Brev fra en syrer: «Det er en ny følelse av solidaritet hos de fattige»


leserbrev til WSWS

WSWS har mottatt følgende brev fra en leser og støttespiller i Damaskus om situasjonen i Syria etter seks år med borgerkrig, igangsatt og gitt næring av de store imperialistiske maktene:

Vi er nå i det sjuende året av et blodig mareritt. Men til nå har vi ikke sett noen tegn på slutten av en svært kompleks strid.

Livet går videre. På gatene i gamlebyen i Damaskus er restauranter og kafeer fulle, særlig om kvelden. Til tross for alle vanskelighetene i hverdagen, er situasjonen overkommelig sammenlignet med situasjonen i Aleppo.

Syria har blitt ødelagt. De materielle tapene er anslått til mer enn 300 milliarder dollar, en astronomisk sum for et land som Syria, med en befolkning før krigen på 22 millioner.

En av de viktigste dimensjonene av den syriske krisen er demografisk. Endringen i befolkningen, med hundretusener av dødsfall, tusenvis forkrøplet og utvandring av svært mange unge mennesker, vil forme den kommende perioden med gjenoppbygging. Sosiale- og helse-programmer har lidd under tapet av mange svært erfarne folk. Helseorganisasjoner i både offentlig og privat sektor er alle dypt skadet.

I løpet av tiåret før 2010, gjorde den offentlige helsesektoren store fremskritt, takket være to femårsplaner. I 2010 var det mer enn 1700 offentlige helsesentre som dekker det meste av landet og ga gratis helsetjenester, herunder tannhelsetjenester. Den nasjonale farmasøytiske industrien var avansert, og brukte å produsere mer enn 95 prosent av landets behov.

Men i løpet av de seks årene av strid, har helsesektoren mistet en viktig del av sine menneskelige ressurser. Sykehus og helsesentre var favorittmålene for de væpnede opprørernes angrep. I mange regioner, slik som al-Hassakeh, Deir el-Zur, Idlib og landsbygda rundt Aleppo og Damaskus, er infrastrukturen i helsevesenet ødelagt. Farmasøytiske fabrikker har blitt ødelagt eller plyndret, som fører til at mange typer medisiner ikke er tilgjengelig.

Situasjonen er lignende i utdanningssektoren, med tusenvis av skoler ødelagt eller skadet.

Den viktigste prestasjonen av regimet til tidligere president Hafez al-Assad, var selvforsyning i landbrukssektoren. Det ble dyrket alle slags frukt og grønnsaker, og viktigst, produksjon av cirka 4 millioner tonn korn og et strategisk beredskapslager av hvete. Men nå står landbrukssektoren overfor store problemer fordi mye av jordbrukslandet er usikkert.

Reduksjonen i strømproduksjon og mangelen på bensin har fratatt sektoren av en av sine bærebjelker – vanning, som brukte å inkludere millioner av private vannpumper. Bruk av gjødsel og plantevernmidler er i tilbakegang. Jordbruksproduksjonen er i fritt fall. Kostnadene ved transport av avlingene til de viktigste kommersielle sentrene har blitt utrolig høye, og gjør at mange matvarer er for dyre for mange familier.

Kjøttsektoren står overfor ytterligere vanskeligheter. Den syriske utmarka brukte å gi beitemark for millioner av sauer som hadde kjøtt av høy kvalitet. De var høyt verdsatt i statene rundt Den persiske bukt. Det var strenge regler for å beskytte husdyr og deres verdi, med årlige kvoter for eksport. De fleste syrerne spiste importert kjøtt. Omformingen av beiteområdene til slagmarker, har endret situasjonen dramatisk.

Dette er de fryktelige forholdene som har fått millioner av syrere til å søke tilflukt i regjeringskontrollerte områder. Faktisk, lever de fleste syrerne lever i byområder der regjeringen sørger for offentlige tjenester og sikkerhet, og der de betaler regelmessig lønn til offentlige ansatte, både i arbeid og pensjonerte.

Inflasjonen har hatt en direkte og tung innvirkning på levestandarden. I 2011, var én amerikansk dollar lik 50 syriske pund. Nå kjøper én dollar 530 syriske pund.

De syv årene med systematisk ødeleggelser av landet har vist at hendelsene i Dara’a, og det som fulgte i mars 2011, ikke hadde noe å gjøre med en «revolusjon.» Nå mener mange syrere at CIA-agenter styrte hendelsene i 2011 fra deres kontor i Jordan. De hadde allerede gitt våpen og kontanter for å nøre opp under flammene av et væpnet opprør i Syria. Med nok penger og våpen, kan du starte et opprør hvor som helst i verden. Det var meningen Syria skulle betale dyrt sin politiske motstand mot Washington.

Men denne forenklede synspunktet kan ikke forklare de blodige kampene og språket av sekterisk hat.

Vi må innrømme at den systematiske ødeleggelsen har oppnådd hovedmålet – den har fratatt Syria sin styrke.

De økonomiske reformene som ble vedtatt i de siste to tiårene var, faktisk, en ny orientering, som fjernet mange tiår med proteksjonistisk politikk der nasjonal produksjon var beskyttet. Import av luksusprodukter var sterkt begrenset. Politikken med ‘åpne dører’ resulterte i sammenbruddet av tusenvis av små fabrikker og etterlot hundretusener av arbeidere uten jobb.

