Intervju med Syrias president Assad

Det hører med til propaganda at fiendens stemme stenges ute, slik at man mangler forståelse for hva som egentlig foregår eller hva den andre siden egentlig tenker og ønsker. Det vanligste knepet i vestlig presse er å kun indirekte sitere fiender, og kun velge ut bruddstykker som høres bisarre ut uten sammenheng.

president intervju phoenix.gif

Kinesiske Phoenix-TV har nylig laget et intervju med Syrias president Bashar al-Assad. Dette er en transkripsjon av intervjuet.

Spørsmål 1: Takk, herr president, for å ta i mot oss her i Dimashq, hovedstaden i Syria. Jeg tror dette er det første intervjuet du har med kinesiske medier etter den nasjonale våpenhvilen og etter så mange nye runder med samtaler, både i Astana og i Genève, og selvfølgelig etter innsettelsen av USAs president Donald Trump. I disse dager, som vi har sett, gjør troppene dine stadige fremganger på slagmarkene, men fredssamtalene synes ikke like produktive. Når det gjelder Genève-forhandlingene, prøvde din sjefforhandler, Jaafari, iherdig å finne ut hvem som skulle sitte på den andre siden av forhandlingsbordet. Så, i henhold til hva du tenker, hvem skal sitte der?

President Assad: Dette er et veldig avgjørende spørsmål. Hvis du vil at disse forhandlingene skal være fruktbare, må vi spørre «hvem kommer til å sitte der?» Jeg mener, det kan være mange gode mennesker med gode hensikter, men spørsmålet er: hvem representerer de? Det er spørsmålet. I denne situasjonen, har du ulike grupper, du har folk som er, la oss si, patriotiske, men de representerer ikke noen, de representerer bare seg selv. Du har andre som representerer terrorister, og du har terrorister ved bordet. Du har andre som representerer dagsordenen til fremmede land som Saudi-Arabia, Tyrkia, Frankrike, Storbritannia og kanskje USA. Så dette er ikke et ensartet møte. Hvis du vil at det skal være fruktbart – som går tilbake til det første punktet som jeg nevnte – bør det være reelle forhandlinger mellom syrere og syrere. Til tross for dette, dro vi til dette møtet, fordi vi mener en form for dialog kan være et godt skritt mot løsningen, fordi selv de menneskene som er terrorister eller som tilhører terrorister eller andre land, kan endre sine sinn og gå tilbake til sin normalitet ved å vende tilbake til å være ekte syrerne, løsrive seg fra å være terrorister eller agenter for andre grupper. Det er derfor jeg sier at vi ikke forventet at Genève skulle gi noe resultat, men det er et skritt, og det kommer til å bli en lang vei, og man kan ha andre runder, enten i Genève eller i Astana.

Spørsmål 2: Men uansett, det er meningen dette skal være interne syriske forhandlinger, ikke sant? Men faktisk er det en stråmann-dialog. Jeg mener, de største partene møtes ikke og har direkte samtaler.

President Assad: Nettopp.

Journalist: Er du personlig er fornøyd med dagens forhandlingsformat eller mekanisme?

President Assad: Vi skapte ikke denne mekanismen; det ble skapt av de Mistura og FN, med påvirkning fra de landene som ønsket å bruke disse forhandlingene for å skape press på Syria, ikke for å oppnå noen oppløsning. Som du sa, representerer hver enkelt delegasjon en forskjellig dagsorden, selv opposisjons-delegasjonene. Den var ikke én delegasjon; den var ulike delegasjoner fra opposisjonen. Så, hvis jeg skal – som en regjering – forhandle med noen, hvem skal det være? Hvilken? Hvem representerer hvem? Det er vårt spørsmål. Så du har rett, denne gangen var det ingen forhandlinger i Genève, men dette er en av grunnene til at ingenting ble oppnådd. Det eneste vi diskuterte i Genève var dagsordenen, de store trekkene, hva vi skal diskutere senere, det er det hele.

Spørsmål 3: Men som vi ser, har mye tid, penger og energi blitt brukt på dette arbeidet, og sammenstøtene skjer fortsatt, folk dør fortsatt og flyktningene øker fortsatt.

President Assad: Nettopp.

