Trump gir marsjordre til fase 2 av den levantiske galskapen

20093200156134734_8.jpg
Utenlandske offiserer med innfødte tropper. Irak, India

Ved Eric Margolis

Vi går nå raskt inn i fase II av den levantinske galskapen, mens USA øker sin intervensjon i det krigsherjede Midtøsten.

Fem tusen amerikanske soldater er tilbake i Irak for å styrke det knuste landets marionettregjering, som støtter seg på amerikanske bajonetter. Nye irakiske militære avdelinger er dannet, komplett utstyrt med moderne amerikanske M1 Abrams stridsvogner, Humvee-er, og store mengder lastebiler. Flere amerikanske styrker er på vei.

Disse USA-finansierte irakiske enhetene er med forskjønnende ord kalt ‘anti-terror styrker’ og er overvåket av amerikanske offiserer. Faktisk, det vi ser er den gamle oppskriften fra det britiske imperiet, Rajen i India, der hvite offiserer kommanderer innfødte leietropper.

Disse irakiske enhetene angriper nå Mosul, Iraks nest største by, og mindre byer, som alle er holdt av ISIS. De fleste av USAs irakiske sepoyer (som innfødte tropper i Britisk India var kjent som) er sjiaer. De er bittert imot landets sunnimuslimske minoritet. Etter invasjonen av Irak i 2003, oppfordret USA til fiendskap mellom sjiaer og sunnier som en måte å bryte motstanden mot utenlandsk okkupasjon – divide et impera – splitt og hersk, som romerne pleide å si.

Det er interessant at ryggraden i ISIS sin ledelse består av høytstående offiserer fra Saddam Husseins gamle irakiske hær. ‘Alle kampers mor’ fortsetter, akkurat som president Saddam spådde kort tid før han ble lynsjet.

I mellomtiden, er nå tusenvis av amerikanske soldater og spesialstyrker involvert i Syria, selv om akkurat hvem de kjemper mot, er noe uklart. Syria er blitt til et galehus av krigende fraksjoner støttet av ytre krefter – en slags moderne versjon av Tysklands fryktelige Tredveårskrig på 1600-tallet.

trettiårskrigen.jpg
Tredveårskrigen, formelt en religionskrig, varte så lenge og var så brutal fordi utenlandske makter valgte å holde den i live. De beryktede Landesknechten var leiesoldatene som terroriserte landet.

Sjefen for alle amerikanske styrker i Midtøsten, general Joseph Votel, ba nylig Trump-administrasjon om et stort antall nye amerikanske soldater. Han sier han mangler de militære ressursene til å underkue og pasifisere Levanten. Votel, som er ganske smart og en stjerne i den amerikanske hærens ‘spesialstyrke-mafia,’ advarte også nylig om at India og Pakistan risikerte å utløse en atomkrig, en stor fare jeg har vært bekymret for mange år.

I mellomtiden har det sinnssyke lappeteppet av krigen i Syria, som ble startet av Obama-administrasjonen og Saudi-Arabia, blitt uhåndterlig. Syriske regjeringsstyrker er sterkt støttet av Russland. De presser sakte tilbake styrkene som er imot regimet. Disse styrkene er støttet av USA, Saudi-Arabia, Frankrike og stille, stille – Israel. ISIS og det som er igjen av al-Qaida kjemper mot regjeringen i Damaskus, noen ganger diskret hjulpet av vestlige makter.

USAs viktigste allierte i Irak og Syria er de kurdiske militsene fra partiet PYD, en underavdeling av det eldre partiet PKK, som har prøvd å oppnå en uavhengig kurdisk stat i flere tiår. Jeg dekket den lange, blodige krigen mellom de tyrkiske væpnede styrkene og PKK i Øst-Anatolia midt på 1990-tallet. Tyrkia er desperat bekymret av at dannelsen av enda en kurdisk ministat i Nord-Syria eller Irak vil føre til dannelsen av en stor kurdisk stat i Tyrkia. Atten prosent av tyrkerne er etniske kurdere. Den mektige tyrkiske hæren vil aldri tillate at dette skal skje.

