En UFO har dukket opp i det franske presidentvalget

François Asselineau er tydeligvis irriterende nok til å bli grundig svertet på Wikipedia, som vanlig med folk som har andre utenrikpolitiske meninger (‘anti-amerikanske konspirasjonsteorier’ osv)- partiet UPR har til og med ikke egen side på franske Wikipedia!

Av Jean Bricmont

En UFO har dukket opp i det franske presidentvalget og det europeiske spørsmålet. François Asselineau, leder av partiet Den populære republikanske union, med et program som i hovedsak er basert på en fransk «trippel-utmelding;» ut av EU, euroen og NATO.

Det europeiske problem dukket opp fordi franskmenn, som andre europeere, etter hvert innser at de bor i et annet land enn sitt eget, nemlig landet «Europa». Styrken i det «europeiske byggverket» var inntil nylig relativt usynlig for innbyggerne i ulike europeiske land. Men den greske krisen og migrantkrisen tvang europeerne til å innse at de ble styrt, når det gjelder de overordnede retningslinjene, av udemokratiske enheter som EU-kommisjonen og EU-domstolen. I tillegg, bestemmes europeiske regjeringers økonomiske politikk av den felles valutaen og frihandelsavtaler.

Problemet med euroen er enkel: før innføringen av den, utviklet valutaen i forskjellige land seg i ganske forskjellige retninger, også bortsett fra kortsiktige bevegelser i markedet. For eksempel, økte den tyske marken sin verdi mot de sørlige landenes valutaer, og dette ikke med noen få prosent, men med faktorer på 3 eller 4 over flere tiår. Innføringen av euroen betydde at vi ønsket å stoppe disse endringene ved en politisk beslutning, i økonomier som likevel forblir underlagt «markedskreftene». Men denne utviklingen var delvis et resultat av markedskreftene, og reflekterer forskjellene i konkurranseevne eller effektivitet i ulike land.

Hvordan kan man utføre mirakelet å avskaffe forskjellene mellom valutaene? Man kan enten bygge en ekte europeisk super-stat, med overføringer mellom rike og fattige, eller man kan utviske forskjellene mellom landene. Men den greske krisen har vist at den første løsningen er politisk uakseptabel for tyskerne og borgere av andre land i nord. Det andre alternativet forutsetter en såkalt ‘innstrammingspolitikk’: hvis vi ønsker å lage en mer konkurransedyktig økonomi uten å være i stand til å la valutaen svinge opp og ned, må vi redusere den direkte og indirekte lønna. Men de to metodene har ikke samme effekt, fordi en gradvis devaluering av valutaen er en form for økonomisk proteksjonisme som kan stimulere innenlandsk produksjon, mens innstrammingspolitikk kan ha en deflatorisk effekt.

Frihandelsavtalene forbyr enhver begrensning på flytting av fabrikker (‘kapital’), ikke bare i Europa, men også utenfor Europa. (Se artikkel 63 i Roma-traktaten: Etter bestemmelsene i dette kapittelet, er alle restriksjoner på kapitalbevegelser mellom medlemsstatene og mellom medlemsstatene og tredjeland, forbudt). Også den frie flyten av arbeidstakere innen Europa utgjør et annet problem. Frihandel mellom land på samme utviklingsnivå utgjør ikke de samme problemene som den frie flyten pålagt av europeiske traktater. Dette er fordi traktatene setter relativt godt betalte arbeidere her, og andre som har veldig dårlige betingelser, direkte opp mot hverandre.

Dette skaper en ny form for klassekamp. På den ene siden har vi de som drar nytte av en både stabil og godt betalt jobb og tjener på tilstrømningen av varer og arbeiderne med lavere kostnader. På den andre siden er de som er mest direkte i konkurranse med disse potensielle arbeiderne og produsentene av varer. Det er lettere å se den ‘lykkelige globaliseringen’ når man er advokat, embedsmann eller universitetsprofessor enn når man er rørlegger, bonde, kelner eller stuepike.

Venstresida, som faktisk er dominert av intellektuelle, aksepterte den «lykkelige globaliseringen,» i navnet på misvisende slagord om fred, antirasisme og internasjonalisme. Men det er ingenting rasistisk eller nasjonalistisk med å ønske seg en form for økonomisk proteksjonisme eller nasjonal suverenitet, med mindre vi betrakter alle selvstendige land i verden (utenfor Europa) som rasistiske.

