Nedgraderte filer: Den hemmelige historien om CIA i Tibet

 

Fortsatt æret i Washington. Her hos National Endowment for Democracy (2010). som mange anklager for å være en underavdeling av CIA

Fra Sputnik

Nedgraderingen i 1998 av amerikanske hemmelige etterretningsdokumenter om CIAs hemmelige operasjoner i Tibet, kom som et lyn fra klar himmel. De nedgraderte notatene kastet et nytt lys over Washingtons innblanding i Kinas indre anliggender siden slutten av 1950-årene. De viste også Dalai Lamas samarbeid med CIA.

Striden som nylig (desember 2016) ble utløst da Donald Trump nylig sådde tvil om «Ett Kina-politikken», dvs. at Taiwan er en del av Kina, og ryktene om hans mulige møte med den 14. Dalai Lama, har satt søkelyset på forholdet mellom USA og Kina.

Imidlertid har Trumps utspill ikke kommet som noen overraskelse, gitt Washingtons lange historie med hemmelige aktiviteter rettet mot Beijing.

På slutten av 1990-tallet, nedgraderte og publiserte USAs utenriksdepartement et rekke dokumenter om Washingtons utenrikspolitikk angående Tibet – den autonome regionen i Folkerepublikken Kina.

Blant den diplomatisk korrespondansen og rapportene, ble et merkelig dokumentet oppdaget – et hemmelig memorandum skrevet av det amerikanske utenriksdepartement den 9. januar 1964, beregnet for ‘avdelingen for spesial-aktiviteter’ (SAD) i CIA.

Dokumentet inneholdt politiske og praktiske anbefalinger for støtte av tibetanske separatister og Dalai Lama – regionens politiske og åndelige leder.

I samtaler med Sputnik, belyser den russiske historikeren og forleggeren Dmitro Verkhoturov den glemte historien om CIAs innblanding i Kinas indre anliggender tilbake på 1960-tallet.

Verkhoturov peker på at selv om notatet ser ut som et ganske vanlig dokument, fortjener budsjettutkastet for økonomisk støtte av tibetanske separatister for året 1964, som er vedlegg til notatet, spesiell oppmerksomhet.

Ifølge vedlegget, utgjorde det total budsjettkravet 1,735,000 dollar Av disse, var en stor sum penger ment for opplæring og støtte av tibetanske krigere: «Støtte til 2100 tibetanske geriljasoldater basert i Nepal – 500.000 dollar»; «Utgifter til et hemmelig treningssted i [Camp Hale] i Colorado – 400.000»; «Svart [ulovlig] lufttransport av tibetanske deltagere fra Colorado til India 185.000.»

Samtidig, kunne man lese fra budsjettforslaget at det amerikanske utenriksdepartementet hadde bevilget 180.000 dollar som et tilskudd til den 14. Dalai Lama, som levde i eksil i India etter det tibetanske opprøret i 1959.

Publiseringen av de nedgraderte historiske dokumentene har skapt en god del forvirring blant Dalai Lamas støttespillere, som er skuffet over at deres åndelige leder mottok penger fra CIA.

«Gjennom mye av 1960-tallet, finansierte CIA den tibetanske eksilbevegelsen med 1.7 millioner dollar i året for operasjoner mot Kina, inkludert en årlig tilskudd på 180.000 for Dalai Lama, ifølge nylig publiserte amerikanske etterretnings-dokumenter,» rapporterte Los Angeles Times den 15. september 1998.

«Dokumentene, som ble offentliggjort i forrige måned av utenriksdepartementet, viser den historiske bakgrunnen for situasjonen i Tibet i dag, der Kina fortsetter å anklage Dalai Lama for å være en agent for utenlandske makter som forsøker å skille Tibet fra Kina,» la avisen til.

For å «fjerne» tvilen bland Dalai Lamas støttespillere, hevdet representanter for den tibetanske lederen i et intervju med The New York Times den 2. oktober 1998 at «tilskuddet øremerket for Dalai Lama ble brukt til å etablere kontorer i Genève og New York, og på internasjonal lobbyvirksomhet.»

Imidlertid ligger djevelen skjult i detaljene.

Verkhoturov understreker at benektelsen var ment for dem som ikke kjente til dokumentene og fakta om saken. Dokumentene sier at i 1963, bevilget CIA betydelige midler til Dalai Lamas medarbeidere i Dharamsala i India, hvor hans residens var. Det var ingen kontorer i Genève og New York på den tiden.

Rollen som CIA spilte i det tibetanske opprøret i 1959 og dannelsen av eksilregjeringen, dukket også opp.

Amerikanske myndigheter anså Tibet som en potensiell bolverk mot Kina siden 1949, da den kinesiske kommunistlederen Mao Zedong erklærte opprettelsen av Folkerepublikken Kina.

Ifølge et budsjett-memorandum fra 1968, var CIAs såkalte tibetanske program delvis igangsatt i 1956 «med komiteens kjennskap, basert på amerikanske myndigheters forpliktelser til Dalai Lama i 1951 og 1956.»

«Programmet består av politisk handling, propaganda, paramilitære- og etterretnings-operasjoner, riktig koordinert med og støttet av [mindre enn én linje av kildeteksten ikke nedgradert],» står det i dokumentet.

Den nedgraderte memorandumet sa at i september 1958, hadde komiteen godkjent «CIAs hemmelig støtte til tibetansk motstand» – bare et år før et fullt opprør brøt ut i regionen.

Ifølge historikeren, åpnet Dalai Lamas eksil døren for CIAs hemmelige program. Det skulle rekruttere og trene den tibetanske lederens tilhengere og støttespillere i rekognoseringsoperasjoner, sabotasje, geriljataktikk, datakoding og trene dem som radiooperatører. Ifølge enkelte anslag, hadde cirka 170-240 tibetanere gjennomgått denne spesialopplæringen.

Memorandumet for spesialgruppen (1964) viser at CIA planla å danne et spionnettverk i Tibet, blant annet «cirka 20 [uavhengige] agenter … to lag for å overvåke veiene i Tibet, for å rapportere mulige kinesiske kommunistiske styrkeoppbygginger, samt seks kommunikasjons-lag for å overvåke grensen.»

Verkhoturov mener at denne spionaktivitet kan ha vært rettet Kinas atomprogram og landets første atomtester den 16. oktober 1964.

Men Kinas Kulturrevolusjon – et sosiopolitisk bevegelse som fant sted i Folkerepublikken Kina fra 1966 til 1976 – ga et kraftig slag mot det tibetanske spionnettverket og førte til slutt til at spionaktiviteten i regionen ble avsluttet.

Som et resultat, ble CIAs budsjett for det tibetanske program redusert til 1.165.000 millioner i 1968.

Ifølge Jonathan Mirsky, en historiker med Kina som spesialfelt, endte CIA-programmet til slutt med president Richard Nixons besøk til Kina i 1972.

Likevel, fortsatte CIA i 1970-årene å bevilge midler direkte til Dalai Lama, men hvor stor disse subsidiene var, er fortsatt omgitt av mystikk.

«I 1999 spurte jeg Dalai Lama om CIA-operasjonen hadde vært skadelig for Tibet,» skrev Mirsky i 2013: ‘Ja, det er sant,’ svarte han. Intervensjonen var skadelig, trodde han, fordi den var først og fremst beregnet på å tjene amerikanske interesser snarere enn å hjelpe tibetanerne på noen varig måte. «Når den amerikanske politikken overfor Kina ble endret, stoppet de hjelpen», sa han til meg. «Hvis ikke, kunne vår kamp ha fortsatt».

 

Reklamer