Intervju med Assad: Toleranse er viktig for å avslutte enhver krig

Det har vært to intervjuer før her på bloggen, fra RAI Uno november 2015 og Phoenix TV i mars 2017. Jeg synes dette intervjuet er det beste av de tre, siden han snakker rett fra levra. Jeg har som vanlig også understreket et par setninger for lettere lesning.

TeleSURs Rolando Segura i samtale med den syriske presidenten i Damaskus.

 

Rolando Segura fra TeleSUR i samtale med president Bashar al-Assad

TeleSUR (TS): Herr president, takk for at du mottok oss.

President Bashar al-Assad (BA): Jeg ønsker deg og teleSUR TV velkommen til Syria.

TS: La oss starte direkte med de siste utviklingene. Russland har advart om at det kan komme flere angivelige kjemiske angrep. Hvilke forebyggende tiltak har Syria gjort for å hindre det?

BA: For det første, har terrorister brukt kjemiske materialer mer enn én gang de siste årene og i mer enn en region i Syria. Vi har bedt Organisasjonen for Forbud mot kjemiske våpen (OPCW) sende spesialistgrupper for å undersøke hva som skjedde. Og hver gang hindret USA disse undersøkelsene eller forhindret utsendingen av slike grupper for å utføre slike undersøkelser.

Dette er hva som skjedde forrige uke, da vi ba om undersøkelser av den påståtte bruken av kjemiske våpen i byen Khan Sheikhoun. USA og deres allierte forhindret OPCW fra å ta den avgjørelsen. Når det gjelder oss, insisterer vi fortsatt på en undersøkelse. Vi og våre russiske og iranske allierte prøver å overtale OPCW til å sende et team for å undersøke hva som skjedde, for hvis de ikke gjør det, kan USA gjenta det samme narrespillet ved å fabrikere bruken av falske kjemiske våpen et annet sted i Syria for å rettferdiggjøre militær intervensjon til støtte for terrorister. På den annen side, fortsetter vi å bekjempe terrorister, fordi vi vet at målet med alle disse amerikanske og vestlige påstandene om kjemiske våpen er å støtte terrorister i Syria. Derfor fortsetter vi å bekjempe disse terroristene.

TS: Men Pentagon sier at Syria har kjemiske våpen. Er det sant at Syria har holdt tilbake én prosent av våpnene landet forpliktet seg til å overlevere og ødelegge for fire år siden?

BA: Du og jeg husker godt hva som skjedde i 2003, da Colin Powell viste verden i FN det han hevdet var beviset for at president Saddam Hussein hadde kjemiske våpen, atombomber og andre våpen. Men da de amerikanske styrkene invaderte Irak, ble det bevist at alt han sa var en løgn. Powell selv innrømmet at de amerikanske etterretningsorganene lurte ham med falske bevis. Det var ikke den første gang og vil heller ikke være siste gang. Dette betyr at hvis du vil være politiker i USA, må du være en virkelig løgner. Dette er hva som karakteriserer amerikanske politikere: de lyger daglig; de sier en ting og gjør noe annet. Derfor bør vi ikke tro hva Pentagon eller en annen amerikansk institusjon sier, fordi de sier ting som tjener deres politikk, ikke ting som reflekterer virkeligheten og fakta på bakken.

TS: Hva er målet bak Syria ønske om å skaffe seg den nyeste generasjonen av anti-missilsystemer fra Russland?

BA: Vi er allerede i en krigstilstand med Israel; Og Israel har begått aggresjoner mot de arabiske statene som omgir det siden staten ble grunnlagt i 1948. Så det er naturlig at vi bør ha slike systemer. Men terroristene, som handler på israelske, amerikanske, tyrkiske, qatarske og saudiske instruksjoner, har ødelagt noen av disse systemene. Og det er naturlig for oss å forhandle med russerne nå, med sikte på å styrke disse systemene, det være seg for å møte eventuelle israelske trusler fra luften eller trusler fra amerikanske missiler. Det har blitt en reell mulighet etter den siste amerikanske aggresjonen mot al-Shairat flybasen i Syria.

TS: Hva er rollen som Israel, i særdeleshet, har spilt i denne krigen mot Syria? Vi vet at israelske angrep mot stillingene til Den syriske arabiske hæren har fortsatt de siste ukene.

BA: Israel spiller denne rollen i forskjellige former; Først ved direkte aggresjon, spesielt ved hjelp av krigsfly, artilleri eller missiler mot syriske hær-stillinger. For det andre støtter det terrorister på to måter: først ved å yte direkte støtte i form av våpen, og for det andre ved å gi logistisk støtte, det vil si at de får lov til å utføre militære øvelser i områdene de kontrollerer. De gir dem også medisinsk hjelp på sykehus. Dette er ikke bare løse påstander. Dette er fakta, verifisert og publisert på internett, som du lett kan få tilgang til som bevis på den israelske rollen i støtten for terrorister i Syria.