C6a1nk3XEAIfKhr.jpg large.jpg

Journalist: Hva er mulig måte å holde en forhandling?

President Assad: Igjen, har du rett. Jo flere forsinkelser du har, jo mer skade og ødeleggelse og drap og blod har du i Syria. Det er derfor vi er veldig ivrige etter å få til en løsning. Men hvordan og på hvilken måte? Du må ha to parallelle veier: Den første er å bekjempe terroristene, og dette er vår plikt som regjering, for å forsvare syrerne og bruke alle midler for å ødelegge terroristene som dreper og ødelegger i Syria. Den andre er å lage dialog. Denne dialogen har mange forskjellige deler; du har politisk del, som handler om Syrias framtid; hvilket politisk system trenger du, hva slags type? Det spiller ingen rolle hvilket, det avhenger av syrerne, og de kommer til å ha en folkeavstemning om hva de ønsker. Den andre delen er å prøve å få mange av de som var tilsluttet terrorister eller som har begått terrorhandlinger, til å gå tilbake til sin normalitet og legge ned sine våpen og leve et normalt liv i bytte mot amnestiene som har blitt tilbudt av regjeringen. Vi har gått i den retningen i tre år, og det fungerte veldig bra. Det fungerte veldig bra.

Faktisk, hvis du ønsker å snakke om den virkelige politiske løsningen siden begynnelsen av krisen, i krigen mot Syria, var inntil dette øyeblikk, den eneste løsningen, forliket mellom regjeringen og de ulike militante i Syria. Mange av dem har sluttet seg til regjeringen nå, og de kjemper med regjeringen. Noen av dem la ned [våpnene].

Spørsmål 4: Men hvis du snakker om Syriakrigen, kan du aldri unnlate de utenlandske faktorene. Det Saudi-støttete ‘Høye forhandlingsutvalget’, HNC, sier at de regner med at Trump-administrasjonen vil spille en positiv rolle i stedet for den feilaktige politikken under hans forgjenger, Barack Obama. Så, fra din side, hva forventer du fra Trumps Midtøsten-politikk, særlig politikken angående Syria?

President Assad: Den første delen som du nevnte, om deres håp: når du fester håpet ditt på et fremmed land, det spiller ingen rolle hvilket fremmed land, betyr det at du ikke er patriotisk, og dette er bevist, fordi de burde avhenge av støtte fra det syriske folket, ikke fra noen annen regjering eller administrasjon.

Nå, angående Trump-administrasjonen, under valgkampen og etter kampanjen, er hovedretorikken fra Trump-administrasjonen og presidenten selv, prioriteten av å bekjempe ISIS. Jeg sa fra begynnelsen at dette er en lovende tilnærming til hva som skjer i Syria og Irak, fordi vi bor i samme område, og vi står overfor den samme fienden.

Vi har ikke sett noe konkret ennå om denne retorikken, fordi vi har nå vært vitne en slags lokale raid. Du kan ikke håndtere terrorisme på lokal basis; det må være omfattende, det kan ikke være delvis eller midlertidig. Det kan ikke være fra luften, det må være i samarbeid med tropper på bakken. Det er derfor russerne lyktes, ettersom de støttet den syriske hæren i å presse ISIS til å krympe, ikke å utvides, som den pleide å gjøre før det. Så vi har håp om dette. Å snakke om ISIS betyr ikke at man snakker om hele terrorismen. ISIS er et av produktene, al-Nusra er et annet produkt, du har så mange grupper i Syria som ikke er ISIS, men de er en del av Al Qaida, de har samme bakgrunn av wahabistisk ekstremistisk ideologi.

Spørsmål 5: Så, herr president, du og Donald Trump har faktisk har samme prioritet. Dere er begge mot terrorisme og dere begge hater falske nyheter. Ser du noe grunnlag for samarbeid?

President Assad: Ja, i teorien. Men i praksis, ikke ennå, fordi det er ingen forbindelse mellom Syria og USA på formelt nivå. Selv USAs raid mot ISIS, som jeg nettopp nevnte, er bare noen få raid, som skjedde uten samarbeid eller samråd med den syriske hæren eller den syriske regjeringen. Dette er ulovlig, som vi alltid har sagt. Så i teorien deler vi disse målene, men i praksis, ikke ennå.

