Problemer med FN-etterforskning

Det er store tekniske problemer med denne bloggen for øyeblikket, forhåpentligvis vil WordPress fikse det over de neste par dagene.

White Helmets

 

Av Gareth Porter

FNs «Uavhengige internasjonale undersøkelseskommisjon» kom med en rapport den 1. mars. Den hevdet at det blodige angrepet på en humanitær hjelpekonvoi vest for Aleppo den 19. september 2016, var et luftangrep utført av fly fra den syriske regjeringen. Men en analyse av FN-panelets rapport viser at den var basert på en framstilling av angrepet som var full av interne motsetninger, som kom fra den opprørsvennlige sivilforsvars-organisasjonen White Helmets.

FNs framstilling var heller ikke støttet av verken de fotografiske bevisene som White Helmets forsynte dem med, eller av satellittbilder som var tilgjengelig for kommisjonen, ifølge uavhengige eksperter. Noe som videre undergraver FN-rapportens troverdighet, er at White Helmets nå erkjenner at rakettene de fotograferte ikke ble avfyrt fra russiske eller syriske fly, men fra bakken.

Som oppsummeringen fra desember i fjor fra FN-hovedkvarterets undersøkelseskommisjon om samme hendelse, beskriver denne rapporten at angrepet begynte med «tønnebomber» som ble sluppet fra syriske helikoptre. Dette ble etterfulgt av ytterligere bombing fra fly, og til slutt, beskytning med maskingevær fra luften.

Rapporten den 1. mars identifiserte ikke noen bestemt kilde for sin framstilling. Den siterer bare «kommunikasjoner fra styresmakter og ikke-statlige organisasjoner.» Men faktum er at FN-etterforskere aksepterte den versjonen av hendelsene som ble gitt av White Helmets sin sjef i Aleppo-provinsen, samt spesifikke bevis som White Helmets hadde offentliggjort.

White Helmets, som er tungt finansiert av vestlige styresmakter og bare arbeider i opprørskontrollerte områder, er kjent for å bruke sosiale medier til å laste opp videoer som angivelig viser skadde barn og andre sivile ofre for krigen.

I fjor var det en velorganisert kampanje for å nominere organisasjonen til en Nobels fredspris. En Netflix-film om gruppen vant en Oscar i forrige måned. FN og mainstream vestlige nyhetsmedier er ofte avhengig av White Helmets sine beretninger fra krigssoner som ikke er tilgjengelige for utenforstående. Men tjenestemenn i White Helmets har en åpenbar politisk dagsorden, til støtte for opposisjons-styrkene i de al-Qaida-dominerte områdene i Aleppo og Idlib hvor de har jobbet.

Den 19. september, rett etter angrepet på hjelpekonvoien, presenterte sjefen for White-Helmets-organisasjonen i Aleppo-provinsen, Ammar al-Selmo, en dramatisk fortelling om et russisk-syrisk luftangrep. Men framstillingen var preget av åpenbare interne motsetninger.

I begynnelsen, hevdet Selmo i et intervju at han hadde vært mer enn en kilometer unna varehuset hvor angrepet skjedde, og hadde sett syriske helikoptre slippe «tønnebomber» på stedet. Men hans øyenvitneberetning ville ha vært umulig, fordi det var allerede mørkt da han sa at angrepet begynte ca klokka 7:15. Han endret sin historie i et senere intervju, og hevdet at han hadde vært rett over gata i det øyeblikket angrepet begynte, og hadde hørt «tønnebombene» bli sluppet, i stedet for å ha sett dem.

Selmo insisterte, i en video filmet den kvelden, at angrepet begynte med at syriske helikoptre slapp åtte «tønnebomber», som er beskrevet som store, grovt byggete bomber som veier fra 250 kg til 500 kg eller mer. Han siterer en boks-formet hull i ruinene, som Selmo sier viser «hylsteret av tønnebomben», men hullet er altfor lite til å være et krater fra en slik bombe.

