Atomeksperter snakker om farene ved krig mellom USA og Russland


Av Bryan Dyne og Barry Gray fra World Socialist Web Site (WSWS)

Introduksjon

Siden Trump-administrasjonens angrep den 6. april mot en syrisk flybase, har spenningene mellom USA og de europeiske maktene og Russland nådd sitt høyeste nivå siden den kalde krigen. Retorikken som kommer fra USA og deres allierte, har konsentrert seg om å forsvare det uprovoserte angrepet, mens Russland har svart ved å øke sin militære støtte til Bashar al-Assads regime.

Den siste opptrappingen av disse spenningene er at det amerikanske militæret brukte en GBU-43/B(MOAB) i Afghanistan. MOAB er ‘alle bombers mor’, det mektigste våpenet før selve atomvåpen i det amerikanske militære arsenalet. Den har aldri vært brukt i kamp.

Mens det offisielle målet var et hulekompleks brukt av IS i Nangarhar-provinsen, var det virkelige målet å gi en demonstrasjon til Iran, Russland, Syria, Nord-Korea, Kina og enhver annen nasjon som kommer i veien for amerikanske imperialismens globale interesser. Her vises at det ikke finnes noen grenser for volden det amerikanske militæret er villig til å buke mot folk de anser for sine fiender.

Det som er slående med mediedekningen av den stadig mer akutte geopolitiske krisen, er mangelen på diskusjon – i alle media – om konsekvensene av et atomkrig. Det neste trinnet opp fra en MOAB er et taktisk termonukleært krighode, et våpen som er minst én størrelsesorden mer destruktiv. Likevel har ingen i de store mediebedriftene spurt: Hva ville skje hvis slike våpen ble brukt i Syria, Iran eller Nord-Korea, enn si mot Russland eller Kina?

Dette skaper to ytterligere spørsmål: Hvor nær er den nåværende situasjonen til en situasjon der det kommer til et sammenstøt og en militær opptrapping mellom USA og Russland som fører til atomkrig? Hvor mange mennesker vil dø i en slik konflikt?

For å kaste lys over dette spørsmålet, snakket WSWS separat med to eksperter, Steven Starr og Greg Mello, om farene ved atomkrig.

Intervjuene

Steven Starr

Steven Starr er seniorforsker ved Leger for samfunnsansvar og tilknyttet Nuclear Age Peace Foundation. Hans artikler om de miljømessige farene ved kjernefysisk krig har blitt publisert Bulletin of the Atomic Scientists og publikasjonen utgitt av Institute of Physics and Technology Center for Arms Control, Energy and Environmental Studies i Moskva.

WSWS: Etter din mening, hvor reell er faren for en militær konflikt mellom USA og Russland angående Syria, eller med Kina over Nord-Korea?

Steven Starr: Jeg tror det er en veldig betydelig fare for at det skjer. Russerne er allierte med [Syrias president Bashar al-] Assad og har slått ISIS. De har vunnet tilbake Aleppo, og dette har gjort det amerikanske media/politiske establishmentet hysterisk, for det var ikke slik de ønsket krigen skulle ende. Trump drev valgkamp for en avspenning med Russland, for en ikke-intervensjonistisk politikk. Da utenriksminister Rex Tillerson var i Tyrkia, sa han at Assad kunne bli sittende som president. Men fem dager etter det, avfyrte USA krysserraketter mot Syria.

Som et resultat av USAs angrep med 59 krysserraketter mot en syrisk flybase, har vi i utgangspunktet ødelagt forholdet til Russland. Vi har gått over Rubicon. Russland har suspendert memorandumet fra 2015 om luftfartssikkerhet, som hadde skapt 24-timers kommunikasjonskanaler for å hindre farlige møter mellom amerikanske og russiske fly. Dette vil gi russerne i Syria retten til å bestemme om de skal skyte eller ikke skyte på amerikanske fly. Russerne kontrollerer allerede det syriske luftrommet, og de har uttalt at de kommer til å øke den syrisk luftforsvars-kapasiteten. Hva skjer når amerikanske fly begynner å bli skutt ned av russerne?

Fiender, allierte og nøytrale land – hele verden er gissel for hva makthaverne i Washington bestemmer om bruk av atomvåpen.

