Matokkupasjonen av Irak ødela landbrukssektoren; Kissinger i bakgrunnen

Irak var selvforsynt med mat før den lange krigen og sanksjonene. Bilde: Wikipedia

Av

Irak i dag er forbundet med forferdelig vold, en flyktningkrise og utbredt fattigdom. Bildene vi ser på skjermen viser ingenting annet enn terror og elendighet.

Men det har ikke alltid vært slik.

Moderne Irak ligger i Mesopotamias fruktbare halvmåne, sivilisasjonens vugge. Her begynte menneskeheten å blomstre da den utviklet frø-kultivering og de første oppdretts-teknikkene – alt gjort mulig av elvene Tigris og Eufrat.

Generasjoner av mennesker har dyrket jorden her siden 8000 fvt. Sakte utviklet de frøene som ble til de mange typene hvete som vi ser rundt om i verden i dag.

Men århundrer med dyrking ble tilintetgjort i 2003, da tidligere president George W. Bush invaderte landet og plantet frøene av en krig som ville vare i mange år.

Dessverre tok USA med seg mer enn bare krigens frø til Irak.

Mens omtrent to millioner sivile ble drept som følge av den amerikanske invasjonen av Irak, betrakter mange fortsatt krigen som en humanitær innsats for å redde det irakiske folket fra en brutal diktator.

Men det den egentlig gjorde, var å bane vei for at utenlandske selskaper skulle kaste seg over landet og skape fortjeneste av kaoset.

Invasjon og utnyttelse – Utenlandske selskaper står i kø

Etter USAs bombing av Irak og at Saddam Hussein ble tatt til fange, ble en midlertidig administrasjon (CPA) etablert for å tjene som landets midlertidige regjering.

Administrasjonen var ledet av Paul Bremer, tidligere administrerende direktør for Kissinger Associates, et innflytelsesrikt konsulentselskap grunnlagt av Henry Kissinger, krigsforbryter og tidligere utenriksminister.

Det ble raskt klart at styrtingen av Saddam ikke var USAs eneste mål. Kreftene som tok kontroll over irakiske myndigheter, ønsket også å få kontroll over landets landbruks-industri.

I 2004 satte Bremer de beryktede «100 ordrer» i kraft. De var «bindende instruksjoner eller direktiver til det irakiske folket, som skapte straffemessige tiltak eller har direkte betydning for måten irakerne er regulert, inkludert endringer i irakisk lov.»

Med andre ord ble irakere fortalt: «følg våre ordrer eller dø.»

En bestemt ordre hadde en forkrøplede virkning på Iraks århundrer lange oppdretts- og jordbruksstradisjoner.

Ordre 81Loven om patenter, industriell design, konfidensiell informasjon, integrerte kretser og planteslag – ga de som eide patenter på visse plantesorter, absolutte rettigheter til bruken av frøene i Irak i 20 år.

Ordren gjorde det også lettere å introdusere importerte, dyre frøsorter, som snart dominerte markedet. Disse var utviklet av multinasjonale selskaper, hovedsakelig fra USA. Disse frøene hverken reproduserer seg selv eller gir en god avling uten den nødvendige kjemisk gjødselen og plantevernmidlene.

Dette skapte et stort dilemma for irakiske bønder, som Najma Sadeque skrev i 2012:

«Det betydde at flertallet av bøndene, som aldri hadde brukt penger på frø og gjødsel som var gratis fra naturens side, fra nå av måtte investere tungt i de multinasjonale selskapenes frø, plantevernmidler og utstyr. De kunne enten ta opp lån for å skaffe dem, godta redusert fortjeneste, eller gi opp jordbruk helt.»

I mellomtiden, ble landets nasjonale frøbank – som dessuten befant seg i den beryktede byen Abu Ghraib – ødelagt under USAs invasjon og den etterfølgende plyndringen i 2003, noe som gjorde det til enda en katastrofe fra Irak-krigen.

Bønder tvunget til å betale lisensavgifter for frø for første gang

I dag, på grunn av Orde 81, må irakiske bønder som velger å plante patenterte frø som stammer fra multinasjonale karteller, underskrive avtaler som tvinger dem til å betale en «teknologiavgift» og en årlig lisensavgift.

Hvis en irakisk bonde sparer frø for framtidig planting – som bønder rundt om i verden har gjort i århundrer – står han i fare for betydelige bøter fra frø-leverandøren.

Til slutt har Orde 81 og handlinger fra selskaper som Monsanto og Cargill sørget for at mens irakere ikke lenger er styrt av Saddam Hussein, er de fanget i en moderne kolonial kamp mot en okkupasjonsstyrke som forsøker å kontrollere deres levebrød, deres matforsyning og deres kulturelle tradisjoner.

Kanskje dette ikke burde komme som en overraskelse, med tanke på Bremers bånd til Kissinger. Det var Kissinger som angivelig en gang sa: «Kontroller oljen og du kontrollerer nasjoner; Kontroller mat og du kontrollerer folket.»

Denne typen kontroll over jordbruk og matproduksjon er et krigsvåpen og et verktøy for en undertrykker. USA har brukt matvarehjelp og sin rolle i global matproduksjon for å fremme sine egne interesser siden første verdenskrig.

Under handelsregimet etter andre verdenskrig, spesielt under Nixon-administrasjonen, dukket handelsavtaler som General Agreement on Tariffs and Trade (GATT) opp. De fremmet de store landbruksselskapenes ønske om større global eksport.

Innen et tiår, var det globale matkartellet kontrollert av USA/NATO-imperiets viktigste elitefamilier. De begynte å kjøpe opp hele verdens største kilder til mat og frø. Dette er grunnen til at bare noen få selskaper – inkludert Monsanto og Cargilldominerer verdens kornforsyninger.

Det er også grunnen til at disse selskapene sugde seg fast i Irak da koalisjonens provisoriske myndighet ga dem en åpning. Dette ødela det som en gang var en blomstrende jordbruksindustri. De ødela de irakiske bøndenes uavhengighet og tvang det irakiske folket til å måtte stole på utenlandske selskaper for selv grunnleggende matforsyninger.



/http://www.mintpressnews.com/cradle-of-devastation-the-corporate-takeover-of-iraqi-agriculture/226407/

 

Artikkelen er litt forkortet

Advertisements