Noen barn er giftigere enn andre

 

Av Pepe Escobar

“Disse avskyelige handlingene utført av Assad-regimet kan ikke tolereres.” Slik talte USAs president.

Oversettelse: Donald Trump – og/eller ‘alfabetetsuppa’ av amerikanske etterretningsorganisasjoner, uten detaljerte undersøkelser – er overbevist om at det russiske forsvarsdepartementet rett og slett lyger.

Det er en ganske alvorlig beskyldning. Det russiske forsvarsdepartementets talsmann, generalmajor Igor Konasjenkov, med det han understreket var “fullt objektiv og bekreftet” informasjon, identifiserte et syrisk flyangrep mot et lager kontrollert av ‘moderate opprørere,’ øst for byen Khan Sheikhoun. Lageret ble brukt til å både produsere og lagre granater som inneholder giftgass.

Konasjenkov la til at de samme kjemikaliene hadde blitt brukt av ‘opprørere’ i Aleppo sent i fjor, ifølge prøver samlet inn av russiske militære eksperter.

Likevel føler Trump seg tvunget til å utbasunere det som nå er hans egen ‘røde linje’ i Syria: “Militært, liker jeg ikke å si når jeg starter og hva jeg gjør. Jeg sier ikke at jeg ikke vil gjøre noe i det hele tatt, men jeg vil absolutt ikke fortelle det til dere [media].”

Ved hans side på plenen utenfor det Det hvite hus, lovpriste den patetiske kong Playstation av Jordan, Trumps “realistiske tilnærming til utfordringene i regionen.”

Dette kunne ha vært en Monty Python-sketsj. Dessverre er dette virkeligheten.

Hva som står på spill i Idlib

Hysteriet har fått fritt spillerom – igjen. Den vestlige opinionen glemte beleilig at det de kjemiske våpnene som Damaskus var i besittelse av, ble ødelagt så langt tilbake som i 2014, ombord på et amerikansk fartøy, under oppsyn av FN.

Og den vestlige opinionen glemte beleilig at før Barack Obamas teoretisk overtrådte røde linje om kjemiske våpen, hadde en hemmelig amerikansk etterretningsrapport fastslått at Jabhat al-Nusra, (også kjent som al-Qaida i Syria), hadde mestret kunsten å lage saringass og var stand til å produsere den i større mengder.

For ikke å nevne at Obama-administrasjonen og dens allierte Tyrkia, Saudi-Arabia og Qatar, hadde inngått en hemmelig pakt i 2012 for å iscenesette et saringassangrep og skylde på Damaskus, som en forberedelse til en ny Iraklignende invasjon. Støtten til prosjektet kom fra NATO/Gulfrådet, kombinert med operasjon fra CIA/MI6, i det som er kjent som ‘rottelinja’, for å overføre alle slags våpen fra Libya til salafi-jihadistene i Syria.

Så de kjemiske våpnene som ‘forsvant’ – i hopetall – fra Gaddafis arsenaler i 2011, endte opp med å oppgradere al-Qaida i Syria (ikke Den islamske Staten), nå omdøpt til Jabhat Fatah al-Sham og allment beskrevet i vestlig presse som “moderate opprørerne”.

De er nå innesperret i Idlib-provinsen. Disse ‘opprørerne’ er nå det viktigste målet for den syriske hæren og det russiske flyvåpenet. Damaskus og Moskva, i motsetning til Washington, er fast bestemt på å knuse hele galaksen av salafi-jihadi-grupper, ikke bare Den islamske staten. Hvis den syriske hæren fortsetter å rykke fram, og hvis disse “opprørerne” mister Idlib, er det game over.

Så offensiven ved Damaskus måtte bli svertet, med alle midler, for hele verdensopinionen.

en ‘al-CIAda’-kampanje

Men det er overhodet ikke fornuftig at Damaskus, bare to dager før en ny internasjonal konferanse om Syria, skulle utføre et gassangrep som ville skape ramaskrik i NATO-universet. Det skjedde også rett etter at Det hvite hus ble tvunget til å innrømme at “det syriske folk bør velge sin skjebne” og at tiden da “Assad må gå,” er forbi.

Det høres svært mye ut som den samme tsunamien av løgner som kom like før blitzkrigen mot Irak i 2003, og det høres absolutt ut som en fornyet turbolading av en ‘al-CIAda’-kampanje. Jabhat al-Nusra opphørte aldri å være CIAs favorittbarn i det foretrukne syriske regimeskiftet.

Barna dine er ikke giftige nok

Trumps ambassadør til FN, Nikki Haley, har nære forbindelser til den nykonservative tankesmia Heritage Foundation. Forutsigbart nok, gikk hun av skaftet og stjal all oppmerksomheten i hele det vestlige nyhetssirkuset. Glemt var – også forutsigbart – da Russlands viseambassadør til FN, Vladimir Safronkov, rev i filler Vestens «besettelse med regimeskifte” i Syria, som er “hva som hindrer dette Sikkerhetsrådet.»

Safronkov understreket at det kjemiske angrepet i Idlib var basert på «forfalskede rapporter fra White Helmets», en organisasjon som har blitt “diskreditert for lenge siden”. Det stemmer, men nå er White Helmets Oscar-vinnere, og denne popkulturelle æresbevisningen gjør dem uangripelige – og ikke minst immune mot virkningene av saringass.

Uansett hva Trump og Pentagon til slutt kan hoste opp, er en uavhengig amerikansk etterretnings-analytiker, uvillig i å slutte seg til gruppetenkningen, tindrende klar: “Ethvert luftangrep mot Syria vil kreve samordning med Russland, og Russland vil ikke tillate noen flyangrep mot Assad. Russland har de defensive rakettene der som kan blokkere angrepet. Dette vil bli forhandlet om. Det vil ikke komme noe angrep, siden et angrep kan utløse en atomkrig.”

De døde “syriske barna» er nå brikker i et mye større, perverst spill. Amerikanske styresmakter kan ha drept en million menn, kvinner og barn i Irak – og det var ingen alvorlige ramaskrik blant “eliten” i NATO over dette. En krigsforbryter som fortsatt er på frifot innrømmet, på lufta, at drapet på – direkte og indirekte – 500.000 irakiske barn, var “verdt det”.

For hans del, gjorde fredsprisvinner Barack Obama kongehuset Saud til et skalkeskjul for å finansiere – og gi våpen til – rundt 40 grupper ‘sjekket’ av CIA i Syria. Flere av disse gruppene hadde faktisk allerede slått seg sammen med, eller bli tatt opp i, Jabhat al-Nusra, som nå heter Jabhat Fatah al-Sham. Og alle utfører sine egne massakrer av sivile.

I mellomtiden, fortsetter Storbritannia lystig å pøse inn våpen til kongehuset Saud i sin higen etter å redusere Jemen til en enorm ødemark herjet av hungersnød, der man finner fram med å orientere seg etter ‘utilsiktete tap’-kirkegårdene.

Politikerne i NATO gråter absolutt ikke over de døde barna i Jemen. De er ikke giftige nok.


Pepe Escobar er vandrende korrespondent for Asia Times i Hong Kong, analytiker for RT og TomDispatch, og en hyppig bidragsyter til nettsteder og radioprogrammer som strekker seg fra USA til Asia. Født i Brasil, han har vært utenrikskorrespondent siden 1985, og har bodd i London, Paris, Milano, Los Angeles, Washington, Bangkok og Hong Kong.


https://sputniknews.com/columnists/201704061052371707-syria-toxic-meltdown/

Advertisements

2 comments

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s