Saddam Hussein på 80-årsdagen – Irak uten ‘frigjøringen’

 

Av Neil Clark

Hva ville ha skjedd hvis krigen mot Irak i 2003 aldri hadde funnet sted og Saddam Hussein hadde beholdt makten? Hvordan ville situasjonen ha vært i dag?

Dagen er 28. april 2017. President Saddam Hussein feirer sin 80-årsdag. Irak er medlem av den nylig gjenopprettede Den forente arabiske republikk (med Syria og Egypt). Det er store parader på en strålende solrik og veldig varm dag i Bagdad. Blant de besøkende utenlandske statsoverhodene var Zimbabwes 93-årige president Robert Mugabe. Han spøkte at hvis Saddam bare sluttet å røyke Cohibas-sigarer og begynte å drikke urtete, kunne Saddam kanskje bli like gammel som han. Vestlige ledere boikottet feiringen. Den britiske statsministeren, Theresa May, som sier (minst ti ganger om dagen) at hun støtter en «sterk og stabil regjering» i Storbritannia, fordømte Saddam som en «foraktelig tyrann.» Utenriksminister Boris Johnson gikk enda lenger og kalte Saddam «en fryktelig krigsforbryter.»

Statlig fjernsyn viser Saddams favorittfilm, The Sound of Music, om og om igjen. I sin tale til nasjonen ser den gråhårede irakiske diktatoren, som nå virker gammel og ganske skrøpelig, tilbake på sin tid ved makten. Han identifiserer unngåelsen av krigen i 2003 som et viktig vendepunkt. En planlagt amerikanskledet invasjon av Irak ble avverget av masseprotester, et uovertruffen nivå av sivil ulydighet i vestlige land og trusler om mytteri fra soldater, som nektet å delta i en ulovlig angrepskrig.

«Hvis invasjonen hadde blitt gjennomført, ville resultatet ikke bare vært katastrofalt for vårt land, men også ha betydd at krigen spredte seg til andre nasjoner også,» sa Saddam. «USA ville ha følt seg modig nok til å angripe andre uavhengige land som Libya og Syria. Radikale jihadistiske grupper ville ha dukket opp som paddehatter i kaoset som fulgte. De ville ikke bare begynt et terroristisk mareritt i Midtøsten – der de massakrerte kristne og andre religiøse grupper, men denne type utilsiktede konsekvenser ville også ha føltes i vestlige hovedsteder. Det ville også ha kommet en enorm flyktningkrise forårsaket av at folk flyktet fra krigssonene. Hele verden ville ha blitt et mye farligere sted. Takk Gud den allmektige for at krigen ble forhindret.»

Men Saddams påstander ble hånet av vestlige nykonservative og «liberale intervensjonister» som mener at ikke å ha handlet var en forferdelig feil. «En stor mulighet til å bringe fred og demokrati til Midtøsten gikk tapt i 2003,» sa den mektige militaristiske amerikanske senatoren John McCain. «Hvis en ond diktator som Saddam kunne ha blitt styrtet, ville fordelene for regionen og hele verden vært enorme. Hvis bare vi hadde gått inn….»

Tidligere britiske statsminister Tony Blair fortalte BBC: «Jeg ser tilbake til den avbrutte invasjonen av Irak med stor anger. Det irakiske folk tapte enormt på at vi ikke utførte et lynangrep.»

I mellomtiden sa menneskerettighetsgrupper at selv om situasjonen under Saddam hadde blitt bedre de siste årene, var de fortsatt bekymret over rapporter om at opposisjonelle ble arrestert uten lov og dom.

«Jeg var motstander av en amerikansk invasjon i 2003, men jeg tror at vi burde ha væpnet den irakiske motstanden slik at de kunne kvitte seg med slakteren,» sa Peter Tatchell, en menneskerettighetsforkjemper. «Jeg tror det er et alternativ vi fortsatt bør vurdere i dag.»

Senere, sa Saddam at gjenoppbyggingen av De forente arabiske republikk hadde vært en nøkkelfaktor for å hindre amerikanske angrep på uavhengige land i regionen. Den nye republikken har undertegnet en ikke-angrepspakt med Iran og har en felles forsvarspakt med Russland og Kina. Selv de mest krigs-glade amerikanske presidenter har skygget unna å true Irak og dets allierte med militære handlinger. De ble til og med presset til å oppheve sanksjonene mot Irak, Syria og Libya.

I mellomtiden, mener mange kommentatorer at dannelsen av Den forente arabiske var en viktig faktor for at Israel til slutt godtok en ny palestinsk stat med meningsfull uavhengighet. Det er imidlertid spenninger mellom Den forente arabiske republikk og Israel, så vel som irakisk Kurdistan, hvor en ny folkeavstemning vil bli avholdt senere i 2017.