WSWS: En ting som er verdt å stille i kontrast, er den helt uærlige og falske rapporteringen fra de store mediebedriftene og omfanget av konsekvensene av politikken som utføres. Det er ille når du pumper ut propaganda på vegne av den amerikanske politiske establishmentet, men når du fører en politikk som vil resultere i ødeleggelsen av planeten, når dette en ny dimensjon.

SS: Fra mitt perspektiv, har de internasjonale «nyhetene» som ble publisert av avisene for det meste blitt propaganda, spesielt etter hendelsene i Ukraina og Krim i 2014. Mens du alltid venter skjevheter i hvert lands rapportering av nyheter, virker det ikke som vestlige medier føler noe behov for å gi harde bevis for å underbygge sine argumenter og påstander. Det har ikke vært noen undersøkelser om det kjemiske angrepet i Syria – Trump utførte rakettangrepet før noen undersøkelser kunne gjennomføres.

CIA er dypt involvert i denne prosessen. Det er bare seks mega-korporasjoner som kontrollerer 90 prosent av amerikanske og vestlige medier, og de publiserer ikke historier som er i strid med Washingtons offisielle partilinje. Sensur ved utelatelse, der ingen uenighet er tillatt, er den definerende egenskapen av det vi får servert i dag. Bruken av «offisielle kilder» uten å støtte seg på faktiske bevis, skaper en falsk fortelling som brukes til å støtte amerikanske militære handlinger.

Som et resultat, har det vært en øredøvende stillhet i media om hva konsekvensene av en krig med Russland kan bety. Når hørte du sist vanlige medier drøfte konsekvensene av en atomkrig med Russland?

WSWS: Hva ville skje hvis det skjedde enda et amerikansk angrep på Syria, kanskje etter enda et arrangert angrep med kjemiske våpen?

SS: Situasjonen kan eskalere veldig raskt, særlig siden forholdet mellom USA og Moskva har forverret seg til det verste forholdet i historien. En rapport jeg har lest, nevner planer om å sende 150.000 amerikanske tropper til Syria. Gitt at det er russiske og iranske tropper i Syria (på anmodning fra den syriske regjeringen), ville det være en utrolig dum beslutning hvis USA skulle sende store militære styrker til Syria. Det ville være veldig vanskelig å unngå en tredje verdenskrig.

Hvis USA og Russland kommer i direkte militær konflikt, vil den side eller den andre etter hvert begynne å tape. De kan da enten innrømme nederlaget eller de kan øke innsatsen. Og når det skjer, blir muligheten for å bruke atomvåpen høyere. Med en gang atomvåpnene begynner å brukes, kan en opptrapping til total atomkrig skje veldig raskt.

WSWS: Hvor katastrofalt ville det være?

SS: USA og Russland har hver 1000 strategiske atomvåpen på minst 100 kilotonn, alle klare til å avfyres innen 2 til 15 minutter. Siden det tar omtrent ni minutter for et missil fra en amerikansk ubåt å treffe Moskva, betyr det at den russiske regjeringen må gjengjelde. Og dette er bare de rakettene som er klar til å avfyres på et øyeblikks varsel.

USA og Russland har 3500 operasjonelle strategiske atomvåpen, klar til bruk (hver med en eksplosiv kraft på 100.000 tonn TNT) som de kan detonere innen en time. De har ytterligere 4600 atomvåpen i reserve, klar til bruk. Det er omtrent 300 byer i USA og rundt 200 byer i Russland med befolkning over 100.000 mennesker. Gitt hvor mange atomvåpen det er, er det en stor sjanse for at de fleste store byer vil bli rammet.

Sannsynligvis vil 30 prosent av amerikanske og russiske befolkninger bli drept i løpet av den første timen. Noen uker etter angrepet, ville radioaktivt nedfall drepe enda 50 prosent eller mer.

Atomvinter, en av de langsiktige miljøkonsekvensene av atomkrig, vil trolig gjøre at de fleste mennesker på planeten vil dø av sult i løpet av et par år av en stor amerikansk-russisk atomkrig. Det globale stratosfæriske røyklaget produsert av en atom-ildstorm ville blokkere det meste av sollyset fra å nå jordoverflaten. Det vil skape en værforhold som en istid, som ville vare i minst 10 år.

