Åpent brev til Verdens antidopingbyrå

Angående McLaren-rapporten og politisering av doping.

Rio-OL. (Bilde: Rodrigo Soldon/flickr)

av Rick Sterling

Russiske friidrettsutøvere, samt hele Paralympics-laget, ble utestengt fra Olympiaden i Rio i fjor sommer.

Dette var basert på den 1. McLaren-rapporten, bestilt av Verdens antidopingbyrå (fra nå av forkortet WADA).

Den andre McLaren-rapporten ble lagt fram i desember 2016 og umiddelbart akseptert av vestlige medier og det politiske etablissementet som «bevis» på anklagene om institusjonalisert korrupsjon og en doping-konspirasjon i Russland.

Det følgende «åpne brevet» er en kritisk gjennomgang av den 2. McLaren-rapporten og beskyldningene om ‘stats-sponset doping’ i Russland som har blitt fremmet i Vesten.

 

Kjære WADA-president Sir Craig Reedie og sentralstyret,

Kjære IOC-president Thomas Bach og den olympiske komité,

Jeg håper dere vil gjøre et kraftig forsøk på å overvinne forskjellene og uenighetene mellom Verdens antidopingbyrå og Den internasjonale olympiske komité på den ene siden, og Russland på den andre. Mange mennesker rundt om i verden var misfornøyde med uenigheten i fjor sommer. Den omstridte situasjonen og de gjensidige beskyldningene distraherte fra Rio-OL, reduserte oppmøtet og så ut til å undergrave målene i det olympiske charteret mot nasjonal diskriminering.

Vi er på et tidspunkt hvor ting kan bli bedre eller verre. Russlands president Putin har sagt at mens de ikke godtar anklagen om ‘stats-sponset doping’, erkjenner de at dopingbrudd må forebygges i fremtiden gjennom samordning med WADA. Noen tjenestemenn i WADA har reagert positivt. Likevel pågår det et forsøk på å motvirke dette. Den amerikanske kongressen holdt nylig en høring for å ytterligere politisere situasjonen. I mellomtiden, har Instituttet av nasjonale anti-doping organisasjoner motsatt seg forslag om uavhengig testing og aggressivt kritisert IOC.

Som dere vet, var forbudet mot russiske utøvere fra Rio-OL og Paralympics i stor grad basert på de private uttalelsene og den første rapporten fra Richard McLaren. Bevisene som støtter disse beskyldningene, samt opplysninger om “utøvernes del av konspirasjonen” skal angivelig finnes i den 2. McLaren-rapporten, som ble publisert i desember 2016.

For å finne den beste veien videre, i tråd med målene for WADA og IOC, er det viktig å se på fakta objektivt. Som vist nedenfor, er det betydelige uoverensstemmelser, unøyaktigheter og feil i den 2. McLaren-rapporten. Problemene varierer, fra mangel på konkrete bevis til forvrengning av funnene fra en “ballistisk [toolmark] ekspert”.

Det er tydelig at situasjonen har blitt politisert. Vi trenger at dere motstår presset og avviser krav om generelle fordømmelser som skader uskyldige og skyldige likt. Vennligst avvis politisering av doping.

Unøyaktigheter og skjevheter i den endelige McLaren-rapporten (‘McLaren 2’) inkluderer:

(1) McLaren 2 hevder feilaktig at den første rapporten ikke ble utfordret. På side 7 sier McLaren “Grunnlaget for det som ble beskrevet i første rapporten har verken vært gjenstand for kritikk eller omstridt …” Dette er ikke sant. Her er noen eksempler:

* Forbes publiserte en kortfattet, men knusende leder med tittelen “Russiske klager på McLaren-rapporten om påstått statstøttet doping har noe for seg”. Forfatteren, en velkjent sports-advokat, identifiserte tre måter som McLaren 1 krenket rettssikkerheten. Han snakket om betydningen av denne svikten:

“’Ikke skyldig før man er dømt’, er ikke en tom frase. Uten dette prinsippet, kan det ikke finnes rettferdighet. Det burde derfor kreves før idrettsutøvere fra et stort idrettsland utestenges fra OL og Paralympics.”