Spørsmål 6: Har du personlig kontakt med USAs president?

President Assad: Ikke i det hele tatt.

Journalist: Direkte eller indirekte.

President Assad: Indirekte har du mange kanaler, men du kan ikke satse på private kanaler. De bør være formelle, dette er hvor du kan snakke om et reelt forhold med en annen regjering.

Spørsmål 7: Mens vi snakker, møtes viktige generaler fra Tyrkia, Russland og USA et sted i Tyrkia for å diskutere spenningene i det nordlige Syria, der styrker som er alliert med disse landene, ikke stoler på hverandre. Har du en plan for et siste angrep på Daesh når de viktigste spillerne faktisk trenger en effektiv samordning for å fjerne alle terrorgrupper fra Syria?

President Assad: Ja, hvis du ønsker å koble det møtet med ISIS spesielt, vil det ikke være objektivt, fordi minst en part, som er Tyrkia, har støttet ISIS til dette øyeblikket, fordi Erdogan, den tyrkiske presidenten, er medlem av Det muslimske brorskap. Han er ideologisk knyttet og sympatisk med ISIS og al-Nusra, og alle vet om dette i vår region. Han hjalp dem, enten med våpen, forsyninger og gjennom eksport av olje. For den andre parten, som er USA, i alle fall i løpet av Obamas administrasjon, jobbet de med ISIS ved å overse deres smugling av syrisk olje til Tyrkia. Dette er hvordan de kunne få fatt i penger for å rekruttere terrorister fra hele verden, og de prøver ikke å gjøre noe mer enn rent kosmetisk mot ISIS.

Den eneste seriøse parten i den forbindelse, er Russland, som effektivt angriper ISIS i samarbeid med oss. Så er spørsmålet: hvordan kan de samarbeide? Jeg tror russerne har håp om at de to partene kan slutte seg til russerne og syrerne i kampen mot terrorisme. Vi har flere håp angående den amerikanske parten, på grunn av den nye administrasjonen, mens ingenting har endret seg i den forbindelse i Tyrkia. ISIS i nord har bare én forsyningsrute, det er gjennom Tyrkia, og den er fortsatt i live og fortsatt aktiv. De greier å motstå ulike typer angrepsbølger på grunn av den tyrkiske støtten.

Spørsmål 8: Amerikanske soldater er i Manbej. Er det godkjent fra din side? Åpnet du døren for disse amerikanske troppene?

President Assad: Nei, nei, vi gjorde ikke det. Alle utenlandske tropper som kommer til Syria uten vår invitasjon eller konsultasjon eller tillatelse, er inntrengere, enten de er amerikanske, tyrkiske, eller noen andre. Og vi tror ikke dette kommer til å hjelpe. Hva er det meningen de skal gjøre? Å kjempe mot ISIS? Amerikanerne har tapt nesten hver eneste krig. De tapte i Irak, de måtte trekke seg til slutt. Selv i Somalia, for ikke å nevne Vietnam i fortiden og Afghanistan, ditt naboland. De lyktes ikke, uansett hvor de sendte tropper, de skapte bare kaos; de er veldig flinke i å skape problemer og ødelegge, men de er veldig dårlige i å finne løsninger.

Spørsmål 9: Hvis vi snakker om Russland og Kina, la de nylig ned veto mot en ny FN-sanksjon mot Syria i forrige uke. Hva betyr disse kinesiske vetoene nøyaktig for landet ditt?

President Assad: La oss være veldig tydelig om deres posisjon, som ikke er å støtte den syriske regjeringen eller den syriske presidenten, fordi i Vesten prøver de å skildre det som et personlig problem; at Russland og Kina, Iran og andre land støtter [meg] som person som president. Dette er ikke tilfelle.

Kina er medlem av Sikkerhetsrådet, og det er forpliktet til FN-pakten. Så ved å legge ned veto, har Kina først av alt forsvart pakten, fordi FN ble opprettet for å gjenopprette stabiliteten i hele verden. Faktisk, de vestlige landene, særlig de faste medlemmene av Sikkerhetsrådet, bruker det som et verktøy eller virkemiddel for å endre regimer eller regjeringer og til å gjennomføre sine planer, ikke for å gjenopprette stabilitet. De skaper faktisk mer ustabilitet rundt om i verden.

