Intervju med tidligere president i Sør-Jemen: krigen er er en av de frykteligste i Jemens historie

Sophie Sjevardnadze fra RT intervjuer Ali Nasir Muhammad.

Krigen har drept tusenvis av sivile og fordrevet hundretusener, men Jemen fortsetter å være ute av det internasjonale søkelyset. På bakgrunn av en saudi-ledet intervensjon, utspiller det seg en humanitær krise i landet, mens ISIS og Al-Qaida vinner terreng midt i kaoset. Hvem trenger å gjøre noe? Og hvordan? Sophie Sjevardnadze intervjuer Ali Nasir Muhammad, tidligere statsminister og tidligere president i Sør-Jemen.

Sophie Sjevardnadze: Ali Nasir Muhammad, tidligere president og statsminister i Jemen, flott å ha deg med oss i dag. Velkommen til vårt program. Jeg vil starte med et sitat fra administrerende direktør i Oxfam, Mark Goldring, som sa at “Jemen blir sakte sultet i hjel … kranene i havnene ble bombet, så lagrene, så veiene og broene. Dette er ikke tilfeldig. Det er systematisk” Tror du at Saudi-Arabia ønsker å vinne krigen ved å sulte motstanderen?

Ali Nasir Muhammad: Vel, faktisk, Jemen har opplevd mer enn 60 år med kriger og konflikter, både i sør og i nord, både før samlingen i 1990 og etter samlingen. Men den nåværende krigen i Jemen er en av de frykteligste i Jemens historie. Jeg talte mot den helt i begynnelsen av fiendtlighetene. Vold avler vold. Jeg krevde at partene satte seg ned og bruke språket av dialog fremfor å ty til vold. Krigen har nå drept eller såret titusenvis og har gjort at omtrent 21 millioner mennesker har akutt behov for humanitær hjelp. Krigen var et ødeleggende slag mot barn og kvinner, den har ødelagt Jemens økonomi og militære evner. Akkurat nå krever vi at denne krigen bør stoppes.

SS: Vi kommer til å gjennomgå dette steg for steg, og jeg vil gjerne høre dine tanker. Du vet best, tross alt. Saudi-Arabia sier at takket være blokaden, er houthi-administrasjonen i hovedstaden Sana’a på randen av kollaps. Er dette sant? Kan du bekrefte dette basert på dine kilder?

ANM: Helt fra begynnelsen, har jeg uttalt klart og tydelig at jeg sterkt imot krigen. Jeg krevde at begge partene skulle sette seg ned ved forhandlingsbordet og starte en dialog. Jeg oppfordret partene til å slutte å slåss og å legge ned våpnene. Jemen har i dag mer enn en hær eller en etterretningstjeneste, og det er mer enn en president, dessverre. Jeg kommer til å snakke om houthiene om et lite øyeblikk, men først vil jeg si at for flere uker siden besøkte jeg Libanon og snakket med den nye libanesiske presidenten Michel Aoun. Libanon har opplevd en periode da de hadde en stat uten en president. Det varte i to år; en lignende situasjon som i Jemen, men i Jemen i dag har vi en president uten en stat – og jeg innrømmet det åpent. Det er mange aktører i konflikten, og mer enn én president. Jemen har blitt en lekeplass for konflikt, en lekeplass for kriger, en lekeplass selv for terrorgrupper som al-Qaida og ISIL.

Nå kan vi komme tilbake til spørsmålet om houthiene – de kalles også Ansar Allah. Da de inntok hovedstaden Sana’a, – og dette er en veldig viktig ting som jeg ønsker å avklare – gjorde de det på med godkjennelse og tilrettelegging fra den nåværende presidenten Abdrabbuh Mansour Hadi. Da de gikk inn i en by som heter ‘Amran, og så Sana’a, sa presidenten ikke at hovedstaden hadde falt. Deretter gikk de inn i Aden, den tidligere hovedstaden i Sør-Jemen, etter avtale med tidligere president Saleh.

Så én av presidentene hadde bedt dem gå inn Sana’a, og en annen tidligere president, Ali Abdulla Saleh, lot dem gå inn i Aden. Da de dro inn i hovedstaden møtte jeg dem og snakket med dem.