* Det britiske Sports Integrity Initiative publiserte en detaljert kritikk av den 1. McLaren-rapporten, med følgende konklusjon: “Antidopingbyrået har en viktig oppgave som fortjener støtte, men ikke hvis det blir en politisk partisk korstog. Som vist ovenfor, har McLaren-rapporten store mangler. At Russland utpekes som mål og vilkårlig straff for landets utøvere, er et svik mot den olympiske ånd.”

* Den italienske Dirito Penale Contemporaneo publiserte en kritisk analyse av rapporten. Den 13-siders analysen konkluderer med at den 1. McLaren-rapporten har «uoverensstemmelser og overdrivelser” og er “partisk og grunnløs”.

(2) McLaren er selvmotsigende i sine anklager mot russiske idrettsutøvere og vet bevisene kan være svake. På side 2, sier han “Over 1000 russiske idrettsutøvere …. kan identifiseres som å være involvert i eller dra nytte av manipulasjoner for å skjule positive dopingtester.” På side 5 er det mindre sikkerhet, ettersom han sier «over 1000 russiske idrettsutøvere … synes å ha vært involvert ….» På side 20 er denne sikkerheten redusert enda mer, der han sier “246 idrettsutøvere kan bli identifisert som potensielt å bevisst ha deltatt i manipulasjon …” På side 18 innrømmer McLaren at bevisene kan være svake, ettersom han sier “[Jeg] har ikke vurdert tilstrekkeligheten av bevisene for å bevise [et brudd på dopingreglene] av noen enkeltutøvere.”

(3) Noen idrettsforbund bekrefter nå at McLarens bevis er svake. Manglene på bevis er bekreftet i nyere funn fra ulike atletiske forbund. For eksempel, Det internasjonale skiskytterforbundet evaluerte nylig informasjonen fra McLaren. De klarerte 22 av de 29 russerne som hadde vært innblandet. Undersøkelse av de andre 7 fortsetter. Selv hvis alle syv til slutt blir funnet skyldig, betyr det at 76% ikke var det. Dette antyder at McLarens anklager mot 1000 medvirkende russiske utøverne var en stor overdrivelse.

(4) McLaren beskylder russiske myndigheter og institusjoner uten å komme med bevis. På side 20, sier han “Tildekkingen og manipulering av prosesser for dopingkontroll involverte tjenestemenn i sportsministeriet, CSP og De føderale sikkerhetstjenestene (‘FSB’), samt andre sports-tjenestemenn og trenere. Også involvert var både Det russiske anti-dopingbyrået (“RUSADA”) og Moskva-laboratoriet.” Det er allment kjent at Rodtsjenkov og laboratoriet i Moskva var i sentrum for dopingbruddene. Det som er nytt og krever bevis, er beskyldninger om at tjenestemenn fra sportsministeriet, sikkerhetstjenester og RUSADA var en del av en konspirasjon.

Da jeg kontaktet Richard McLaren for å spørre hvor bevisene er, svarte han “[bevisene] er delt inn i kategorier, slik at du kan finne dokumentene du leter etter.” Bevispakken inneholder 1,031 dokumenter. Et diagram forklarer hvor hvert dokument hører hjemme blant tolv generelle kategorier. McLaren alvorligste beskyldninger henviser ikke til en bestemt dokument. Så i realiteten, forteller McLaren at leserne må finne det selv. Dette er en veldig merkelig måte å overtale eller overbevise noen på. Det stiller uunngåelig spørsmålet om bevisene er svake eller ikke-eksisterende. McLaren innrømmer at det er “ingen direkte bevis for at den russiske olympiske komité var involvert i konspirasjonen.”

Derimot, når McLaren forklarte hvorfor han avslo en anmodning fra nestlederen i IOC sin etikk-kommisjon, viser han til et bestemt brev som dokumenterer kommunikasjonen (EDP1164). Da McLaren beskrev WADA-direktivet som beordrer Moskva-laboratoriet til å lagre prøver, dokumenterer han kommunikasjonen (EDP1160). Hvis McLaren har bevis for en “institusjonell konspirasjon”, hvorfor identifiserer eller fremlegger han ikke bevis?

(5) McLaren sverter alle russiske idrettsutøvere, både uskyldige så vel som skyldige. På side 46-47 sier han “doping-manipulasjonen og skjulingen av prosessene for dopingkontroll var institusjonalisert … Det er ukjent om idrettsutøvere deltok i prosessene bevisst eller ubevisst. . Men de kan være en del av konspirasjonen … Sammen, var alle disse partene impliserte deler som utgjorde en konspirasjon …” Med denne logikken, sier McLaren at alle russiske idrettsutøvere er skyldige – om de visste eller ikke; om de deltok eller ikke.

