En absurd definisjon av ‘defensiv’ i Korea

us-south-korea-drill.jpg
Av Stephen Gowans

USA og Sør-Korea gjennomfører sine største militære øvelser noensinne på den koreanske halvøya [1], en uke etter at Det hvite hus kunngjorde at det vurderte militær aksjon mot Nord-Korea for å få til et regimeskifte. [2] De USA-ledede øvelser involverer:

• 300.000 sørkoreanske tropper
• 17.000 amerikanske soldater
• Hangarskipet USS Carl Vinson
• US F-35B og F-22 stealth jagerfly
• USA B-18 og B-52 bombefly
• Sørkoreanske F-15 og KF-16 jagerfly. [3]

Mens USA gir øvelsene betegnelsen «rent defensive» [4] er dette misvisende. Øvelsene er ikke defensive i den forstand av å øve for å slå tilbake et mulig nordkoreansk invasjon og presse de nordkoreanske styrkene tilbake over den 38. breddegrad i tilfelle et nordkoreansk angrep. Øvelsene ser for seg en invasjon av Nord-Korea for å uskadeliggjøre dets atomvåpen, ødelegge dets militære kommando, og drepe dets leder.

Øvelsene kan bare tolkes som «defensive» om de foretas som en forberedelse til et svar på et faktisk nordkoreansk angrep, eller som et innøvd forebyggende respons på et forventet angrep. I begge tilfeller, handler øvelsene om forberedelsene til en invasjon, og Pyongyangs klage over at amerikanske og sørkoreanske styrker øver på en invasjon, er gyldig.

Men sannsynligheten for et nordkoreansk angrep på Sør-Korea er forsvinnende liten. Sør-Korea bruker nesten fire ganger så mye på militærvesenet som Nord, [5] og sørkoreanske styrker kan stole på mer avanserte våpensystemer enn Nord-Korea kan.

I tillegg er det sørkoreanske militæret ikke bare støttet av, men faktisk under kommando av det utrolig mektige amerikanske militæret. Et nordkoreansk angrep på Sør-Korea ville være selvmord, og derfor kan vi betrakte muligheten for dett som praktisk talt ikke-eksisterende, særlig i lys av amerikanske kjernefysiske doktrine som tillater bruk av atomvåpen mot Nord-Korea. Faktisk har amerikanske ledere minnet nordkoreanske ledere ved flere anledninger om at deres land kan bli omgjort til «en kullbrikett.» [6] At noen med makt i USAs statsapparat virkelig mener at Sør-Korea er truet av et angrep fra Nord, er latterlig.

Øvelsene blir gjennomført innenfor rammen av Operation Plan 5015, som «har som mål å fjerne Nord-Koreas masseødeleggelsesvåpen og forberede … for et forebyggende angrep i tilfelle et forestående nordkoreansk angrep, samt ‘halshoggings-raid’ rettet mot lederskapet». [7]

I forbindelse med halshoggings-raidene, har øvelsene med de «amerikanske enhetene for spesialoppdrag som er ansvarlige for drapet på Osama bin Laden i 2011, inkludert Seal Team Six» [8] Ifølge en avisartikkel, kan «deltakelse av spesialstyrkene i øvelsene … være en pekepinn på at de to sidene øver på drapet på Kim Jong Un.»[9]

En amerikansk tjenestemann sa til den sørkoreanske avisen Yonhap at «et større antall og mer varierte amerikanske styrker for spesialoperasjoner vil delta i årets … øvelser, for å øve oppdrag for å infiltrere nord, eliminere Nord-Koreas militærkommando og ødelegge de viktigste militære anleggene.» [10]

Forbausende nok, til tross for å delta i de svært provoserende øvelsene som ikke kan ha noen annen konsekvens enn å gjøre nordkoreanerne nervøse og gi dem en følelse av en overhengende trussel – kunngjorde det sørkoreanske forsvarsdepartementet at «Sør-Korea og USA overvåker intenst bevegelsene til nordkoreanske soldater, i forberedelse for mulige provokasjoner.» [11]

korea graf
Hva er styrkeforholdet hvis Nord-Korea angriper først? Jeg tok ikke med Kina, siden landet neppe vil bli med på en slik krig.