Selmo fortsatte fortellingen: «Så målrettet også regimet dette stedet med klasebomber to ganger, og også russiske fly målrettet dette stedet med C-5 og med kuler,» der han tilsynelatende henviser til sovjetiske C-5-raketter. White Helmets fotograferte to slike raketter og sendte det til medier, inkludert Washington Post, som publiserte bildet i avisens reportasje der de sa bildet stammet fra White Helmets.

Motsetninger i fortellingen

Men Hussein Badawi, tilsynelatende tjenestemannen fra White Helmets med ansvaret for Urum al Kubrah-området, motsa historien fra Selmo. I et eget intervju, sa Badawi at angrepet ikke hadde begynt ikke med «tønnebomber», men med «fire raketter rett etter hverandre» som han sa hadde blitt avfyrt av regjeringsstyrker fra sitt forsvarsanlegg i Aleppo-provinsen – noe som betyr at det var et angrep utført fra bakken, snarere enn et luftangrep.

I en e-post som svar på en forespørsel fra meg, trakk Selmo sin egen opprinnelige påstand om C-5 raketter. «Før fly angrep området,» skrev han, «angrep mange bakke-til-bakke missiler stedet. De kom fra forsvarsfabrikkene som ligger i østre Aleppo-provinsen, øst for byen, fra et regimekontrollert område. Så kom flyene kom og angrep stedet.»

Men et slikt rakettangrep fra et «regimekontrollert område» ville ikke ha vært teknisk mulig. Den syriske regjeringens forsvarsanlegg befinner seg i Safira, 25 kilometer sørøst for selve byen Aleppo og enda lenger fra Urum al-Kubrah, mens C-5 raketter som de White Helmets fotograferte, har en rekkevidde på bare tre eller fire kilometer.

Videre, var russerne og syriske regjeringsstyrker ikke de eneste stridende parter som har C-5 i sitt arsenal. Ifølge en studie av C-5-raketter av konsulentbyrået Armament Research Services, har også syriske væpnede opposisjonsstyrker brukt C-5-raketter. De har fått dem fra CIAs hemmelige program for å overføre våpen fra libyske statlige lagre for å bli gitt til syriske opprørere. Programmet begynte i slutten av 2011 eller tidlig i 2012. Syriske opprørere hadde brukt improviserte ramper for å avfyre dem, som studien fra ARS dokumenterte med et bilde.

Det er også verdt å legge merke til at den direkte påstanden fra Selmo, at russiske fly var involvert i angrepet, som middelbart ble gjentatt av Pentagon, ble avvist av FNs rapport. Den sa kategorisk, uten nærmere forklaring, at «ingen russisk angrepsfly var i nærheten under angrepet.»

Bevis blir forlagt

Likevel, til tross for flere avvik i historien fra White Helmets, sier FNs etterforskere at de bekreftet historien om et flyangrep «etter en befaring av åstedet, inkludert analyse av rester av luftbomber og raketter dokumentert på stedet, samt satellittbilder som viser innslag forenlig med bruk av ammunisjon levert fra luften »

FN-kommisjonens rapport viste til et fotografi av en sammenkrøllet halefinne av en russisk bombe av typen OFAB-250 som ble funnet under noen bokser i en lagerbygning. De bruker dette som bevis på at den hadde blitt brukt i angrepet. White Helmets tok fotografiet og ga det til nyhetsmedier, blant annet til Washington Post og nettstedet Bellingcat, som spesialiserer seg på å argumentere mot russiske påstander om hva som skjer i Syria.

Men bomben kunne ikke ha eksplodert i dette området, fordi den ville ha laget et krater mange ganger større enn den lille hakket i gulvet vist i bildet fra White Helmet – som vist i denne videoen av en mann som står i krateret av en lignende bombe i Palmyra.

Noe annet enn en OFAB-250 bombe – som en C-5-rakett – hadde forårsaket de fine splinter-rissene i boksene som vises på bildet, som en detaljutsnitt fra den større bildet avslører. Så halefinnen fra OFAB-bomben må ha blitt plassert på åstedet etter angrepet.