Så den andre delen er at Kina gjenopprettet stabilitet i verden ved å skape en slags politisk balanse i FN, selvfølgelig i samarbeid med Russland, noe som er svært viktig for hele verden. Selvfølgelig, Syria var temaet, det viktigste temaet. Dette er bra for Syria, men igjen, dette er bra for resten av verden.

For det tredje, de samme landene som ønsket å bruke FN-pakten for sin egne egoistiske interesserer, er de samme landene som forstyrret eller forsøkte å gripe inn i landet ditt på slutten av 90-tallet. De brukte forskjellige temaer, menneskerettigheter og så videre; du vet det.

Hvis de fikk sjansen, ville de endre enhver regjering i verden, enten det dreier seg om et stort land eller et lite land, hvis denne staten prøver å være litt selvstendig. Så, Kina beskyttet kinesiske interesser, syriske interesser og verdens interesser, spesielt de små landene eller de svake landene.

Spørsmål 10: Hvis jeg ikke tar feil, sa du at Kina kommer til å spille en rolle i gjenoppbyggingen av Syria. Så, på hvilke områder du tror Kina kan bidra til å bringe syriske folk tilbake til sine normale liv etter så mange år med problemer?

President Assad: Egentlig, hvis du snakker om hva terroristene ha gjort de siste seks årene, er det å ødelegge alt angående infrastruktur. På tross av det, er den syriske regjeringen fortsatt effektiv, i det minste ved å sørge for minimum av de grunnleggende behovene for det syriske folket. Men de har ødelagt alt i hver sektor, uten unntak.

I tillegg, har den vestlige boikotten av Syria, hindret Syria fra å selv sørge for de grunnleggende behovene for levebrødet til enhver borger i Syria. I hvilken sektor? I alle sektorene.

Jeg mener, Kina kan [investere] i alle sektorene uten unntak, fordi vi har skader i alle sektorene. Men hvis vi snakker om akkurat nå, før denne omfattende gjenoppbyggingen starter, er Kina nå del i å bygge mange prosjekter, hovedsakelig industriprosjekter, i Syria. Vi har mange kinesiske eksperter som nå jobber i Syria i ulike prosjekter for å starte disse prosjektene. Men selvfølgelig, når du har mer stabilitet, er det viktigste å gjenoppbygge de ødelagte forstedene. Dette er den viktigste delen av gjenoppbyggingen. Den andre delen er infrastruktur; sanitærsystemet, elektrisitet, oljefeltene, alt, uten unntak. Den tredje: industriprosjektene, som kan tilhøre både den private sektoren eller offentlige sektoren i Syria.

Spørsmål 11: OK. Og det synes ingen hemmelighet at det er enkelte kinesiske ekstremister her, som kjemper sammen Daesh. Jeg tror det er en trussel mot både Syria og Kina. Hvilke konkrete eller effektive tiltak har du for å kontrollere grensene og hindre at disse ekstremistene fra å ha fri bevegelse i regionen?

President Assad: Når du snakker om ekstremister eller terrorister, spiller det ingen rolle hva deres nasjonalitet er, fordi de ikke anerkjenner grenser og de tilhører ikke et land. Den eneste forskjellen mellom nasjonalitetene, er for eksempel at de som kommer fra ditt land, kjenner landet ditt mer enn de andre, slik at de kan gjøre mer skade i landet enn andre.Det er det samme for syrerne, det samme for russisk terrorister, og så videre.

Så nå, angående tiltakene, hver terrorist skal beseires og knuses, med mindre han endret sin posisjon til et normalt liv. For det andre, fordi du snakker om forskjellige nasjonaliteter – over 80 nasjonaliteter – bør du ha samarbeid med andre myndigheter, spesielt på etterretningsområdet. Og det skjer, for eksempel med kinesisk etterretning om de uiguriske [tyrkisktalende folkegruppe i det vestlige Kina] terroristene som kommer fra Kina gjennom Tyrkia. Dessverre,[..], vi kontrollerer ikke våre grenser med Tyrkia, fordi særlig uighurene kommer fra Tyrkia, de andre kommer kanskje via Irak, Jordan, Libanon, kanskje fra havet, og de fleste fra Tyrkia, men de uiguriske terroristene kommer hovedsakelig fra Tyrkia. Hvorfor? Jeg vet ikke hvorfor, men de har støtte fra den tyrkiske regjeringen, og de ble samlet og konsentrert i en gruppe, for deretter å bli sendt til den nordlige delen av Syria. Så oppdraget nå er å angripe dem, uansett hvor de finnes. Selvfølgelig, noen ganger du ikke kan si hvilken som … hvem som er hvem, de blander seg med hverandre, men noen ganger fungerer de som separate grupper fra ulike nasjonaliteter. Og dette er en veldig viktig form for samarbeid mellom syrisk og den kinesisk etterretning, og vi har gjort mange gode framskritt i den forbindelse.