TS: Hvordan vurderer du Donald Trumps politikk i verden, og spesielt om Syria?

BA: Den amerikanske presidenten har ingen politikk. Det er politikk som er laget av de amerikanske institusjonene som kontrollerer det amerikanske regimet, som er etterretnings-etatene, Pentagon, de store våpen- og oljeselskapene og finansinstitusjonene, i tillegg til enkelte andre lobbyer som påvirker den amerikanske beslutningsprosessen. Den amerikanske presidenten bare gjennomfører disse retningslinjene, og beviset er at når Trump forsøkte å bevege seg i en annen retning, under og etter valgkampen, kunne han ikke det. Han ble brutalt angrepet. Som vi har sett i den siste ukene, forandret han sin retorikk helt, og underkastet seg betingelsene fra ‘Den dype amerikanske staten’ eller ‘Det dype amerikanske regimet’. Derfor er det urealistisk og fullstendig bortkastet tid å vurdere den amerikanske presidentens utenrikspolitikk, for han kan si én ting; men han gjør til slutt hva disse institusjonene dikterer for ham. Dette er ikke nytt. Dette har vært skjedd i amerikansk politikk i flere tiår.

TS: Den amerikanske administrasjonen har åpnet en ny front nå med Nord-Korea. Er det mulig at dette vil påvirke dagens amerikanske tilnærming til Syria?

BA: Nei, USA forsøker alltid å kontrollere alle verdens stater uten unntak. De aksepterer ikke allierte, uansett om de er utviklede stater, som de i den vestlige blokken, eller andre stater i verden. Hver eneste stat skal være en amerikansk satellitt. Det er derfor det som skjer med Syria, Korea, Iran, Russland, og kanskje til Venezuela nå, har som formål å opprettholde amerikansk hegemoni i verden, fordi de tror at denne hegemoniet er truet nå, noe som dermed truer interessene til de amerikanske økonomiske og politiske elitene.

TS: Russlands rolle i den syriske konflikten er veldig tydelig; Men hva er Kinas rolle, denne andre store globale makten?

BA: Det er godt samarbeid med Russland og Kina når det gjelder politisk handling eller politiske stillinger. Synspunktene er like, og det er et samarbeid i Sikkerhetsrådet. Som du vet, har USA og deres allierte forsøkt flere ganger å bruke Sikkerhetsrådet for å legitimere terroristenes rolle i Syria og legitimere sin rolle i den illegitime og aggressive intervensjonen i Syria. Det var derfor Russland og Kina sto sammen, og Kinas rolle, med den russiske rollen, var viktig i denne forbindelse.

Videre er noen av terroristene kinesiske statsborgere som kom til Syria gjennom Tyrkia. De utgjør en trussel mot oss i Syria, men de utgjør en like stor trussel mot Kina. Kina er klar over det faktum at terrorisme, uansett hvor i verden, beveger seg til et annet sted; Og derfor, uansett om disse terroristene er av kinesisk eller annen nasjonalitet, kan de komme tilbake til Kina og angripe der, som de har gjort i Europa, i Russland og i Syria. Vi samarbeider nå med Kina i sikkerhetsspørsmål.

TS: Vestlige og amerikanske medier snakker nå om moderate terrorister og ekstremistiske terrorister. Er det i virkeligheten en forskjell mellom de to gruppene?

BA: For dem er en moderat terrorist den som utfører halshugginger og drap, men uten å vifte med al-Qaida flagget, eller uten å si ‘Allah Akbar’, mens en ekstremistisk terrorist er den som vifter med flagget og sier ‘Allah Akbar’ når han utfører disse halshuggingene og drapene. Dette er den eneste forskjellen. For USA, er alle de som tjener USAs politiske planer mot andre stater, klassifisert som moderat motstand, og ikke som ekstremister og terrorister, selv om de skulle begå de verste terrorhandlinger. For dem, er de er frihetskrigere, og ikke krigere i ødeleggelse og sabotasjens tjeneste.

TS: Det har vært seks år med krig i Syria. Hva er Syria posisjon nå, spesielt i fravær av statistikk om menneskelige tap?

