Fransk granskning av Syria er alt annet en uavhengig og upartisk

 

Av Ulson Gunnar

Etter en forbrytelse, uavhengig av hvor alvorlig, er det nødvendig med en rask, upartisk og uavhengig etterforskning dersom man ønsker noen form for ansvarlighet. Den franske regjeringen, i kjølvannet av et påstått «angrep med kjemiske våpen» nær Idlib i det nordlige Syria, har hevdet at det er «forpliktet til å sørge for at gjerningsmennene bak dette forferdelige angrepet holdes ansvarlige».

LA Times, i en artikkel med tittelen, «Frankrike sier syrisk kjemisk angrep bærer Assads underskrift» rapporterer:

En 6-siders rapport fra franske etterretningstjenester hevder at nervegassen kom fra skjulte lagre av kjemiske våpen som det var meningen Damaskus skulle ha ødelagt under en avtale meklet av USA og Russland i 2013.

Hvis det var tilfelle at Frankrike hadde et seriøst ønske om å stille gjerningsmennene bak det påståtte angrepet til ansvar, måtte den franske regjeringen ha bedt om en upartisk, uavhengig etterforskning av angrepet, og det så snart som mulig. I stedet bestemte den seg for å utføre sin egen «undersøkelse», som dermed sikret hverken upartiskhet eller uavhengighet, og dermed heller ikke noe ansvar.

Skråsikre påstander fra den franske utenrikministeren minner mistenkelig om oppbyggingen til angrepet på Irak i 2003

Verken upartisk eller uavhengig

Frankrike er en av flere nasjoner som er direkte involvert i en flerårig amerikansk-ledet innsats for å styrte den syriske regjeringen gjennom bruk av vold.

Terroristorganisasjoner som kjemper i og langs Syria grenser, har i 6 år viftet med det svarte, grønne, hvite og røde flagget fra kolonitiden, da Syria var okkupert av Frankrike.

Frankrike har innrømmet å ha gitt militante grupper som bekjemper den syriske regjeringen økonomisk, militær og politisk støtte. Mange fremtredende medlemmer av den såkalte eksilregjeringen oppholder seg på fransk territorium. Derfra leder de et politisk forøk på å styrte den syriske regjeringen utenfra.

I en artikkel i France 24 fra 2014, med tittelen «Hollande bekrefter Frankrike leverte våpen til syriske opprørere,» ble det avslørt at:

President François Hollande sa torsdag at Frankrike hadde levert våpen til opprørere som kjempet mot Bashar al-Assads syriske regime «for noen måneder siden.»

Leveringene fant sted «for noen måneder siden, da de syriske opprørerne måtte møte både hærene til diktatoren Bashar al-Assad og denne terroristgruppen, Den islamske staten,» fortalte Hollande til journalister da han var på et besøk på den franske øya La Reunion.

«Vi kan ikke etterlate de eneste syrerne som forbereder et demokrati … uten våpen,» la han til.

Og franske krigsfly flyr over Syria, uten en FN-resolusjon eller invitasjon fra den syriske regjeringen. De bombarderer syrisk territorium i et angivelig forsøk på å føre krig mot de meget militante gruppene som franskmennene selv har oversvømmet med våpen, penger og andre former for materiell støtte.

En nasjon som er direkte involvert i arbeidet med å styrte en regjering kan ikke på en rasjonell måte gjennomføre en upartisk, uavhengig undersøkelse av handlingene til regjeringen de ønsker å styrte.

Frankrike, etter alle juridiske målestokker, er et kompromittert part, med en direkte interesse i å stemple den syriske regjeringen som «skyldig.» Bevisene som Frankrike hevder å inneha, må verifiseres av et upartisk, uavhengig etterforsker. Men selv hvis man bare tar en liten titt på dem, synes de franske «bevisene» ulogiske og med vilje en uriktig framstilling.