Spørsmål 12: President, du er antageligvis fullt klar over at «White Helmets» fikk en Oscar i år for beste korte dokumentar, men folk sier at sannheten om disse «White Helmets» ikke ligner det Netflix har presentert, Hva er ditt synspunkt om dette?

President Assad: Først av alt må vi gratulere al-Nusra for å ha fått sin første Oscar! Det er en enestående hendelse for Vesten å ha gitt en Oscar til al-Qaida; dette er utrolig, og dette er et bevis på at Oscar-utdelingen, Nobelprisen, alle disse tingene, er politiserte sertifikater, det er hvordan jeg ser på dette. Historien om White Helmets er veldig enkel; det er en ansiktløftning for an-Nuṣrah-fronten i Syria, bare for å endre sitt stygge ansikt til et mer humanitært ansikt, det er det hele.

Og du har mange videoer på nettet, og selvfølgelig bilder som kringkastes av White Helmets, som fordømmer White Helmets som en terroristgruppe, hvor du kan se den samme personen iført en hvit hjelm som feirer likene av syriske soldater. Så, dette er hva Oscarprisen gikk til, til disse terroristene. Det er en fortelling bare skapt for å prøve å hindre den syriske hæren under frigjøringen av Aleppo fra å sette mer press på og angripe og frigjøre distriktene i byen som var okkupert av disse terroristene, for å si at den syriske hæren og russerne angrep sivile og uskyldige og disse humanitære menneskene.

Spørsmål 13: Greit. Nå til Palmyra. Jeg tok en dagstur til Palmyra denne gangen. Nå er byen under kontroll når det gjelder dens strategiske posisjon, fordi byen Homs er hjertet av Syria, den er midt i landet. Nå, når du kontrollerer Palmyra, hva er ditt neste mål? Skal du utvide en militær operasjon i Raqqa og Dier Ezzor?

President Assad: Vi er veldig nær Raqqa nå. I går, nådde våre tropper Eufrat-elven som er svært nær selve byen Raqqa, og Raqqa er høyborgen for ISIS i dag. Så det kommer til å være en prioritet for oss, men det betyr ikke at de andre byer er ikke er prioritert, til tider kan det være parallelt, fordi Palmyra er på veien til byen Dier Ezzor i den østlige delen av Syria som er nær den irakiske grensen, og de områdene har blitt brukt av ISIS som forsyningsrute mellom ISIS i Irak og ISIS i Syria. Så, om du angriper høyborgen eller angriper forsyningsruten som ISIS bruker, har det samme resultat.

Spørsmål 14: Hvor mange dager tror du denne krigen kommer til å vare?

President Assad: Hvis vi antar at du ikke har utenlandsk intervensjon, ville den ta noen måneder. Den er ikke veldig komplisert internt. Kompleksiteten i denne krigen er den utenlandske intervensjonen. Dette er problemet. Så, i møte med denne intervensjonen, er den bra tingen vi oppnådde under krigen, samlingen i samfunnet. Helt i begynnelsen, var visjonen for mange syrere ikke veldig klar over hva som skjedde. Mange trodde den vestlige propagandaen om virkeligheten, om den virkelige historien, at dette er mot undertrykkelsen. Hvis det er mot undertrykkelse, hvorfor gjør folket i Saudi-Arabia ikke opprør, for eksempel? Så nå har vi oppnådd dette, er det vårt sterkeste grunnlag for å få slutt på denne krigen. Vi har alltid håper at dette året kommer til å bli det siste året. Men når det kommer til stykket, er dette krig, og du kan ikke forvente å nøyaktig vite hva som kommer til å skje.