Først, ga jeg råd til houthi-ledelsen. Da den inntok Sana’a, ga jeg dem tre anbefalinger. Den første anbefalingen var at de ikke skulle gå inn Sør-Jemen, eller det som kalles “det tidligere sør”, som pleide å være Den demokratiske folkerepublikken Jemen. For det andre, sa jeg de ikke burde komme nær grensen til Saudi-Arabia. For det tredje burde de ikke komme i nærheten av Bab el-Mandeb-stredet. Og for det fjerde, burde de ikke tvile på legitimiteten til president Abdrabuh Mansour Hadi.

Det jeg ønsket var at alle problemene skulle løses på fredelig vis. Selvfølgelig vet vi at det finnes mange problemer i dag. Det pågår en stor debatt om intervensjonen fra internasjonale og regionale aktører i krigen. Jemen har blitt slagmarken i en regional konflikt og slagmarken i en internasjonal konflikt. Men det som er nødvendig er dialog.

SS: Ja, og det er det jeg ønsker å snakke om videre. Vi trenger å vite hva som skjer akkurat nå. Så, hva vi vet er: det rikeste landet, Saudi-Arabia, har bombet det fattigste landet, Jemen, i 15 måneder nå. Er sikkerhetstrusselen fra opprøret i Jemen virkelig så høy?

ANM: Ærlig talt, som jeg nevnte, er jeg mot krigen i prinsippet, uavhengig av hvem som bruker våpen, houthi-opprørerne eller Saudi-Arabia. Dette tjener ingens interesser, verken Jemens interesser, ikke Saudi-Arabias interesser, heller ikke interessene til de andre landene rundt Den persiske bukt eller Rødehavet. Krigen har påført alvorlige skader på sikkerheten og stabiliteten i Yemen og hele regionen.

For å være ærlig, dessverre, er Jemen nå i den verste tilstanden i sin historie, på grunn av den enorme skadene på økonomien, hæren og sikkerheten, interessene til det jemenittiske folket.

Folk flykter fra Jemen til nabolandene for første gang i historien. Vi hadde kriger tidligere, men de varte ikke lenge: en måned eller to, eller en uke. Vi led under kriger i Jemen. Det skjedde da jeg hadde ansvaret, da jeg var president i Den demokratiske folkerepublikken Jemen. Men så snart en krig startet, startet også en dialog, noe som senere ville føre til en fredelig løsning.

Jeg fikk en sjanse til å snakke med FNs spesialutsending for Jemen, Ismail Ould Cheikh Ahmed. Jeg krevde at krigen skulle stoppes, jeg krevde at partene skulle danne en nasjonal samlingsregjering. Jeg krevde at en regjering dannes for landet. For at dette skal skje, trenger vi at militsene legger ned våpnene. Problemet er at vi i dag har mer enn én hær i Jemen. Det er hæren som støtter Abdrabuh Mansour Hadi, det er houthiene, det er hæren til Ali Abdullah Saleh, det er de salafistiske kjemperne. Dette er en krig som foregår mellom flere hærer. Målet må være å skape en nasjonal samlingsregjering og én president, én hær, én felles sikkerhet. Ikke flere hærer. Kaoset i Jemen i dag tjener bare interessene til terrorgrupper som al-Qaida, eller den såkalte ‘islamske staten’.

Ali Nasir Muhammad (f. 1939) var president i Sør-Jemen på 1980-tallet: ‘Saudi-Arabia er ikke alene i krigen i Jemen – de har flere støttespillere’

SS: Hvordan er det mulig at den saudiske hæren, en av de best utstyrte hærene i regionen…. du sier Jemen ligger i ruiner, det er en blokade, folk dør, flykter – men fortsatt kan denne hæren ikke beseire irregulære militsstyrker?

ANM: Disse enhetene brukte å være en del av det Republikanergarden under kommando av presidenten, [nå tidligere] president Ali Abdullah Saleh. Flertallet av Jemens hær har sluttet seg til houthiene. Selv våpnene de bruker er ikke militsens våpen, de er våpnene fra det tidligere Sør-Jemen, som ble hovedsakelig levert av Sovjetunionen, og våpen fra det tidligere Nord-Jemen – amerikansk-produserte våpen. Våpnene som brukes av tilhengere av houthiene og de som støtter president Saleh er våpnene de beslagla fra hæren.