En annen konsekvens av atomkrig som sjeldent blir diskutert, er en elektromagnetisk puls, eller EMP. Et stort atomvåpen detonert i høyt i atmosfæren (200-300 kilometer oppe) vil lage en enorm puls av elektrisk energi som vil ødelegge elektroniske kretser i et område over titusenvis av kvadratkilometer under detonasjonen. En eneste detonasjon over den amerikanske østkysten vil ødelegge strømnettet og føre til en nedsmelting i hvert eneste atomkraftverk som berøres av EMP. Tenk deg 60 Fukushima-nedsmeltninger som skjer samtidig i USA.


Greg Mello er sekretær og administrerende direktør i Los Alamos Study Group, en organisasjon som har undersøkt farene ved atomkrig og kjempet for nedrustning siden 1989. Hans forskning og analyse er publisert i New York Times, Washington Post, Bulletin of the Atomic Scientists og Issues in Science and Technology.

WSWS: Hvilken rolle har demokratene spilt i de økte spenningene mellom USA og Russland angående Syria?

Gregg Mello: Selv så nylig som 2013, da det var et falskt kjemisk våpenangrep i Syria, tror jeg ikke demokratene var like «villige» til krig som de er i dag. Men nå, som et resultat av Hillary Clintons kandidatur, har den kunstig skapte russerfrykten og den nye McCarthy-lignende overdrevne ordbruken virkelig økt i styrke. Det har marginalisert selv de i partiet som uttrykker bare litt skepsis om den offisielle fortellingen, for eksempel kongresskvinne Tulsi Gabbard. Og dette er en kvinne som dro til Syria for selv å finne ut hva som egentlig foregikk. Hun oppdaget at flertallet av mennesker i Syria ønsker at USA skal slutte å finansiere opprørerne og er fornøyd med Assad-regjeringens innsats for å bli kvitt Al Qaida og ISIS. Men hun blir brakt til taushet.

WSWS: Kan du snakke om noen av næringslivsinteressene som er involvert i dette?

GM: 59 krysserraketter koster mye penger. Hver rakett koster, antar jeg, mellom 1 og 1,6 millioner dollar, slik at angrepet som helhet koster mellom 60 og 100 millioner dollar. Det inkluderer ikke kostnadene ved utplassering av skipene og de andre elementene som utgjør et angrep. Det er sannsynligvis dobbelt så mye hvis du inkluderer disse elementene. Når det gjelder rakettene, hvis de erstattes, er det inntekt for det selskapet som erstatter dem.

Bedrifter får også gratis reklame fra et slikt angrep. Jeg så en forståsegpåer på TV, som roste rakettene ved hjelp av en linje fra Leonard Cohen «Jeg styres av skjønnheten i våre våpen.» Det er et uvurderlig reklameklipp, spesielt når de samme bildene og videoene av rakettene er på forsiden av nyhetene og på internett. Jeg er sikker på at aksjeverdiene, bokstavelig og figurativt, skjøt i været.

Men selv dette er småpenger i forhold til de virkelig store dollarbeløpene som kommer fra fortsatte spenninger med Russland og amerikanske styresmakters behov for å dominere verden. Vi snakker ikke om millioner av dollar, men milliarder – faktisk, tusenvis av milliarder. For å opprettholde ideen om at vi bør være i alle deler av verden, bruker USA, på alle deler av det nasjonale forsvaret, omkring tusen milliarder dollar i året. Så det blir fort penger av dette.

Og det amerikanske militæret fikk nylig en økning i sitt grunnbudsjett som kan sammenlignes med Russlands samlede forsvarsbudsjett. I USA, bruker vi langt mer penger på militæret enn alle våre potensielle motstandere til sammen. Det er her de virkelige pengene er.

Vi får NATO til å kjøpe de nyeste versjonene av militærutstyr, kompatibelt med vårt. Alle disse våpensalgene, pluss våre egne nasjonale kjøp, er verdt tusenvis av milliarder. Dette er hva angrepet opprettholder. Et militært utgiftsmønster på kolossal skala.

Dette hører sammen med de geopolitiske spørsmålene du nevnte.

WSWS: Kan utdype angående de geopolitiske spørsmålene?

GM: Vel, Trump har sagt at vi ikke skal gå inn i Syria, men det er ingen konsekvent politikk om dette. La oss anta at det utføres enda et angrep. Vil det involvere Russland? Vil det drepe russere? Hva vil Putin eller en annen russisk leder føle at han trenger å gjøre da?