Spørsmål 15: President, du er president i Republikken Syria. Samtidig, er du en kjærlig ektemann og trebarnsfar. Hvordan kan du balansere rollen som president, far og ektemann?

President Assad: Hvis du ikke kan lykkes i den lille plikten som er familien din, kan du ikke lykkes i den større plikten eller mer omfattende plikten på nivået av et land. Så hvis du har mye arbeid, er det er ingen unnskyldning for å forlate dine plikter; det er en plikt. Du må være veldig klar om det, må du oppfylle disse pliktene på en svært god måte. Selvfølgelig, noen ganger tillater omstendighetene deg ikke å gjøre hva du må gjøre, dine plikter, la oss si fullt ut.

Journalist: I løpet av en dag, hvor mye tid du bruker på arbeid, og hvor mye tid du tilbringer med dine familiemedlemmer?

President Assad: Egentlig handler det ikke om tiden, fordi selv om du er hjemme, må du jobbe.

Journalist: Ok.

President Assad: La oss si, på morgenen og kvelden, har du sjansen, men i mellom og etter disse tidene, må du jobbe hele dagen.

Spørsmål 16: Har du noen gang tenkt på å forlate dette landet av hensyn til familien din?

President Assad: Aldri, etter seks år, mener jeg de vanskeligste tiden er forbi; det var i 2012 og 2013. De gangene tenkte vi aldri på det, hvordan kan jeg tenke på det nå?

Så, nei, nei, dette er ikke et alternativ. Hvis du har noen form for motvilje, vil du tape. Du vil ikke tape til dine fiender; du taper hos dine støttespillere. Disse støttespillere, med dette mener jeg de du jobber sammen med, kjempere, hæren, de vil føle det hvis du ikke er fast bestemt på å forsvare landet ditt. Vi har aldri hatt denne følelsen, hverken meg eller et medlem av familien min.

Spørsmål 17: Og hvordan går det med kinesisken hos [din sønn] Kareem?

President Assad: Han lærte det grunnleggende kinesiske språket for to år siden, tror jeg. Dessverre, måtte damen og mannen som lærte ham språket, reise bort, fordi de var en del av den kinesiske ambassaden. De dro tilbake til Kina. Nå har han stoppet å forbedre sitt kinesiske språk.

Spørsmål 18: Tror du det er et godt valg å lære kinesisk for ham?

President Assad: Selvfølgelig, selvfølgelig, fordi Kina er et fremadstigende makt.

Journalist: Du prøvde ikke tvinge ham til å lære kinesisk? Det er hans eget valg, ikke sant?

President Assad: Nei, nei, vi har aldri tenkt på det, faktisk. Jeg trodde ikke at han måtte lære kinesisk, og jeg forventet det ikke, hvis jeg tenkte på det, at han ville si ja, fordi for mange i verden er det kinesiske språket et vanskelig språk å lære. Han tok initiativet, og han sa han ønsket å lære kinesisk, og faktisk til dette øyeblikk, har jeg ikke spurt ham hvorfor. Jeg vil at han skal føle seg fri, men når han blir eldre, kommer jeg til å spørre ham hvordan? Hvordan dukket tanken opp i hodet ditt å lære deg dette språket, dette vanskelig språket, men selvfølgelig viktige språket.

Journalist: Du har ikke spurt ham før?

President Assad: Nei, ikke ennå.

Journalist: Så du tror det er et godt valg?

President Assad: Selvfølgelig, selvfølgelig. Som jeg sa, det er en økende makt, det er viktig. Jeg mener, det meste av verden har forskjellige typer forhold med Kina, det være seg vitenskap, politikk, i økonomi, i næringslivet. Jeg mener, på hvert felt trenger du det nå. Og vårt forhold i fremtiden kommer til å være på vei oppover. Det var bra, men det kommer til å være på vei oppover, fordi når et land som Kina viser at det er en ekte venn, en venn som du kan stole på, er det veldig naturlig å ha bedre forhold på folkelig nivå, ikke bare på et formelt nivå.

Journalist: Takk, herr President, takk for tiden din.

President Assad: Takk for at du kom til Syria, du er hjertelig velkommen.


http://sana.sy/en/?p=101799

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.