BA: Det mest smertefulle tapet i enhver krig er menneskelige tap, lidelsen som påføres en familie når den mister en av sine medlemmer; hele familien er merket for livet. Dette er den naturlige følelsen i en region som vår, der familiebåndene er veldig sterke. Ingenting kan kompensere for dette tapet, og ingenting overstiger smerten dette forårsaker. Det er selvsagt store økonomiske tap og innen infrastruktur, men denne infrastrukturen har blitt bygget i en periode over 50 år av syriske hender, ikke utenlandske hender. Og vi har kapasitet til å gjenoppbygge denne infrastrukturen. Det samme gjelder for økonomien, for den syriske økonomien er først og fremst basert på syriske evner. Og våre økonomiske bånd med Vesten har alltid vært begrenset. Når krigen er over, vil den bli gjenoppbygget. Vi har ikke noe problem med det. Det er sant at det tar tid, men det er ikke umulig. Så, det største og mest smertefulle tapet for Syria er menneskelige tap.

TS: Av de 86 statene som utgjør alliansen som driver krig mot Syria, er det noen som kommer til å ta del i gjenoppbyggingsprosessen?

BA: Nei, selvfølgelig ikke. Først og fremst ønsker de ikke å gjenoppbygge Syria, men noen selskaper i disse landene, hvis de ser at hjulene i økonomien og gjenoppbyggingen har begynt å røre på seg, og siden de er opportunister, er de sikkert forberedt på å komme og få en del av gjenoppbyggingen av Syria for å tjene penger. Det syriske folket vil absolutt ikke godta dette. Alle statene som sto mot det syriske folket og deltok i ødeleggelsen og sabotasjen, vil aldri ta del i gjenoppbyggingen av Syria. Dette er en endelig beslutning.

TS: Men hvordan var livet i løpet av de siste seks årene i dette beleirede landet?

BA: Livet har sikkert vært tøft for alle syriske statsborgere. Terroristene har ødelagt infrastrukturen. I enkelte områder er strømmen på en eller to timer om dagen, og det er områder der det ikke er strøm i det hele tatt. Det er områder der strømmen har vært avskåret i mer enn to eller tre år. Folk har ikke sett på TV, barn går ikke på skolen, det finnes ingen medisinske klinikker eller sykehus og ingen behandler de syke. De lever i en forhistorisk eksistens takket være terroristene. Det er områder som ikke har hatt vann på mange år, som det som skjedde i Aleppo, som ikke hadde vann i mange, lange år. Noen ganger brukte de forurenset vann til å drikke, vaske opp og andre formål. Livet har vært veldig vanskelig.

TS: Et av hovedmålene i løpet av disse årene har vært Bashar al-Assads person. Har du noen gang følt frykt i løpet av disse årene?

BA: Når du er midt i krigen, føler du ikke frykt. Jeg tror dette er noe som er felles for alle mennesker. Men du har en generell bekymring for hjemlandet; For hva er verdien av å være trygg, som individ, som borger, mens landet er truet? Du kan ikke føle deg trygg. Jeg tror at følelsen vi har i Syria generelt, er bekymring for Syrias fremtid i stedet for personlig frykt. Beviset er at morter-granater faller hvor som helst, på ethvert hus; Likevel ser du at livet fortsetter i Syria. Viljen til livet er mye sterkere enn personlig frykt. Som president får jeg styrke fra befolkningens følelser, ikke fra mine personlige følelser. Jeg lever ikke isolert fra de andre.

TS: Vestlige media har gjennomført en mediekampanje mot deg. Sitter jeg nå med denne djevelen som portrettert av media?

BA: Ja, fra et vestlig perspektiv sitter du nå sammen med djevelen. Slik markedsfører de ting i Vesten. Men dette er alltid tilfelle når en stat, en regjering eller en person ikke underkaster seg deres interesser og ikke jobber for deres interesser mot sitt eget folks interesser. Dette har vært de vestlige koloniale kravene gjennom historien. De sier at denne onde personen dreper det gode folket. Ok, hvis han dreper de gode menneskene, hvorfor har de støttet ham de siste seks årene? Hverken Russland, Iran eller noen vennlig stat kan støtte et individ på bekostning av folket. Dette er umulig. Hvis han dreper folket, hvorfor støtter folket ham? Dette er den motstridende vestlige fortellingen; Og derfor bør vi ikke kaste bort vår tid på vestlige fortellinger, fordi de har vært fulle av løgner gjennom historien, og ikke noe nytt.

TS: Hva kan Syria også gjøre for å få slutt på denne krigen, foran den sjette runden i Genève-forhandlingene?

BA: Vi sa at det er to akser: den første er å bekjempe terroristene; dette er ikke noe som kan diskuteres, vi har ikke noe annet valg når det gjelder å håndtere terrorister, bortsett fra å bekjempe dem.