Saudi-Arabia er utvilsomt et sterkt land, det er et oljerikt land, et land som har våpen. Og det er ikke alene i denne krigen. De forente arabiske emirater, Kuwait, Qatar, og selv Bahrain har sluttet seg til denne krigen på Saudi-Arabias side, pluss land som Sudan og Egypt – deres deltakelse er symbolsk.

Det er også andre stater, som jeg foretrekker å ikke nevne, fra utenfor Jemen og utenfor den arabiske verden som deltar i denne konflikten.

Vi tror, vil jeg gjenta igjen, at en fortsatt krig ikke er løsningen på problemet , det er derfor vi oppfordrer våre brødre i regionen, først og fremst saudiaraberne, til å stoppe krigen, og vi krever at FN griper inn for å stoppe krigen, fordi krigen er en trussel mot Jemen og en trussel mot landene i regionen.

Jeg møtte saudiske tjenestemenn og snakket med dem, jeg møtte tjenestemenn fra De forente arabiske emirater, Storbritannia og USA denne måneden. Jeg ba dem om å hjelpe oss med å utarbeide en fredelig løsning for Jemen. På vår side, ville vi være villige til å samarbeide med våre brødre i regionen, med FNs spesialutsending for Jemen, Ismail Ould Cheikh Ahmed.

Dere vet hva krig er. Under andre verdenskrig, mistet Sovjetunionen 20 millioner mennesker. Deres land er mot krig, dere led av kriger, dere ofret for fred. Selv Europa vet hva krig er. Dessverre har Midtøsten blitt stedet for konflikter og området for kriger i dag. Det er våre nasjoner, og det fattige jemenittiske folket i særdeleshet, som lider mye av fattigdom og sykdom og betaler en høy pris i dag.

SS: Hva vil houthiene gjøre hvis Saudi-Arabia trekker seg ut av krigen? Vil de etablere kontroll over en stor del av landet?

ANM: Jeg ønsker ikke at houthiene skal erobre makten. Jeg vil at houthiene skal være en del av den politiske prosessen som et politisk parti. Jeg er ikke på deres side. Jeg, personlig, er imot utryddingen av houthiene, de er en mektig styrke i Jemen, og kan ikke bli oversett. Jeg støtter helle ikke utryddingen av tidligere president Ali Abdullah Saleh sin folkekongress. Og jeg er mot at noen parter skal holdes utenfor. Enhver part som er åpen for dialog er velkommen. Vi trenger en fredelig løsning.

SS: Saudi-Arabia mener at Iran står bak houthiene. Deler du deres bekymringer?

ANM: Jeg hører ofte påstander om Irans innblanding. Jeg vil snakke om dette temaet. Jeg snakker ærlig fordi jeg har kontakter med folk i Sør- og i Nord-Jemen, og selv i Iran og andre regionale makter. Grunnlaget for forbindelsene mellom Jemen og Iran er sterk. Da jeg var president i Den demokratiske folkerepublikken Jemen, hadde vi forbindelser til Iran. Jeg husker jeg besøkte Iran for første gang i 1986.

SS: Men du svarte ikke på spørsmålet – står Iran bak houthiene? Ja eller nei.

ANM: Det er ingen tvil om at Iran har bånd ikke bare med houthiene, Iran har også forbindelser med Syria, har forbindelser med Irak, har forbindelser til Hizbollah. Selv med Jemen – jeg si det med all åpenhet – da jeg var ved makten i Aden, hadde vi også bånd med Iran. Jeg kan ikke benekte det. Vi hadde forbindelser med Iran da Iran raffinerte olje i oljeraffineriene i Aden, det var den største raffineriet i Midtøsten. Iran raffinerte tre millioner seks hundre tusen tonn olje i raffineriet i Aden, fordi raffineriet sto overfor et problem. Selskapet som administrerte raffineriet kalles BP [British Petroleum] – et britisk selskap. Da de trakk seg, brukte vi våre forbindelser med Iran.

Når det gjelder Irans forbindelser med houthiene, er det ingen tvil om at de opprettholder en slags dialog. Houthiene besøkte Iran flere ganger, akkurat som de har besøkt andre land i regionen. De dro også til Saudi-Arabia, Oman. Deres kommunikasjon med Iran er ingen hemmelighet, og deres ingen forbindelser med Oman er ingen hemmelighet. Selv deres forbindelser med Saudi-Arabia er ingen hemmelighet. Deres lederskap har besøkt Saudi-Arabia flere ganger.