Forestillingen om at Washington og Seoul må være på vakt for nordkoreanske ‘provokasjoner’, på et tidspunkt da Pentagon og sine sørkoreanske allierte øver på en invasjon og ‘halshoggingsangrep’ mot Nord-Korea, er det Øst-Asia-ekspert Tim Beal kaller en «spesiell form for uvirkelighet.» [12]

Noe som legger til denne uvirkeligheten, er det faktum at generalprøven for en invasjon kommer rett i hælene av at Det hvite hus kunngjorde for hele verden – Urbi et Orbi – at de vurderer en militær aksjon mot Nord-Korea for å få til et regimeskifte.

I 2015, foreslo nordkoreanerne å fryse sitt atomvåpenprogram i bytte for at USA suspenderte sine militærøvelser på halvøya. USAs utenriksdepartement avviste tilbudet bastant, og sa det feilaktig koblet USAs «rutinemessige» militærøvelser til hva Washington krevde av Pyongyang, nemlig fjerning av atomvåpnene. [13] I stedet, insisterte Washington på at «Nord-Korea skulle gi opp sitt atomvåpenprogram først, før eventuelle forhandlinger» kunne finne sted. [14]

I 2016, kom nordkoreanerne med det samme forslaget. Da svarte USAs president Barack Obama at Pyongyang ville «måtte foreslå noe bedre enn det.» [15]

Samtidig offentliggjorde den viktige tankesmia Council on Foreign Relations, med nære forbindelser til Wall Street, en rapport fra en arbeidsgruppe. Rapporten rådet Washington mot å inngå en fredsavtale med Nord-Korea. Begrunnelsen var at Pyongyang forventet at amerikanske tropper skulle trekke seg fra halvøya. Hvis USA skulle forlate halvøya militært, ville landet miste sin strategiske posisjon i forhold til Kina og Russland. Evnen til til å true sine to konkurrenter og nesten likemenn, ville bli svekket, advarte rapporten. Følgelig, rådet de Washington til å avstå fra å love Beijing at enhver hjelp de ga i forbindelse med Nord-Korea, ville bli belønnet med en reduksjon i USAs troppenærvær på halvøya. [16]

Tidligere denne måneden, gjenoppvekket Kina det samme forslaget som Nord-Korea stadig kommer med. «For å uskadeliggjøre den truende krisen på halvøya, foreslo Kina, som et første skritt, at Nord-Korea suspenderer sine rakett- og kjernefysiske- aktiviteter i bytte for en stans i de enorme amerikansk/sør-koreanske øvelsene. Dette forslaget om en suspensjon i bytte for en suspensjon,» hevdet kineserne, «kan hjelpe oss å bryte ut av sikkerhetsdilemmaet og bringe partene tilbake til forhandlingsbordet.» [17]

Washington avviste umiddelbart forslaget. Det gjorde også Japan. Den japanske ambassadøren til FN minnet verden at USAs mål er «ikke en frysing for en frysing, men å få bort atomvåpnene i Nord-Korea.» [18] Underforstått i denne påminnelsen var tillegget: at USA ikke ville gjøre noen skritt for å ta bort atomvåpnene i sin egen tilnærming til å håndtere Nord-Korea (Washington dingler et kjernefysisk damoklessverd over Pyongyang) og vil fortsette å gjennomføre årlige øvelser for en invasjon.