Den andre aksen, den politiske, inkluderer to poeng: For det første, dialog med de forskjellige politiske kreftene om Syrias fremtid; Og andre: lokale forsoninger, i den forstand at vi forhandler med terrorister i en bestemt landsby eller by, avhengig av hvert tilfelle separat. Målet med denne forsoningen er at de skal legge ned sine våpen og motta en amnesti fra staten, og dermed gå tilbake til sitt normale liv. Denne tilnærmingen har blitt gjennomført i løpet av de tre eller fire årene. Den har lykkes, og er fortsatt i gang nå. Dette er aksene som vi kan jobbe langs for å finne en løsning på den syriske krisen.

TS: Hvordan ser du situasjonen i Latin-Amerika, spesielt i Venezuela, fra et land i krigstilstand? Der har det skjedd en rekke handlinger som ligner de som forårsaket konflikten i Syria?

BA: Selvfølgelig vil de være like, fordi parten som planlegger og utfører disse handlingene er den samme. Det er USA som dirigent og de vestlige statene utgjør koret. Latin-Amerika generelt, og Venezuela spesielt, pleide å være USAs bakgård i flere tiår. I den bakgården pleide vestlige stater, spesielt USA, å sikre sine økonomiske interesser gjennom de store selskapenes innflytelse i landene dine. Alle de militære eller politiske kuppene i Latin-Amerika i løpet av 1960-tallet og 1970-tallet var beregnet på å fortsette amerikansk hegemoni over dine folks interesser.

Men Latin-Amerika frigjorde seg selv i løpet av de siste tjue årene og greide å oppnå sin egen selvstendige beslutningstaking. Regjeringer begynte å forsvare folks interesser, noe som er uakseptabelt for USA. Det er derfor de utnytter det som skjer i verden. Vi kan starte med ‘den oransje revolusjonen’ i Ukraina helt til det siste kuppet der for noen år siden; og hva foregår i de arabiske landene, i Libya, Syria, Jemen og andre; for å tvinge det gjennom i Latin-Amerika. De startet i Venezuela med sikte på å styrte den nasjonale regjeringen, og det vil spre seg til andre latinamerikanske land.

TS: Noen mennesker, spesielt vanlige borgere i Latin-Amerika, tror et scenario som ligner på det som skjer i Syria kan gjentas i Latin-Amerika. Hva tror du?

BA: Det er sant. Det er derfor jeg sier siden parten som planlegger og utfører dette er den samme, er det naturlig at scenariet ikke bare er likt, men identisk. Noen lokale elementer kan være forskjellige. I Syria sa de i begynnelsen at det var fredelige demonstrasjoner, men faktisk, da disse fredelige demonstrasjonene ikke spredte seg nok, sendte de inn individer som skjøt på begge sider, på politiet og demonstrasjonene, og folk døde. De begynte å si at staten dreper folket, og dette scenariet blir gjentatt overalt. Det samme scenariet vil bli gjentatt i Venezuela. Derfor må det venezuelanske folket være veldig forsiktig. Det er en forskjell mellom å motsette seg regjeringen og være imot hjemlandet, en stor forskjell. På den annen side kan ingen utenlandsk stat være mer opptatt av Venezuelas interesser enn det venezuelanske folket selv. Tro ikke på Vesten, for det er ikke bekymret for menneskerettighetene eller staters interesser. De er bare bekymret for interessene til en del av de herskende elitene i sine land. Og disse herskende elitene er ikke nødvendigvis politikere, de er også økonomiske selskaper.

(Intervjuet fortsetter under bildet)

Bashar og Asma al-Assad på statsbesøk i Venezuela (2010)

 

TS: Jeg vil snakke om Latin-Amerika, Venezuela, den bolivarianske revolusjonen som var din sterke allierte. Hvordan husker du Hugo Chávez?

BA: President Chávez var en betydningsfull person i verdensklasse. Når vi snakker om Latin-Amerika, husker vi med en gang den nå avdøde president Chávez og den avdøde lederen Fidel Castro, leder av den cubanske revolusjonen. De er viktige personer som forandret Latin-Amerikas ansikt. Men selvfølgelig, lederen jeg kjente personlig og som jeg møtte mer enn en gang og hadde et personlig forhold til, var president Chávez, da han besøkte oss i Syria og jeg besøkte ham i Venezuela. Han besøkte oss to ganger. Når du møter ham, kan du fortelle at han er sønn av folket. Du føler ikke at du møter en president eller en politiker, men en person som levde sitt folks lidelser. Alt han sa og hvert minutt av hans tid, handlet om detaljene knyttet til folket i sitt land. Og da han snakket med en leder av en annen stat, eller en tjenestemann fra en annen stat, tenkte han alltid på hvordan å skape felles interesser som kunne skape et positivt resultat for sitt folk. Han var en ekte og sterkt karismatisk leder. Og han var en ekstremt ekte person.

