USA nærmere en større intervensjon i Jemen

USAs krigminister Jim Mattis den 12. april 2017. Foto: DOD/Brigitte N. Brantley

Av Thomas C. Mountain

USA, ifølge forsvarsminister Jim Mattis, (han som beordret bruk av kjemiske våpen mot Fallujah i Irak), er i ferd med å ta et stort skritt mot direkte inngrep for støtte for den saudiarabiske krigen mot det jemenittiske folket.

Ifølge Jeffrey St. Clair, redaktør for Counterpunch, har denne krigen allerede sett 90.000 saudiske flyangrep mot Jemen, eller ett angrep hvert 12. minutt, 123 om dagen, i to år nå. Med direkte amerikansk militær innblanding vil dette bare bli verre, fordi til nå har USA begrenset sitt engasjement til å gi drivstoff, bevæpne og velge ut målene for det saudiske militæret.

FN og internasjonale media hevder at det kun er 10.000 eller så dødsfall i Jemen, men dette henger ikke på greip. Hvis det har vært 90.000 flyangrep, betyr det at bare én jemenitt blir drept for hvert 9. angrep? De må tro vi er idioter, eller mer sannsynlig, bare for uvitende og hjernevasket til å vite noe bedre.

En flyangrep er en alvorlig sak, fordi det innebærer bruk av flere hundre kilo høyeksplosiver, nok til å svi av en hel landsby. Og så er det klasebomber i tusenvis, og hundrevis av markeder som har blitt bombet … så hvis bare 2 jemenitter har blitt drept per luftangrep, snakker vi om fra 180.000 døde og oppover, og dette er fortsatt ikke over.

Passer ikke dette dødstallet med de to første årene av den amerikanske invasjonen av Irak i 2003, og kommer ikke dette bare til å bli verre med USAs innblanding? Det pågår for tiden er en stor forbrytelse i Jemen, og FN og deres ‘medsammensvorne’ i den såkalte «menneskerettighetsbevegelsen» bidrar til å skjule dette med deres latterlige dødsstatistikk.

Bare glem de titusenvis av jemenittiske barna som allerede er død og begravet av den USA-støttete og saudi-håndhevete embargoen på mat og medisiner til houthi-hjemlandet.

USA ønsker å beskytte sine nasjonale interesser ved å kontrollere det strategiske stredet Bab el-Mandeb mellom Rødehavet og Det indiske hav. Gjennom dette stredet går handelen med de mellom de to største internasjonale partnerne, Europa og Asia.

Bab el-Mandeb -strategisk som få plasser på jorden.

USA kan ha blitt en annenrangs handelspartner, men militært kommer «Mad Dog» Mattis ikke til å sitte stille og miste kontroll over regionen. USA har en flybase i nærheten, i Djibouti, og planlegger sannsynligvis planlegger permanente baser i Jemen for å gi støtte til den nye bruken av amerikansk militærmakt.

Det pågår allerede nye bevegelser for å øke det direkte amerikanske militært engasjementet i Somalia, den andre nøkkelen for å kontrollere «Tåreporten,»(den direkte oversettelsen av Bab-el Mandeb). Først kommer Mad Dog Mattis å kreve en økning i antall flyangrep, deretter koordinatorer bakken, «treningsoffiserer» og til slutt, direkte militær inngrep av USA, mens Somalia selv fortsetter å bli herjet av opprør og hungersnød. Hva godt kan overhodet komme fra et luftangrep på det somaliske folket av det amerikanske Luftwaffe, siden såkalte «smarte bomber» synes å uunngåelig finne mål med somaliske kvinner og barn?

Hungersnød til venstre for Bad el-Mandeb, hungersnød til høyre for Bab el-Mandeb. Det virker som om en hungersnødspolitikk blir gjennomført av Pax Americana og dets lakeier i FN når det gjelder Afrikas Horn.