Å nekte å forhandle, eller å kreve at den andre siden umiddelbart gi det som blir forlangt som en forutsetning for samtaler, (gi meg det jeg vil ha, så skal jeg snakke), er i samsvar med tilnærmingen til Nord-Korea brukt av Washington så tidlig som 2003. Da Pyongyang oppfordret til å forhandle fram en fredsavtale, protesterte USAs utenriksminister Colin Powell. «Vi lager ikke ikke-aggresjonspakter eller traktater, slike ting,» forklarte Powell. [19]

Som en del av den spesielle uvirkeligheten konstruert av USA, er Russland, eller mer spesifikt, dets president, Vladimir Putin, rutinemessig anklaget av Washington for å begå «aggresjoner», som sies å omfatte militære øvelser langs den russiske grensen til Ukraina. Disse øvelsene, som er langt mindre enn det enorme omfanget av de amerikansk/sørkoreanske øvelsene, er stemplet som «sterkt provoserende» [20] av amerikanske tjenestemenn, mens de Pentagon-ledede generalprøvene for en invasjon av Nord-Korea er beskrevet som rutinemessige og «defensive av natur.»

Men forestill deg at Moskva hadde mobilisert 300.000 russiske tropper langs grensen til Ukraina under en operativ plan for å invadere Ukraina, nøytralisere dets militære ressurser, ødelegge dets militære kommando, og myrde dets president, en uke etter at Kreml erklærte at de vurderte militær aksjon i Ukraina for å få til regimeskifte . Hvem, bortsett fra noen som sitter fastlåst i sin egen form for uvirkelighet, ville tolke dette som «rent defensivt av natur»?


https://gowans.wordpress.com/2017/03/13/pentagon-leads-over-300000-troops-in-a-rehearsal-for-an-invasion-one-week-after-the-white-house-announces-its-considering-military-action-against-north-korea/


Fotnoter:

1. “THAAD, ‘decapitation’ raid add to allies’ new drills,” The Korea Herald, March 13, 2017; Elizabeth Shim, “U.S., South Korean drills include bin Laden assassination team,” UPI, March 13, 2017.

2. Jonathan Cheng and Alastair Gale, “North Korea missile test stirs ICBM fears,” The Wall Street Journal, March 7, 2017.

3. “S. Korea, US begins largest-ever joint military drills,” KBS World, March 5, 2017; Jun Ji-hye, “Drills to strike N. Korea taking place,” Korea Times, March 13, 2017.

4. Jun Ji-hye, “Drills to strike N. Korea taking place,” Korea Times, March 13, 2017.

5. Alastair Gale and Chieko Tsuneoka, “Japan to increase military spending for fifth year in a row,” The Wall Street Journal, December 21, 2016.

6. Bruce Cumings, “Latest North Korean provocations stem from missed US opportunities for demilitarization,” Democracy Now!, May 29, 2009.

7. “THAAD, ‘decapitation’ raid add to allies’ new drills,” The Korea Herald, March 13, 2017.

8. “U.S., South Korean drills include bin Laden assassination team,” UPI, March 13, 2017.

9. Ibid.

10. “U.S. Navy SEALs to take part in joint drills in S. Korea,” Yonhap, March 13, 2017.

11. Jun Ji-hye, “Drills to strike N. Korea taking place,” Korea Times, March 13, 2017.

12. Tim Beal, “Looking in the right direction: Establishing a framework for analyzing the situation on the Korean peninsula (and much more besides),” Korean Policy Institute, April 23, 2016.

13. Choe Sang-hun, “North Korea offers U.S. deal to halt nuclear test,” The New York Times, January 10, 2015.

14. Eric Talmadge, “Obama dismisses NKorea proposal on halting nuke tests,” Associated Press, April 24, 2016.

15. Ibid.

16. “A Sharper Choice on North Korea: Engaging China for a Stable Northeast Asia,” Independent Task Force Report No. 74, Council on Foreign Relations, 2016.

17. “China limited in its self-appointed role as mediator for Korean peninsula affairs,” The Hankyoreh, March 9, 2017.

18. Farnaz Fassihi, Jeremy Page and Chun Han Wong, “U.N. Security Council decries North Korea missile test,” The Wall Street Journal, March 8, 2017.

19. “Beijing to host North Korea talks,” The New York Times, August 14, 2003.

20. Stephen Fidler, “NATO struggles to muster ‘spearhead’ force to counter Russia,” The Wall Street Journal, December 1, 2014.

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.