bevissthet, sinnelag og fokus, for å fremme den nordamerikanske livsstilen.

I perioden under den kalde krigen var det aldri så mange utenlandske militærbaser i Latin-Amerika som det er nå. Det er et komplisert, vanskelig scenario, med konflikter av lav intensitet, ‘myke’ kupp. Hvorfor skjer alt dette?

Dette er egentlig en demonstrasjon av krisen som eksisterer i kapitalismen, og som Lenin og marxistiske teoretikere sa, «imperialisme er den siste fase av kapitalismen». Og kapitalismen har smerter akkurat nå, og når det gjør vondt, er den i stand til å gjøre hva som helst.

Ikke bare USA er en imperialistisk makt, også andre land gjør dette. Noen ganger slutter de seg sammen, men det er også motsetninger mellom dem.

EU er ikke enig med alt hva USA-imperialismen gjør. Men unionen slutter seg til den i enkelte avgjørelser, for å sikre at den globale kapitalismen fuksjonerer.

Spørsmålet om utenlandske militære baser handler også monopolkapitalismens krig, de multinasjonale selskapenes krig. I Latin-Amerika lider vi under et urettferdig økonomisk system, som fortsetter å utsuge våre nasjoner.

Utenlandske militære baser er nettopp den makten selskapene har behov for, fra det militære synspunktet, for å være til stede og ivareta sine interesser, ikke bare USAs, men alle multinasjonale selskapers interesser.

Vår verden er i virkelig krise hvis vi begynner å se på hva som virkelig skjer. Kontinentet vårt var den roligste delen. Det er ikke lenger rolig, det er lenge siden det sluttet å være rolig; vi passerte stadiet av militære diktaturer, så kom en periode med omstilling og dannelsen av det nye demokratiske systemet, der venstresida oppnådde fremgang da Chavez, Correa og Ortega vant. I Bolivia skjedde fenomenet med president Evo og den vakre urfolksprosessen.

Men situasjonen i dag er annerledes, med fjerningen av de progressive regjeringene i Argentina og Brasil. Til dette må vi legge til statskuppene som skjedde i Honduras og Paraguay, og krisen i Venezuela i dag, som er komplisert.

I Latin-Amerika er det mer enn 70 utenlandske militærbaser av ulike typer, som dokumentert av Telma Luzzani. Hvor viktig er de amerikanske militærbasene i Colombia?

Hovedmålet med dem, de sju militærbasene i Colombia, er: For det første være på den venezuelanske grensen og ha dem klar for mulige sammenstøt med Venezuela. For det andre, å samtidig styrke tilstedeværelsen i Colombia. De sju militærbasene ble bygget under president Uribe. Nåværende president Santos var hans forsvarsminister, han er ikke uskyldig heller.

Det virker som USA, fortsetter å bruke «kaos-doktrinen.» Hele Latin-Amerika og nå i USA selv …

Faktisk er dette en del av det som er imperialismens siste fase. Selv i USA, led imperiet et alvorlig tilbakeslag i det siste valget, fordi det militærindustrielle komplekset er nøkkelelementet i systemet, og så kommer Trump og ødelegger logikken. Vi får se, i alle fall, fordi han har lovet så mange ting, og hvis han utfører noen av dem, vil det skje en intern endring i USA; Det vil ødelegge strukturer og overbygninger som ble skapt nettopp med tanken om å opprettholde makten for alltid. (Selv cubanerne lar seg lure! Intervjuet er opprinnelig fra november 2016 o.a)

For eksempel, sa Trump i valgkampen, «hvis jeg er president i USA og føler for å snakke med russerne for å løse spørsmålet om Syria, kommer jeg til å gjøre det, og kommer også til å trekke troppene fra alle land hvor de er i krig. Vi trenger ikke utplassere amerikanske soldater i disse landene.» Hvis dette er tilfelle, forsvinner basene.

Men det er fullt mulig at vi ikke vil se dette, fordi makten bak tronen ikke er Trump, men andre krefter som sier «dette kan du ikke gjøre.»

Hvis vi kan vende tilbake til Verdens Fredsråd, er verden i dag faktisk på randen av en forestående atomkrig. Jeg husker at Lenin, hvis jeg ikke tar feil var det i 1917, hevet fredens fane mot krig. Hva mener du?

Vel, akkurat her er vi enige om at vi må gjøre et trekk som på den tiden da fredsbevegelsen oppstod. Det var i 1949, etter Hiroshima og Nagasaki.

På den tiden var det et kappløp for å få fatt i atombomber, i rask rekkefølge utførte Russland, England og Frankrike kjernefysiske tester for å bevise sin makt; og fredsbevegelsen dukket opp.

Vel, situasjonen er nå for tiden slik at vi må appellere til alle levende, revolusjonære og pasifistiske krefter, uten ideologier, om å innta en fredspolitikk. Og vi må virkelig stoppe krigen, fordi vi er på randen av en tredje verdenskrig.

Pave Frans, som er den mest politiske paven vi har hatt, heldigvis for oss er han latinamerikansk, har sagt at den tredje verdenskrig allerede har begynt; den er allerede i gang, det er bare at vi ikke oppfatter den.

Til slutt, hva vil du si til unge folk om viktigheten av kampen for fred?

Kampen for fred må også ha et annet navn, nemlig kampen mot imperialismen. Å kjempe for fred og overse imperialismen er galt. Imperialismen har ikke eneansvaret, men den er et ugress som har satt seg fast på planeten vår. Og våre unge må få vite hva slags verden de bor i, vi må forklare det til unge mennesker.

Vi må sørge for at stafetten-pinnen gis videre, med all informasjon om alt som skjer og har skjedd i vårt land.

Obamas tale til Cuba var svært interessant, Han sa «glem fortiden, glem hva som skjedde, uenigheter ligger i fortiden.» Men det er ingen framtid uten historie.

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s