Både FNs bildeanalytikere og uavhengige eksperter som undersøkte satellittbilder, fant at nedslagskraterne ikke kunne ha kommet fra «luftbombene» sitert av kommisjonen.

Analysen av satellittbilder av FNs spesialister ved UNITAR-UNOSAT, offentliggjort av FNs kontor for humanitær koordinering den 1. mars, motsier ytterligere beretningen fra White Helmets. De viser til fraværet av noen bevis for at enten «tønnebomber» eller OFAB-250 bomber hadde rammet åstedet.

FNs analytikere identifiserte fire flekker i bildene på side 5 og 6 i deres rapport som «mulige nedslagskratere.» Men en FN-kilde kjent med deres analyse av bildene, fortalte meg at den hadde utelukket muligheten for at disse innslagene kunne ha skyldes enten «tønnebomber» eller russiske OFAB-250 bomber.

Grunnen, sa min kilde i FN, var at slike bomber ville ha etterlatt mye større kratre enn de som finnes i bildene. Disse mulige innslagene kunne ha vært enten fra mye mindre ammunisjon fra luften eller fra bakkebasert artilleri eller morter-ild, men ikke fra noen av disse våpen, ifølge kilden.

Eksperter utfordrer Fortellingen

En tidligere amerikansk etterretningsoffiser med lang erfaring innen analyse av flyfoto og Pierre Sprey, en tidligere analytiker i Pentagon, som begge gjennomgikk satellittbildene, er enige om at flekkene identifisert av UNOSAT ikke kunne ha stammet fra enten «tønnebomber» eller OFAB- 250 bomber.

Den tidligere etterretningsoffiseren, som krevde anonymitet fordi han fortsatt arbeider med offentlige etater, sa de små treffpunktene identifisert av FN-teamet minnet ham om virkninger fra «en rakettkaster eller muligens en morter.»

Sprey er enig i at alle disse treffpunktene kunne stamme fra artilleri eller morter-ild, men bemerket også at fotografier av lastebiler og andre skadede kjøretøyer ikke viste noen bevis for at de ble rammet av et luftangrep. Bildene viser bare omfattende brannskader, og i tilfelle av en bil, hull av uregelmessig størrelse og form, sa han. Dette tyder på at de stammer fra flygende vrakrester i stedet bombesplinter.

Sprey pekte vider på fotografiske bevis som antyder at en eksplosjon som kommisjonen skyldte på et syrisk luftangrep, kom fra selve bygningen, ikke fra en utvendig eksplosjon. Bygningen over gaten fra noen av lastebilene er ødelagt av eksplosjonen (figur 9 i en serie med bilder hos Bellingcat) viser tydelig at framveggen av bygningen ble sprengt utover mot veien, mens den bakre veggen og taket fortsatt var intakt.

Bildet (i figur 10) ble tatt fra inne i ruinene av den samme bygningen. Det viser at rester fra eksplosjonen fløy hele veien over gaten til den skadede bilen. Sprey sa disse bildene sterkt antydet at en IED (improvisert eksplosiv innretning) hadde blitt installert i huset for å eksplodere mot lastebilene.

Når den omfavner White Helmet sin fortelling om det syriske luftangrepet – selv om det faller fra hverandre ved nærmere undersøkelse – faller dermed FNs undersøkelseskommisjon dermed på linje med den dominerende vestlige politiske skjevheten i favør av den væpnede motstanden mot den syriske regjeringen. Dette er en partiskhet som har blitt utført i den syriske konflikten av FN-organer siden begynnelsen av krigen i 2011.

Men aldri har bevis så klart motsagt den linjen som i dette tilfellet – selv om du ikke vil få vite det ved å lese eller se på vestlige kommersielle nyhetsmedier.

Gareth Porter er uavhengig undersøkende journalist og vinner av Martha Gellhorn Prisen for journalistikk i 2012. Han er forfatter av den nylig publiserte Manufactured Crisis: The Untold Story of the Iran Nuclear Scare.

https://consortiumnews.com/2017/03/11/a-flawed-un-investigation-on-syria/

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.