Stephen Cohen, professor emeritus i russiske studier ved Princeton og New York University, bemerket at den russiske statsministeren Dmitri Medvedev kalte forholdet mellom USA og Russland for «ødelagt.» Og Medvedev er ikke i utgangspunktet fiendtlig innstilt mot Vesten. Hvis han sier det, kan du bare forestille deg hva generaler og andre folk som ønsker en hard linje hvisker i Putins andre øre.

Hvis vi utfører enda et angrep, enten med et amerikansk fly eller et fly fra «koalisjonen,» kan det lett bli skutt ned av det beste antiluftskytset Syria og Russland har utplassert. Dette ville føre til et ramaskrik fra det amerikanske politiske establishmentet om å gjøre mer, for å doble innsatsen i vår feil. Alt i alt er det vanskelig å se hvordan en luftkampanje kan ha en avgjørende effekt på krigen i Syria uten å skape en ekstrem risiko for eskalering mellom USA og Russland.

Geopolitisk peker situasjonen i Syria på at Assad forblir ved makten og terroristene presses ut. Et alvorlig amerikansk angrep mot Syria enten ville mislykkes, eller det virkelig vil skade russiske interesser, ydmyke Russland og drepe russiske soldater sammen med Assads. Og dermed vippe balansen mot en tredje verdenskrig.

Tanken om at gassangrepet i Khan Sheikhoun skjedde på grunn av kjemiske våpen eller kjemiske midler som ble sluppet ut i luften etter et angrep med konvensjonelle våpen, høres mest fornuftig ut. Kanskje fra et våpenlager eller et verksted for Al-Qaida, som russiske styresmakter rapporterer. Tanken om at Assad eller et element i hans hær utenfor kontroll, skal ha sluppet kjemiske våpen på sitt eget folk, akkurat når han vinner militært og politisk, er latterlig.

WSWS: Nå ser vi at USA ikke vil at Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) skal involveres i en undersøkelse av angrepet. Virkelig?

OPCW er verdens politimann for kjemiske våpen, en som USA bidro til å skape. De fikk Nobels fredspris i 2013 for å verifisere at alle Syria kjemiske våpen var blitt ødelagt. De ødela dem på et amerikansk skip. I dette tilfellet og i alle tilfeller, ville OPCW nøye studere alle bevis samlet med en korrekt prosedyre for bevissamling, i et godkjent laboratorium. Alt dette er viktig når spørsmål om krig og fred står på spill. Det er på samme måte som du vil samle bevis i en stor drapssak.

Dette har ikke skjedd med det siste angrepet med kjemiske våpen – og USA vil ikke at det skal skje. I stedet har USA nylig utstedt en erklæring om «fakta», et stykke papir som hevder å være fra alle 17 etterretnings-etatene, men er uten brevhoder eller signaturer. Det bruker ord med jukseord som «vi har tillit». Det er ingenting som viser hvilke etater som har underskrevet på dette eller hvilke faktiske bevis som har blitt samlet. Videre kreves det ukevis for å undersøke et slikt angrep, ikke noen få dager.

Alt dette skjer fordi Syria er en av de viktigste transittområdene for hydrokarboner mellom Midtøsten og europeiske kunder. Hvis du skal sende olje og naturgass fra Qatar til Europa uten å gå gjennom Iran, må du ha rørledninger som går gjennom Syria. Dette er spesielt viktig hvis du ikke vil at Europa skal være avhengig av naturgass fra Russland og hvis du vil hindre Tyskland og Russland og resten av Asia fra ytterligere økonomisk integrering. De amerikanske styresmaktene vil ikke at Europa skal være avhengig av hydrokarboner fra Russland eller Iran.

Så egentlig er Syria en stedfortrederkrig mellom USA og andre regionale krefter – Iran, alliert med Russland – for kontroll over Europas gass og olje. I tillegg ønsker Israel kontroll over Golanhøydene for å kunne bore i den regionen.

Det er også verdt å vurdere at Kinas oljeproduksjon ser ut til å ha nådd en topp. Verdens nettoeksport av olje – det vil si oljen som kan kjøpes på det internasjonale markedet – begynner sakte å reduseres.