Men det viktigste for oss er å få en slutt på denne krigen med fredelige midler, som vi bidra til sikkerhet og stabilitet, fordi stabiliteten i Jemen ville bety stabilitet for hele regionen.

SS: Hvorfor tror du verdens media tier om denne konflikten?

ANM: Takk for dette viktige spørsmålet. Dessverre, dette er hva som skjer. Vi ønsker ikke denne krigen. Vi må stoppe den. Vi ønsker ikke at bare prat i media om den. Vi vil at den skal stoppe, vi ønsker ikke bare mer mediedekning. Jeg ønsker ikke å gå i detalj om massemedia, massemedias rolle. Media er et viktig våpen i moderne kriger, men mediaomtale av denne krigen er ikke det viktigste vi ønsker. Det viktigste er at krigen skal stoppe.

SS: Men det er viktig at media dekker denne konflikten i stor utstrekning, fra alle vinkler. Virker det merkelig for deg at mennesker dør hver dag, men ingen rapporterer om det?

ANM: Dessverre, dette er hva som skjer. Når det gjelder mediedekningen av denne krigen, ønsker vi å kaste lys over de humanitære problemene og sakene. Barn dør. Kvinner dør. Som jeg nevnte, er det mer enn 21 millioner mennesker som nå lever under fattigdomsgrensen, med behov for humanitær bistand. Folk trenger mat, som FN innrømmet. De trenger mat, de trenger medisin. Vi trenger hjelp til å gjenoppbygge Jemen etter denne krigen. Men det første som må gjøres, før vi engang snakker om gjenoppbygging og sende medisinsk og humanitær bistand, må vi få en slutt på denne krigen.

Russland har spilt en fremragende rolle i Jemen. Jeg sier jeg dette ærlig. Ambassaden i hovedstaden Sana’a er fortsatt åpen, det ble ikke stengt, som de andre ambassadene.

SS: Ser du noen politisk kraft eller enkeltperson i Jemen som kan få situasjonen under kontroll? For eksempel, kan du være mannen landet så sårt trenger? Kunne du gjøre det selv om du innser at livet ditt står på spill …

ANM: Ikke nå lenger. Jeg tenker ikke engang lenger på makt. Jeg tenker bare på en løsning på denne krigen. Jeg ble bedt om å bli president i det forente Jemen i 2015, men jeg nektet. I over 15 år har jeg nektet å vende tilbake til makten.

 De spurte meg om å bli president i Jemen i 1994, og jeg nektet. De foreslo at jeg skulle være presidentkandidat i valget i 2006, presidentvalget, og jeg nektet. De foreslo for tredje gang at jeg skulle delta i presidentvalget i januar 2015 … Og dette forslaget ble gjort enstemmig av alle politiske krefter, uten unntak, etter konferansen om nasjonal dialog, som ble ledet av Jamal Benomar, spesialutsending for FNs generalsekretær. Jeg ble tilbudt presidentvervet …

SS: Veldig insisterende mennesker …

ANM: Ja! Men jeg tenker ikke på å vende tilbake til makten, jeg ønsker å gå videre med hva jeg snakker om. Jeg hadde en smak av hva makt er for mange tiår siden. Jeg gikk hele veien fra guvernør til forsvarsminister, til statsminister og president i Jemen. Makt er ikke noe som interesserer meg. Jeg har blitt svidd av maktens flammer, jeg er ikke ute etter en rolle for meg selv i Jemen lenger, jeg leter etter en løsning for problemene til det jemenittiske folket.

SS: Ser du en person som kan ta kontroll over situasjonen og løse dette problemet?

ANM: Jeg tror egentlig ikke en slik person eksisterer, fordi det er så mange krefter og så mange maktsentra i Jemen. Ingen kan ta makten i Jemen med mindre det er nasjonal enighet – det må være nasjonal konsensus først. Da jeg ble tilbudt makten i 2015, krevde jeg at nasjonal konsensus skulle nås først, både i Nord- og Sør-Jemen.