Når det gjelder fred, avhenger det fremfor alt av en balanse av krefter. Hvis EU forsvant i morgen, hvorfor skulle Tyskland angripe Frankrike, atommakten, eller omvendt? Videre, enten det var i kolonikriger eller de siste humanitære krigene, er ulike europeiske land involvert i kriger utenfor Europa. Den europeiske union, knyttet til NATO, presser stadig for konfrontasjon med Russland.

Misnøyen med EU ble først uttrykt hovedsakelig på høyresida, gjennom Front National, deretter til venstre, først med folkeavstemningen i 2005, og i dag med bevegelsen av de «ubøyelige«. Man snakket lenge om å «endre Europa» og mer nylig, «reforhandle avtaler.» Men – og det er her vi ser at disse avtalene representerer et reelt tap av nasjonal suverenitet – de kan bare endres med enstemmig samtykke av medlemsstatene. Situasjonen er radikalt forskjellig fra det som skjer i private avtaler mellom to parter eller bilaterale avtaler mellom suverene stater.

Det er her vår ‘UFO’, François Asselineau, kommer inn: med en spektakulær mestring av problemene og en grundig kjennskap til historie og geopolitikk, minnet han alle at om at denne reforhandlingen av avtaler rett og slett er umulig. Kan du forestille deg at Polen, for eksempel, vil godta en endring i EU-regler som kan begrense flytting av bedrifter til landet eller muligheten for polakker å tilby sine tjenester til lave kostnader i Frankrike?

Dessuten er det meningsløst å «forlate avtalene,» som sosialistenes Mélenchon foreslår i sin plan B. Vi reforhandler avtalene (hans plan A, som ikke vil skje), eller vi fordømmer traktatene, som betyr å forlate EU, men hva vil det si «å forlate avtalene»? Ikke å respektere dem? Men dette vil bety sanksjoner, og hvis de i sin tur blir avvist, vil føre til utmeldelse av EU.

Til syvende og sist er det bare to løsninger: at vi forblir i EU og aksepterte reglene, eller å melde seg ut ved å påberope artikkel 50, som tillater dette, som gjort av britene. Asselineaus store fortjeneste er å legge disse bevisene på bordet.

Det er likevel klart at Asselineau ikke vil bli valgt. Hvis kampanjen varte 6 måneder, ville ting ha vært annerledes, men en kandidat som har blitt fullstendig ignorert av mainstream media i løpet av de ti årene hans parti har eksistert og hvis ideer fortsatt er latterliggjort av de fleste journalister, kan ikke håpe å få et spektakulært valgresultat.

Videre, kan tiår med indoktrinering om nødvendigheten og ugjennkalleligheten av det europeiske prosjektet, føre til at den mest pro-europeiske av alle kandidatene, Emmanuel Macron, blir valgt.

Men dette valget vil i det minst ha fortjenesten av å sette europeiske spørsmål i sentrum. Hvis de «euro-skeptiske stemmene» (som omtrent er de for Le Pen, Dupont-Aignan, Asselineau og en del av stemmene for Mélenchon og Fillon) totalt sett gjør det bra, vil europeiske myndigheter vil være fanget. I realiteten kan de enten gi seg, og godta en fredelig oppløsning av euroen, noe som ville være en midlertidig vei ut av krisen. Eller de kan overse de proteksjonistiske tiltakene som noen landene kanskje vil vedta (traktatene er allerede brutt på ulike måter), men hvor blir det da av deres drøm om å bygge en overnasjonal stat? Eller de vil forsette å bevegelse seg fremover mot en slik stat, men da vil de møte folkets vrede. Eller igjen, som er mest sannsynlig, de blir stående stille og eventuelle problemer vil bli løst.

Uansett vil de møte de grunnleggende problemet med sin europeiske konstruksjon: i fravær av en kollektiv følelse av tilhørighet til et «europeisk folk», som rett og slett ikke eksisterer, vil den europeiske konstruksjonen ikke være annet enn en elitistisk og byråkratisk konstruksjon som vil møte stadig mer motstand.

Hvis UPR ikke gir opp etter den første runden av presidentvalget, som sannsynligvis vil bli skuffende, går partiet en lys fremtid i møte.


Belgiske Jean Bricmont er doktor i teoretisk fysikk, vitenskapsfilosof og essayist. Han er professor ved det katolske universitetet i Louvain. Han forfatter og medforfatter av flere bøker, inkludert ‘Humanitær imperialisme‘.


https://francais.rt.com/opinions/36973-election-presidentielle-francaise-intrus-ovni

Advertisements

2 comments

Kommentarer er stengt.