Tyrkerne har nettopp sett USA stykke opp Sudan og skape den nye staten Sør-Sudan, som har forvandlet seg til en blodig katastrofe. Kan Tyrkia være neste? Mange tyrkere mistenker USA for å stå bak det siste kuppforsøket mot Tyrkias leder, Recep Tayyip Erdogan. Washington ønsker en mer lydig leder i Ankara – eller se generalene tilbake ved makten.

Tyrkia kaller den kurdiske PYD-partiet «terrorister.» USA kaller dem våpenfrender, og finansierer dem. Sammenstøt mellom tyrkerne og PYD synes veldig sannsynlig. PYD sine blodsbrødre, PKK, fortsetter å utføre bombeangrep i Tyrkia, det samme gjør Den islamske staten. Amerikanske styrker i regionen kan lett bli trukket inn i denne grumsete striden.

I mellomtiden, synes ISIS stadig mer sårbar. Den har mistet nesten halvparten av Mosul, den store byen den kontrollerer. ISIS sin ‘hovedstad,’ Raqqa, vil snart bli erobret av USA-ledede irakiske styrker og kurdere. Raqqa er en liten og ubetydelig by, uten militær verdi overhodet. Det er ikke mulig at omtrent 3000 ISIS-bøller, kun utrustet med håndvåpen, kan holde ut mot et alvorlig angrep av regulære soldater og konsentrert luftmakt, inkludert tunge bombefly av typen B-52 og B-1.

Hvorfor Raqqa ikke ble tatt for et år siden eller mer, er fortsatt en av krigens store mysterier. Som jeg tidligere har skrevet, mistenker jeg at USA og Saudi-Arabia opprinnelig bidro til å skape og bevæpne ISIS. Meningen var at gruppen skulle brukes mot Syrias regjering og Afghanistans Taliban-bevegelse. USA har lenge latt som de bekjempet ISIS, men har knapt gjort det i virkeligheten.

Kanskje det denne gangen vil det være virkelig. ISIS har i stor grad glidd ut av kontrollen for sine vestlige bakmenn. Den er en gjeng med villmenn i 20-årene; deres viktigste mål er hevn for angrepene på muslimske mål. Uten moderne logistikk, tunge våpen og trente offiserer, er ideen om at ISIS skal kunne stå imot vestlige styrker, en vits. Det er bare når ISIS konfronterer falleferdig arabiske styrker at den har noen innflytelse. Og det er fordi mesteparten av de irakiske arabiske styrkene ikke har noen lojalitet til sine regjeringer. De er bare dårlig betalte leiesoldater.

Som om dette heksebrygget var ikke tilstrekkelig giftig, gnisser amerikanske og russiske fly og spesialstyrker opp mot hverandre i Syria. Samtidig provoserer den amerikanske marinen iranerne i den nærliggende Persiabukta for å behage president Donald Trump, som synes fast bestemt på å få til en krig med Iran.

Den amerikanske marinen truer nå med å innføre en marineblokade mot det krigsherjede Jemen, et annet felles amerikansk/saudisk krigseventyr som har gått fryktelig galt.

Historien viser det er også lett å lyge, vifte patriotisk med flagget og skryte seg inn i en krig, men fryktelig vanskelig å komme seg ut av den. Trump, hvis viktigste informasjonskilder synes å være de falske TV-nyhetene fra FOX, ser foreløpig ut til å ikke forstå denne sannheten. Han bør ta en god titt på Afghanistan, USAs lengste krig, nå i sitt 16. år med uavklart resultat. Pentagon, uten tanke på at Afghanistan er kjent som «Imperienes kirkegård,» ønsker flere soldater dit.


Eric S. Margolis er en prisbelønnet journalist. Hans artikler har blitt publisert i New York Times, International Herald Tribune, britiske Times og mange andre aviser. Som krigskorrespondent har  Margolis dekket konflikter i Angola, Namibia, Sør-Afrika, Mosambik, Sinai, Afghanistan, Kashmir, India, Pakistan, El Salvador og Nicaragua.

http://ronpaulinstitute.org/archives/featured-articles/2017/march/13/more-mideast-madness-as-trump-prepares-to-march/

Advertisements