En rekken tørkeår i de østlige delene av landet, tvang mer enn 200.000 bønder med sine familier til de relativt velstående byene. De fant tilflukt i de miserable utkantene av de viktigste byene. Disse lutfattige ungdommene fant en form for kompensasjon i moskeer og mottok tilskudd fra såkalte veldedige foreninger, finansiert av fanatiske wahhabistiske nettverk. Situasjonen var ideell for å bli manipulert av de hemmelige tjenestene, som sørget for alle slags provoserende falsk propaganda.

Nedgangen og kollapsen av mange av sektorene innen produksjon og tjenesteyting, hadde negative effekter på hverdagen. De fattigste av befolkningen måtte endre kostholdet. Ublu prisen på frukt og kjøtt tvang dem til å livnære seg på grønnsaker. Men millioner av mennesker kunne ikke ha overlevd uten hjelp fra veldedige organisasjoner.

Krisen førte til en omfordeling av nasjonalformuen til kriminelle. En gruppe nyrike dukket opp takket være korrupsjon og det svarte markedet. Forvaltningen under de væpnede opprørsgruppene er en fiasko, og de har ingen støtte i befolkningen.

Mitt håp kommer fra en positiv utvikling blant de unge menneskene som bor i landet. Man kan snakke om en generell desillusjon angående posisjonen til vestlige land, og spesielt USA, Frankrike og Tyskland. Mange syriske ungdommer brukte å bli fascinert av den vestlige modellen. Men årene med krise har gjort dem oppmerksomme på at situasjonen i disse landene så langt fra er bildet spredt av massemedia.

De inntar en kritisk posisjon mot både regjeringen og opposisjonen, og nekter å godta de forenklede svarene som beskriver situasjonen i svart og hvitt. De tradisjonelle partiene og de nydannede partene tiltrekker dem ikke.

De stoler ikke på den gamle generasjonen. De tror hele denne generasjonen har et ansvar for å ha mislyktes i å bygge et fedreland for innbyggerne i dette landet.

På grunn av krisen, er Damaskus vert for 6 millioner innbyggere, en tredjedel av alle syrere som er igjen i landet. De 3 millioner ekstra innbyggere er internt fordrevne som har følt redselen for væpnede grupper. I mer enn fire år har de måttet møte de samme problemene og farene: ublu priser, boligkrise, transportvansker, mangel på elektrisitet og drikkevann.

Krisen var som en gigantisk masovn som smeltet de ulike sosiale gruppene sammen. Situasjonen kan bli kanalisert til å produsere et godt resultat og konsolidere den sosiale samholdet. Jeg tror de hverdagslige lidelsene har skapt en ny form for solidaritet. Det er en ny følelse av solidaritet som vokser opp i rekkene av de fattige. Syrere sier at hjemlandet tilhører de rike, mens de fattiges andel i det, er patriotisme: de må forsvare det. Jeg tror den nye generasjonen og de unge vil forme det nye Syria.

[..]
Byggingen av en internasjonal antikrigsbevegelse betyr for meg kampen mot de forholdene som legger til rette for kriger. Ideen har forsterket mitt håp om at kampen ikke er over, og kunnskapen om at ideen om den permanente revolusjonen fortsatt er i live, er et godt tegn. En kamp må være permanent. Det er riktig både på nasjonalt og internasjonalt nivå.


Oversettelsen er litt forkortet

Advertisements

2 comments

  1. «Vi må ødelegge Syria for Israel», sa Hillary Clinton. Det er akkurat det samme som de gjør i alle land i området. Natayahu må le høyt.

    Lik

    • Jeg skal gå opp enda et nivå, og foreslå at det israelske militærapparatet bare er et verktøy for anglo/amerikansk imperialisme. Alt snakket fra HRC eller andre talerør om å hjelpe Israel, er egentlig bare å fremme sine egne mål. Pro-israel lobbyen tror ‘Universets herrer’ bryr seg om dem av idealistiske grunner, men hvis det noen gang skulle komme en alvorlig interessekonflikt mellom Israel og maktsentrene i Washington/London, vil Israel-vennene finne at de er like mye verdsatt der som en brukt kondom.

      Her er anbefalingene fra en rapport til den britiske statsministeren Campbell-Bannerman i 1907. Splitt og hersk:

      [to fight] against the Union of popular masses in the Arab region or the establishment of any intellectual, spiritual or historical link between them… [and thus recommended] all practical ways of dividing them as such as possible should be taught, and one way of doing so would be to construct a powerful, human ‘barrier’ foreign to the region – a bridge linking Asia and Africa – thus creating in this part of the world, and near the Suez Canal, a force friendly towards imperialism and hostile towards the inhabitants of the region.[4]
      ..

      1) To promote disintegration, division and separation in the region.

      2) To establish artificial political entities that would be under the authority of the imperialist countries.

      3) To fight any kind of unity – whether intellectual, religious or historical – and taking practical measures to divide the region’s inhabitants.

      4) To achieve this, it was proposed that a “buffer state” be established in Palestine, populated by a strong, foreign presence which would be hostile to its neighbors and friendly to European countries and their interests.[5]

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s