(6) McLaren hevder at Rodtsjenkov fulgte instruksjoner fra tjenestemenn høyt oppe i sportsministeriet, men kommer ikke med noen bevis. For eksempel, på side 82 sier McLaren “På instruksjon fra statssekretær Nagornykh, ble første fase i å utvikle teknikken for bytte av prøver begynt.” På side 83 han sier “På instruksjon fra sportsministeriet, ville disse utøverne samle ren urin i tåteflasker, colaflasker eller liknende beholdere, og levere den til [det russiske sportssenteret].” På side 84 sier han:“På instruksjon fra minister Mutko og viseminister Nagornykh, skulle alle prøvene som ble samlet før konkurransene for testing, bare samles ‘under bordet,’ i uoffisielle beholdere.” Hvis dette er sant, hvorfor kommer McLaren ikke med bevis i form av e-poster eller annen kommunikasjon?

(7) McLaren antyder, uten bevis, at sportsministeriet var ansvarlig for distribusjon av prestasjonsfremmende midler. På side 64 sier han “Å sentralisere og kontrollere distribusjonen av prestasjonsfremmende midler til idrettsutøvere ble et stadig viktigere element i systemet for kontroll og manipulasjon av doping.”

Dette motsies av det faktum at Rodtsjenkov tidligere ble arrestert for besittelse og distribusjon av prestasjonfremmende midler, og at hans søster ble dømt for denne aktiviteten.

Dette motsies også av det faktum at Rodtsjenkov og trener Melnikov mottok betaling for doping og forfalskede tester. Mange bevisdeler bekrefter at McLarens viktigste vitne, doktor Rodtsjenkov, er skyldig, men kommer ikke med noen bevis på ulovlig samarbeid eller instruksjoner fra sportsministeren eller andre høytstående tjenestemenn.

I en fotnote på side 68, sier McLaren “det ser ut til at utøverne måtte betale trener Melnikov og Rodtsjenkov for at positive prøver skulle være rene.” Dette tyder på en plan for fortjeneste eller utpressing, i stedet for å være statlig organisert.

(8) McLaren kommer med oppsiktsvekkende påstander basert på feilaktige eller misvisende referanser. For eksempel, på side 74 viser han til ‘kapringen av OL i London i 2012’. For å underbygge denne oppsiktsvekkende påstanden, refererer McLaren til en IOC-pressemelding fra 2016 “IOC idømmer sanksjoner på åtte utøvere for å ha strøket i anti-doping tester i London 2012”. Det er underforstått at dette er noen av de russiske utøverne som “kapret” London-OL. Dette er misvisende, fordi bare to av de åtte diskvalifisert utøverne var russiske.

(9) McLaren baserer sine “rettstekniske analyser” på resultatene av en “verdenskjent ekspert på undersøkelser av ballistikk [..]”, men på mystisk vis, holder han ekspertens identitet hemmelig. Han velger heller ikke å kryssjekke eller validere ekspertens resultater. Richard McLaren sier at konklusjonene er basert på “uforanderlige fakta” og “rettstekniske analyser”. De store ordene koker i stor grad ned til dette:

– En ekspert på ballistikk fant ut at det var en måte å åpne tilsynelatende tuklesikre prøveflasker for urin, for å tillate bytte av ‘skitten’ urin med ren urin. Men den hemmelige åpningen av forseglingen ville etterlate en del små merker. Merkene ble funnet å være av to typer.

– Basert på råd fra Rodtsjenkov, utført McLaren en undersøkelse av utvalgte russiske prøveflasker fra Sotsji-OL og fant etterpå at prøvene var forurenset og enten hadde feil DNA eller et umulig saltinnhold.

– Den ballistiske eksperten studerte et lite antall prøveflasker fra under og etter Sotsji, igjen basert på et forslag fra Rodtsjenkov. Han fant ut at de fleste av dem hadde “merkene,” som tyder på at de hadde blitt åpnet i hemmelighet.