Fransk «etterretning» henger ikke på greip

Den franske bevisene er basert på hva den franske utenriksministeren Jean-Marc Ayrault selv hevder er «en sikker kilde.» Bare selve ordlyden ligner tvetydigheten og taktikkene som ble brukt av USA i oppmarsjen til invasjonen og okkupasjonen i av Irak i 2003. Det er også et språk som ikke ville være gyldig i en ekte rettslig framgangsmåte.

I 2003 støttet amerikanske og europeiske politikere – i intervjuer, pressekonferanser og offentlige taler – seg like mye på lignende påståtte bevis som ble gitt av lignende ikke navngitte kilder. Senere ble det avslørt at disse kildene løy med forsett, og likevel ble sitert i den store kampanjen for å fabrikkere et falsk påskudd for krig med Irak.

I tillegg har Frankrike forsøkt å implisere den syriske regjeringen i det siste påståtte angrepet ved å hevde at samme nervegassen, sarin, også ble brukt i et påstått angrep i 2013.

Men hvis dette var sant, ville et slik påstand kreve en ubestridelig konklusjon, trukket av en upartisk, uavhengig undersøkelse som må konkludere at 2013-angrepet faktisk ble utført av den syriske regjeringen. Og en slik undersøkelse burde ikke bare påvise sarin, men også nøyaktig den varianten som angivelig ble brukt i dette nylige angrepet.

Ingen slik konklusjon eksisterer, fordi Frankrike ikke klarer å fremskaffe noen av disse grunnleggende juridiske eller rasjonelle forutsetningene. Dette forklarer på lang vei hvorfor den franske utenriksministeren har benyttet seg av den samme tvetydige retorikken som ble brukt av amerikanske politikere i oppmarsjen til Irak-invasjonen i 2003.

Til tross for dette, har den franske regjeringen og de over amerikanske, europeiske og arabiske mediene forsøkt å skape tillit til denne «undersøkelsen.» Men hvis den franske regjeringen og dens allierte er så sikre på sine funn, ville de invitere en virkelig upartisk, uavhengig part inn i bildet. Denne kunne så åpne sin egen undersøkelse, vurdere og verifisere disse bevisene og trekke sine egne upartiske og uavhengige konklusjoner.

Den politiske prestisjen som noe slikt ville gi Frankrike og hennes allierte, ville være enorm. Men ingen slik undersøkelse blir krevd av Frankrike, USA eller noen av de andre partene som er involvert i den utstrakte, voldelige ødeleggelsen av den syriske staten. Svaret på «hvorfor» de ville avstå fra et slikt politisk lønnsomt trekk, kan forklares av deres egen totale mangel på tillit til sine egne bevis, eller sikker kunnskap om at deres «bevis» er helt fabrikkert, og at en ekte undersøkelse bare ville bekrefte dette offentlig.

Og faktisk har de eneste kravene om en virkelig uavhengig undersøkelse kommet fra den syriske regjeringen selv, og fra dens allierte i Moskva og Teheran. Det bør bemerkes at disse nasjonene også var blant dem som var imot den amerikanske invasjonen av Irak basert på tilsvarende fabrikkerte påstander.

I det hele tatt er den franske «etterforskningen» ikke hva som vanligvis legges i ordet. Hadde den franske regjeringen virkelig hatt et ønske om å oppdage sannheten bak det nylige påståtte angrepet med kjemiske våpen, ville det ha innrømmet at den ikke var en upartisk, uavhengig etterforsker, og videresendt sine «bevis» til noen som er i stand til en reell undersøkelse. I stedet har den startet et forsettlig uærlig tiltak for å skjule sin mangel på upartiskhet og uavhengighet, ved hjelp av tvilsomme, om ikke fabrikkerte påstander for å ytterligere å forverre en voldelig, dødelig og svært kostbar konflikt, som Frankrike selv er en sentral tilrettelegger for.

 

Ulson Gunnar (der Gunnar er etternavnet), er en geopolitisk analytiker og forfatter som bor i New York.


http://landdestroyer.blogspot.no/2017/04/french-investigation-in-syria-neither.html

Reklamer