TS: De demoniserte Chávez før; og det er klart at det er Nicolas Maduros tur nå.

BA: Selvsagt, så lenge president Maduro følge den samme patriotiske linja – linja for Venezuelas uavhengighet – og handler for det beste for sitt lands befolkning, er det naturlig at han kommer til å være USAs første mål. Dette er selvsagt.

TS: Hvordan ser Bashar al-Assad for seg slutten på krigen?

BA: I dag, bortsett fra den utenlandske intervensjonen i Syria, er problemet er ikke komplisert, for de fleste syrerne er lei av krigen og vil ha en løsning. De ønsker å vende tilbake til sikkerhet og stabilitet. Det er en dialog mellom oss som syrere, det skjer møter og folk lever med hverandre, det vil si at det ikke er noen virkelig hinder. Problemet er nå at med hvert skritt vi tar mot en løsning og gjenoppretting av stabilitet, mottar terroristbandene mer penger og våpen for å gi ny næring til konflikten. Derfor kan jeg si at løsningen bør være å stoppe all støtte utenfra til terrorister. Når det gjelder Syria, er veien til å gjenopprette sikkerheten i Syria, en forsoning mellom alle syrere, der vi glemmer og tilgir alt som skjedde i fortiden, i denne krigen. Vær sikker på at Syria da vil bli langt sterkere enn før krigen.

TS: Er du forberedt på å få forsoning med de som brukte våpen mot det syriske folket?

BA: Selvfølgelig, og dette har faktisk skjedd på mange forskjellige steder, og noen av dem har kjempet side om side med den syriske hæren, noen falt som martyrer, og noen dro tilbake til sine byer og bodde i den delen som var under regjeringens kontroll. Vi har ikke noe problem med dette. Toleranse er viktig for å avslutte enhver krig. Og vi følger dette sporet videre.

TS: Herr President, hva er meldingen din til Latin-Amerika og verden?

BA: Behold deres uavhengighet! Vi, i den arabiske regionen, feirer uavhengighet i mer enn ett land. Men denne uavhengigheten pleide bare å bety, i en rekke land i regionen, at okkupasjonsstyrkene trakk seg ut. Men ekte uavhengighet skjer når du er i besittelse av en reell nasjonal beslutningstaking. For oss var Latin-Amerika en modell for uavhengighet, i den forstand at okkupantene trakk seg ut, hvis det var utenlandske styrker, men samtidig var det nasjonale beslutningsprosesser, åpenhet og demokrati. Dere ga verden en viktig modell. Så behold den, for hvis landene i den tredje verden og utviklingsland ønsket å utvikle seg, bør de følge modellen gjennomført i Latin-Amerika.

TS: Herr President, takk for at du har gitt teleSUR dette intervjuet, og takk for din dyrebare tid og all informasjonen du har gitt oss.

BA: Takk for at du kom, og igjen, ønsker jeg deg velkommen til Damaskus.


http://www.telesurtv.net/english/news/Full-Transcript-of-teleSURs-Exclusive-Interview-with-Syrian-President-Assad-20170426-0018.html

Kommentar: Assad, som Lavrov i går, stoler for mye på Organisasjonen for Forbud mot kjemiske våpen. Organisasjonen ble grundig kuet før krigen mot Irak i 2003, der USA tvang Jose Mauricio Bustani, lederen av OPCW, til å gå av. Dermed forsvant organisasjonens integritet og uavhengighet – og slik ble den en naturlig kandidat for Nobelprisen.

Advertisements

2 comments

  1. […] Den amerikanske presidenten bare gjennomfører disse retningslinjene, og beviset er at når Trump forsøkte å bevege seg i en annen retning, under og etter valgkampen, kunne han ikke det. Han ble brutalt angrepet. Som vi har sett i den siste ukene, forandret han sin retorikk helt, og underkastet seg betingelsene fra ‘Den dype amerikanske staten’ eller ‘Det dype amerikanske regimet’. Derfor er det urealistisk og fullstendig bortkastet tid å vurdere den amerikanske presidentens utenrikspolitikk, for han kan si én ting; men han gjør til slutt hva disse institusjonene dikterer for ham. Dette er ikke nytt. Dette har vært skjedd i amerikansk politikk i flere tiår. [11] (Les hele intervjuet på norsk her, anbefalt) […]

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s