Dette er første. Det må være en forståelse mellom landene i regionen. Landene i regionen ble parter i krigen, parter i konflikten og deler av løsningen. Tre ting. De er parter i konflikten, deretter i krigen, så i løsningen. Så jeg sa at først må vi en intern enighet, så en regional konsensus, deretter en konsensus på internasjonalt nivå. Så ingen person kan løse problemet på egen hånd.

Jeg skal være ærlig med deg – den avgjørelsen ligger ikke med bare de jemenittiske folket. Når jemenittene har funnet en enighet, må de så skape enighet med regionale krefter og enighet med FN.

Jemen er i under formynderskap nå. Russland kunne spille en rolle i å tilrettelegge for en løsning.

SS: Er det mulig å dele landet igjen? Kan det lette spenningene?

ANM: Samlingsprosessen var spontan og dårlig forberedt. I 1990, kalte jeg dette ‘flukten til samling’. Lederne i nord og i sør hadde sine problemer. Sør ønsket å flykte til samlingen, ettersom de hadde interne problemer, og Nord hadde også interne problemer. De trodde disse problemene ville automatisk bli løst etter samlingen.

Men det var ikke grunnlag for samlingsprosessen. Jeg støttet foreningen da, og jeg velsignet den. Men foreningen burde ikke har blitt gjort på den måten. Den burde ha blitt gjort gradvis. Så da jeg var president, gjorde jeg gradvise skritt mot gjenforening. Først var det væpnede konflikter mellom Nord og Sør. Jeg stoppet krigen. For det andre, begynte vi en dialog. Vi startet felles prosjekter i veibygging, vann- og energisystemer. Vi hadde et felles pensum for historie og geografi i våre skoler i Jemen. Et annet poeng er at vi etablerte et felles råd og ga det navnet Det jemenittiske høyesteråd, for bedre koordinering. Alle disse var skritt på veien til Jemens enhet.

Da jeg gikk av, akselererte de som styrte i Aden etter meg samlingsprosessen og var for raske til å smelte sammen statene. Men så hadde de en krangel med president Saleh i 1994, og sa de skulle løsrive seg. Løsrivelsen ble støttet av Gulfstatene, men den varte ikke lenge. Jeg snakket ut mot krigen og sa i 1994 at dialog må råde mellom sør og nord. Jeg foreslo en løsning da – etablering av to regioner, nord og sør. Dette ville ha skapt en føderal stat i Jemen, som dere har i dag i Russland eller som det var i Sovjetunionen. En føderal stat av to regioner, nord og sør, og en føderal regjering for landet. Dessverre forkastet de mitt forslag, og det førte til en krig som provoserte dype konflikter i samfunnet. Jeg ønsker ikke å gå i detalj, men til slutt førte det til demonstrasjoner som ble kalt “fredelige protester” i sør, og det som i nord ble kalt ungdoms-revolusjonen eller det som ble kjent som revolusjonen i ‘den arabiske våren’.

Vi håper Jemen kan overleve denne ildprøven. Å dele landet igjen vil ikke løse problemet. Vi tror at det er nødvendig at, vel … Jeg foreslo ideen om å danne en føderasjon hvis folket i Jemen ønsker det. Men det er opp til jemenittene å bestemme det.

SS: Hva kan Jemen forvente fra den nyvalgte presidenten i USA? Hva slags politikk fra USA kunne hjelpe landet ditt?

ANM: Jeg håper den nye presidenten og den nye USA-administrasjonen vil hjelpe oss å finne en fredelig løsning på konfliktene i Jemen, i Libya, og Midtøsten-regionen generelt. Jemen er ikke i en posisjon til å kjempe mot den nye amerikanske administrasjonen.

Tidligere utenriksminister John Kerry besøkte vår region flere ganger og møtte partene i konflikten. Han møtte partene i konflikten i Jemen, og han presenterte sine forslag til en løsning i Jemen. Hans utkast ble avvist. Nå venter vi mens den nye administrasjonen i Washington etableres. Vi håper på det beste, ikke det verste. Vi forventer hjelp fra administrasjonen. Jeg møtte amerikanske og britiske tjenestemenn nylig i Libanon og ba dem om å hjelpe oss å finne en løsning.

SS: Muhammad, takk for intervjuet, og lykke til.


https://www.rt.com/shows/sophieco/380098-muhammad-terrorist-region-isis/

 

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.