Så ikke forvent noen barmhjertighet når det amerikanske militæret begynner å direkte involvere seg i Jemen. Drone-angrepene vil fortsette, sannsynligvis basert direkte i Jemen. Men ønsker virkelig Pax Americana å gi ISIS og al-Qaida et lett tilgjengelig mål ved å sette amerikanske støvler på bakken i Jemen?

Og alltid, utenfor kysten, er den amerikanske marinens 5. Flåte, med ansvar for Det indiske hav, og dens base på Diego Garcia, som slår til uten varsel hvor de måtte ønske i Jemen. Glem de døde kvinnene og barna, nå i hundretusener. Mange titusener av nye flyangrep, så mange at ammunisjonsprodusentene i USA begynner 24-[timers] skift. Den amerikanske flybasen i Camp Lemonierre i Djibouti vil øke antallet operasjoner, og USA vil ta bort møllkulene fra sine baser i Saudi-Arabia. Det er som om krigen mot Irak utkjempes på nytt, unntatt denne gangen er den mot de fattigste, sultneste araberne – jemenittene.

Saudi-Arabia sitter fast i en hengemyr i Jemen. Det lett å marsjere inn i og svært vanskelig å komme seg ut av den, akkurat som Egypt gjorde på 1960-tallet, i det president Nasser kalte «Egypt Vietnam». USA skjønner det faktum at den saudiske krigen sitter fastlåst, uten at et eneste hovedmål har blitt oppnådd siden krigens begynnelse. Al-Qaida og ISIS vokser i styrke; de dra nytte av maktvakuumet som finnes i de sunnittiske samfunnene i Sør-Jemen, som faktisk kjemper for uavhengighet.

Den såkalte «regjeringen» i Jemen, hvis du kan kalle det som er basert i et fremmed land for en regjering, er det ikke noe annet enn et saudisk talerør, uten effektive kampstyrker på bakken i det sørlige Jemen, takket være at saudierne ikke betalte lønn til dens krigere. Ingen lønn, ingen, ingen innsats. Familiene deres må spise, så de vendte tilbake til å jobbe med alt som trengs for å kjøpe mat til sine koner og barn, og det var slutten på «regjerings»-hæren.

Så det er sydamerikanske leiesoldater som bevokter basene til De forente arabiske emirater, de saudiske troppene og en håndfull sudanske tropper. De er fanget mellom erfarne houthi-krigere og de saudiske allierte i den jemenittiske hæren, som er lojal mot tidligere president Saleh. I tillegg kommer Al Qaeda og ISIS.

Hva skal USA gjøre? Lene seg tilbake og se saudierne, sine strategiske partnere i Vest-Asia, egentlig marionetter [assets] , sette seg fast i en egenprodusert hengemyr uten en tilsynelatende utvei?

USA ser ut til å gå inn der historien har vist at bare katastrofer venter, inn i stammekonfliktene i Jemen. Som et resultat, bør verden forvente en halv million eller flere døde jemenitter i denne krigen mot houthi-stammene og deres tilhengere, så vel som utallige jemenittiske barn død av sult.

Men uansett den ufattelige lidelsen som folket i Jemen lider, må deres stammeforskjeller settes til side, som skjedde i gjenforeningen i 1990. De må løfte seg selv ut av den mislykkede staten de i dag bor i.

Det er noen som ikke vil at dette skal skje, for krisestyring er USAs politikk når det gjelder Afrikas Horn. USA vil bidra til å skape en krise, for desto bedre ha kontrollen over et slikt internasjonalt meget viktig strategisk punkt, Bab el-Mandeb-stredet.

USA foretrekker kaos i stedet for et sterkt, uavhengig Jemen som kan blande seg inn i Pax Americana sin kontroll over Tårenes Port.


Thomas C. Mountain er en uavhengig journalist som har base i Eritrea. Han har bodd og rapportert derfra siden 2006.


http://ahtribune.com/world/north-africa-south-west-asia/war-on-yemen/1611-usa-yemen-intervention.html

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.