«Selv om vanskeligheter fortsatt finnes, vil historien vise at hendelsene i 2003 var et reelt vendepunkt,» konkluderte Saddam. «Et mareritt ble unngått. USAs aggresjon ble forstyrret. I stedet gjør landene i Midtøsten reelle fremskritt.»

Vel, det var det som kunne ha skjedd.

Men dette er det som faktisk skjedde:

USA og deres allierte invaderte Irak den 20. mars 2003, med påstander om at landet hadde masseødeleggelsesvåpen.

Siden da, har over 1 million irakere mistet livet. Over 4.800 soldater fra USA og deres allierte døde også, inkludert 179 fra Storbritannia.

I 2007 ble det rapportert at mellom 12 og 20 prosent av krigsveteraner fra Irak lider av posttraumatiske stresslidelser.

Som motstanderne forutså, forårsaket krigen en flyktningkrise av gigantisk størrelsesorden. I 2007 sa FN at antallet flyktninger fra Irak nå var oppe i 2 millioner, mens de anslo det var 1,7 millioner internt fordrevne. Ved utgangen av 2015, sa FN at antallet fordrevne irakere var 4,6 millioner. Blant de mange irakere som ble tvunget fra sine hjem, var landets kristne, som har opplevd en forferdelig forfølgelse.

I 2016 ble det rapportert at 80 prosent av Iraks 1,5 millioner kristne hadde flyktet siden 2003.

Fjorten år etterpå, er det amerikanske militæret fortsatt i Irak. De forsøker nå å «frigjøre» Mosul fra terroristene i Den islamske staten, som ikke ville ha eksistert uten den tidligere «frigjørelsen» av landet. Selv Tony Blair, en av arkitektene bak krigen, har delvis innrømmet at uten invasjonen, ville det ikke ha vært noen ‘islamsk stat’.

Situasjonen for unge kvinner og homofile i Irak har blitt verre. I 2011 sa en rapport fra Human Rights Watch at unge kvinner ble «gjort til enker, drevet menneskehandel med, tvunget til tidlig ekteskap, slått hjemme og seksuelt trakassert hvis de forlot huset.» Barnebryllup har økt kraftig i omfang siden 2003, hvorav 25 prosent av kvinnene blir gift av før de har fylt 18.

Peter Tatchell, som hadde støttet å bevæpne irakiske opposisjonsgrupper for å styrte Saddam, skrev i en avisartikkel i 2009 «Siden Saddam Husseins fall, har homofobi og terrorisme mot LHBT-personer blitt mye verre … Den vestlige invasjonen avsluttet det tyranniske baathistiske diktaturet. Men den ødela også en verdslig stat og skapte kaos og lovløshet … Resultatet har vært en islamistisk inspirert homofobisk terrorkampanje mot LHBT-irakere.»

Når det gjelder pressefrihet, var Irak rangert nummer 130 på Press Freedom Index i 2002, det siste hele året Saddam regjerte. Det er nå på 158.plass. I sin siste rapport, sier RSF at «Irak er et av verdens farligste land for journalister, som er målrettet av væpnede folk i regjeringsvennlige militser og militante opposisjonsgrupper, inkludert Den islamske staten, som har startet en krig for territorial erobring i Irak. Mordene på journalister forblir ustraffet, og hvis en etterforskning begynner, gir den ikke noe resultat.»

På det bredere spørsmålet om menneskerettigheter i Irak, her er en rapport fra Amnesty International-rapporten i 2002, og her er den for 2016/17. Du kan selv sammenligne dem.

I mellomtiden har IS-terrorisme spredt seg rundt i verden fra Irak, også til vestlige byer.

Å ja – det krigen angivelig skulle ha handlet om – ble aldri funnet. Ville det vært bedre å ha latt den sigar-røykende, Sound of Music-elskende, diktatoren Saddam og hans land være i fred i 2003?

Du får avgjøre.

 

Neil clark er journalist, forfatter, kringkaster og blogger. Han har skrevet for mange aviser og blader i Storbritannia og andre land, inkludert The Guardian, Morning Star, Daily- og Sunday Express, Mail on Sunday, Daily Mail, Daily Telegraph, New Statesman, The Spectator, The Week og The American Conservative. Han dukker regelmessig opp på RT og har også vært på BBC TV og radio, Sky News, Press TV og Voice of Russia.


http://ronpaulinstitute.org/archives/featured-articles/2017/april/29/saddam-hussein-at-80-iraq-without-its-liberation/

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s