Gitt betydningen av etterforskningen, og det faktum at den ble antatt å være upartisk og objektiv, er det rimelig å stille noen spørsmål: Hvorfor er eksperten anonym? Hvordan ble hans evaluering og testing kryssjekket og godkjent? Hvorfor var den sveitsiske produsenten av prøveflasker (Berli) ikke involvert i undersøkelsen og testingen? Det burde ha blitt gjort av to grunner:

Fordi Berli har teknisk personell som er de mest kunnskapsrike om disse prøveflaskene. Dette er for å bistå i å rette opp mulige feil i designen – om de faktisk eksisterer – for å hindre fremtidig misbruk.

I tillegg er det viktig å være oppmerksom på at denne undersøkelsen var svært selektiv. Prøvene fra Sotsji som ble undersøkt, var valgt av den personen som sies å være i hjertet av korrupsjonssaken.

(10) McLaren forvrenger funnene fra den «ballistiske eksperten”. På side 103, sier McLaren “den rettstekniske testingen, som er basert på uforanderlige fakta, er avgjørende … Resultatene av de rettstekniske og laboratorieanalysene utført [på vegne av] McLaren, fastslo konspirasjonen som ble begått i Sotsji-OL.” Men, den ballistiske eksperten hevder ikke noe slikt. Funnene i “den rettstekniske rapporten” (EDP0902) tar mange flere forbehold:

A. McLaren hevder at “merker” på innsiden av urinprøveflasken bekrefter manipulering. Men den sakkyndige sier ikke det. Angående “Type 1 merker”, konkluderte eksperten med at “disse merkene ble reprodusert og funnet å være til stede etter å ha skrudd lokket på hardt”. Dette betyr at hvis en bruker strammet flaskekorken for hardt, f.eks. for å forsikre seg mot urinlekkasje, ville det føre til tilsvarende merker.

B. Angående “Type 2 merker”, fant en ekspert ut at “Hvis det var manuell manipulering av metall-ringen og fjær-dreieskiva før lokkene ble skrudd på, uansett grunn, ville merkene ligne på noen av type 2-merkene som ble funnet. Dette kan for eksempel være et resultat av fingre eller tøy som ble brukt til å tørke innsiden av lokket for å rense det.”

C. På side 22 i “den rettstekniske rapporten”, konkluderer den sakkyndige med følgende advarsel: “Disse merkene på egen hånd bør ikke anses å være sikre bevis for at flaskene ble åpnet eller forsøkt åpnet ….”.. Dette er det motsatte av hva McLaren hevdet.

Til slutt vil jeg gjøre oppmerksom på følgende: Hvis målet var å oppdage om det var utbredt tukling med prøveflasker fra ett land, så kunne det gjøres ved å undersøke tilfeldige prøveflasker fra mange forskjellige land, for å se om det er avslørende merker fra kun ett land. Det ville også være en sterk antydning på at merkene var fra tukling, og ikke fra de tilfeldige årsakene som den ballistiske eksperten advarte mot. Dette ble tydeligvis ikke gjort.

Konklusjoner

Det er klart at det har skjedd dopingbrudd hos noen russiske utøvere, med samarbeid og assistanse direktør Rodtsjenkov ved Moskva-laboratoriet og enkelte andre. Til tross for McLarens beskyldninger om “stats-sponset doping” og en “institusjonell konspirasjon”, har han framlagt lite eller ingen bevis som viser dette.

Hvis det er klare bevis i ‘bevis-framleggingen’ , hvorfor er de ikke identifisert? Hva sier dette om integriteten og rettferdighet hos noen i en maktposisjon som framsetter oppsiktsvekkende beskyldninger som havner på alle avisforsidene, samtidig som de vet bevisene er svake og mange av de tiltalte kan være uskyldige? Hva slags etikk og “fair play” viser dette?

Det synes klart det trenger å være en uavhengig, og ikke nasjonalt basert, myndighet for testing, som kan få gjennomslag for felles standarder og forebygge dopingbruk, unngåelser og falske anklager.

Til slutt, appellerer jeg til lederne av Verdens antidopingbyrå og Den internasjonale olympiske komité: Dere må finne en måte å redusere politiseringen av doping og motstå kravene fra de som sier de ønsker å “beskytte rene utøvere” ved å ta bort rettighetene fra andre rene idrettsutøvere basert på hvilket land de kommer fra. Dette er diskriminering.

Med vennlig hilsen,

Rick Sterling

gravende journalist

 


http://ahtribune.com/world/1577-wada-olympic-committee.html

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.