Hva er hensikten med NATO?

Med Trump i Det hvite hus, synes det å råde tendenser til panikk blant europeiske ledere angående organisasjonens framtid. Men vi må ikke et øyeblikk tro at Trump vil vurdere å bli kvitt NATO, eller tvile på at det vil komme nye militære intervensjoner der organisasjonens tropper vil delta.

Av Elson Concepción Pérez

En slags panikk spredte seg raskt blant europeiske ledere da USA president Donald Trump, kort tid etter å ha tatt over i Det hvite hus, sa at han ville “reformulere” landets deltakelse i NATO.

Under sitt møte med forbundskansler Angela Merkel, kritiserte først Trump henne for det han beskrev som Tysklands stor gjeld til NATO, og deretter takket han henne for landets forpliktelse til alliansen.

Litt etter litt, etter den første angsten, har ting roet seg. Trump har nå kunngjort at han vil delta på neste toppmøte i militærorganisasjonen i Brussel. Hans største bekymring er allerede gjort kjent av utenriksminister Rex Tillerson, som insisterte på at USA fortsetter å være “100%” forpliktet til NATO.

Det var etter min mening et opplagt tjuvknep, et forsøk på å omorganisere lasten, der den amerikanske presidenten viste til sitt yndlingstema: penger. Han krever at Europa skal bidra et mer rettferdig bidrag til finansieringen NATO, som i stor grad støttes av USA.

Men vi må ikke et øyeblikk tro at Trump vil vurdere å bli kvitt NATO, eller tvile på at det vil komme nye militære intervensjoner der organisasjonens tropper vil delta.

La oss ikke glemme at Pentagon har startet og gjennomført flere kriger i løpet av de siste årene, både med og uten NATO, med og uten FN-godkjenning, og vanligvis uten støtte fra det amerikanske folket, som betaler for disse eventyrene med sine skattepenger og drapet på sine barn.

Det er ganske mange soldater som har kommet hjem fra disse krigene som aldri forsto hvorfor de ble sendt dit. De har begått selvmord eller lider av ødeleggende psykiske problemer som følge av disse traumene.

Kanskje dette er grunnen til at lederne for alliansen fortsetter å reise rundt og tale, opptatt som de er av sin nye krig – mediekampen – der de forgifter verden med skrøner om “farlige russere” og skjerper sovende konflikter som kan utvikle seg til væpnede sammenstøt og muligheten for militær intervensjon .

Det beste eksemplet er Ukraina, og den største underkastelsen til NATOs planer kan observeres i Øst-Europa. Der har landene geografisk nært Russlands grenser gitt avkall på territorium og suverenitet. De har tillatt Washington å bygge batterier av anti-rakettvåpen som peker mot Moskva. NATO er sterkere enn den noensinne har vært siden slutten av den kalde krigen, med en stadig større tilstedeværelse på den østlige flanken.

Den tsjekkiske generalen Petr Pavel, leder for alliansens militærkomité, kommenterte under sin siste reise til Madrid at han ikke ser noen overhengende fare for krig, men mener at de allierte må være forberedt i tilfelle Russlands oppførsel blir mer truende.

For å gi sin uttalelse litt kjøtt på beina, applauderte han land som Spania, som har økt sine militære budsjetter, og legger til at pengene må “brukes godt i form av resultater.”

Det neste NATO-toppmøtet er planlagt den 25. mai i Brussel, og bør være en de mange fora der den “russiske faren” står sentralt på dagsordenen.

Der vil vi få se hva Trump har å si om saken, siden han ved andre anledninger har bagatellisert beskyldningene mot Moskva. Dette har også skapt usikkerhet blant hans europeiske allierte, som er vant til å blindt følge Washingtons ledelse.

Det skjørbare Europa fortsetter å gå gjennom en langvarig økonomisk krise, skaden forårsaket av Storbritannias utmeldelse fra EU, og effekten av sanksjonene mot Russland bestemt av USA, som hindrer europeiske import og eksport til og fra en ganske stort tradisjonelt marked. Land på kontinentet er tydelig ute av stand til å påta seg større militære utgifter, som allerede er høye, som det er meningen skal nå 2% av BNP.

Avtalene som skal inngås på det kommende NATO-toppmøtet er foreløpig ukjente, men denne reporteren mener de ikke vil være noe forskjellig fra andre, selv om spørsmålet om økonomiske bidrag kan få mer oppmerksomhet. Ellers er det mer av det samme. Spørsmålet som gjenstår ubesvart er: Hva er vitsen med NATO?


Elson Concepción Pérez er cubansk journalist og analytiker av internasjonale spørsmål. Han er en del av redaksjonen i avisen Granma.


http://en.granma.cu/mundo/2017-03-31/what-is-nato-good-for-if-anything

Advertisements