Siden et fat olje vil produsere mer verdi i land som Kina og India, fordi arbeiderne blir betalt så mye mindre, kan Kina alltid betale mer enn USA og Europa for olje. Gitt et fritt marked, vil de gjøre det. Ved siden av dette problemet, bruker de oljeproduserende landene mer olje internt etter hvert som deres befolkninger og økonomier vokser, noe som uunngåelig vil skape en krise i tilgjengeligheten og rimelige priser på olje. Den krisen vil komme 2020-årene, og det innebærer potensialet for konflikter mellom stormaktene over disse ressursene.

Du hadde ikke dette under den kalde krigen, fordi både USA og Russland hadde nok ressurser, det samme hadde våre allierte. Men nå forsvinner den billige oljen, og det er ingen billige erstatninger. Potensialet for konflikt, blant annet mellom atommakter, øker.

WSWS: Hvor mange mennesker vil dø i løpet av den første dagen i en slik krig?

GM: Som et første anslag, i en atomkrig mellom USA og Russland, ville alle i verden dø. Noen mennesker på den sørlige halvkule vil kanskje overleve, men sannsynligvis ikke engang dem.

Selv bare et par atomvåpen kan gjøre slutt på USA som en stat og en økonomi. Det ville ikke kreve mye for å ødelegge forsyningskjeder, finansmarkedene og internett. Hele systemet er svært skjørt, spesielt med hensyn til atomvåpen. Selv i en litt begrenset atomkrig, la oss si en krig hvor bare rakettsiloer og flyplasser ble angrepet, ville det være så mye radioaktiv forurensning kun fra rakettbasene, at mye av Midtvesten ville bli utslettet, inkludert byer som Chicago.

Deretter er det problemet med atomkraftverkene, som har lagret en virkelig stor mengde radioaktivt materiale i selve kraftverkene og deres lagringsområder. Hvis strømforsyningen avbrytes, er disse kraftverkene svært utsatt for branner og nedsmeltinger, som vi så i Fukushima.

Husk at en atomkrig ikke er en eller to bomber like store som Hiroshima. Fantasien vår greier ikke å skjønne atomkrig. Atomkrig betyr atomvåpen. Det betyr sammenbruddet av svært skjøre elektroniske, økonomiske, offentlige, administrative systemer som holder oss alle i live. Vi ville være heldige hvis vi kan starte opp igjen på begynnelsen av 1800-tallet. Og hvis nok våpen blir brukt, vil sammenbruddet av jordens ozonlag bety at alle former for liv som har øyne, vil bli blinde. De kombinerte effektene av en amerikansk-russisk atomkrig, ville bety at stort sett alle jordiske pattedyr og mange planter vil bli utryddet. Det ville være en dramatisk biologisk uttynning.

Jeg tror at mange deler av det amerikanske militæret rett og slett ikke skjønner dette. Jeg har snakket med folk i Det nasjonale sikkerhetsrådet (så høyt i maktapparatet som man kan komme i Washington), og de har ideen om at Russland vil gi seg. Jeg tigde for omtrent 18 måneder sider, at de skulle snakke med noen veteran-diplomater, realister fra den kalde krigen, folk som tidligere ambassadør til Russland Jack Matlock, som ble utnevnt av Ronald Reagan. Jeg håpet disse folkene ville forsøke å overbevise sikkerhetsrådet om at Russland ikke vil bare gi seg og gjøre hva vi ønsker, at de har sine egne legitime interesser som det ville være lurt å forstå og ta hensyn til.

WSWS: Hva er dine tanker om hvordan man skal håndtere problemet med atomkrig?

Jeg vil si at innsatsen for å redusere ulikheten i verden er selve kjernen i å håndtere trusselen om atomkrig. Vi må frigjøre folk fra det militær/industrielle/økonomiske komplekset. Hvis man har så mye makt konsentrert i så få hender, og har så høye nivåer av ulikhet, blir de som har makta blindet av sin stilling. De isoleres fra samfunnets problemer. Så grov ulikhet – økonomisk og spesielt politisk – fører til en slags politisk dumhet. Det kan føre til tilintetgjørelse. De uvitende massene er ikke problemet. Det er uvitenheten og overmotet på toppen. Det er det alltid.

 

Les også: Forskere advarer mot atomvinter

Les også: Theodore Postol om amerikanske atomstyrkers økte slagkraft

Reklamer

Én kommentar

Kommentarer er stengt.