Dannelsen av en egen hær i Kosovo ‘vil være dødelig for regionen’

Det er ikke nevnt intervjuet med Mirkovic, men jeg ser tydelige tegn på at Soros-maskinen er satt i gang for å starte et regimeskifte i Kosovo. Hashim Thaçi er ikke lenger like nyttig for USA/NATOs planer, og kan nå ofres. Han vil slutte seg til den endeløse rekken av tidligere lojale ‘sterke menn’ som plutselig fordømmes av nettopp de kreftene som installerte ham.

gangster i dress
President i Kosovo Hashim Thaçi

Fra RT

RT: Presidenten i Kosovo, Hashim Thaçi, har startet et prosjekt for å forandre Kosovos sikkerhetsstyrker til en virkelig profesjonell og nasjonal hær. Denne utviklingen bekymrer både den serbiske statsministeren Aleksandar Vučić og NATO. Har de grunn til å være bekymret?

Nikola Mirkovic: De har helt rett. Du må forstå at dette er et hinder for oppfyllelsen av FN-resolusjon 1244. Man vet veldig godt at den nåværende regjeringen i Kosovo ikke er stor tilhenger av denne resolusjonen, men dette hindrer ikke at denne situasjonen utgjør en fare. Den ser for seg at den serbiske hæren til slutt skal vende tilbake til Kosovo. Det er klart i dag at dette er ønsketenkning – det er faktisk farlig – men ikke på noe tidspunkt ble det forutsatt at kosovoalbanerne skulle ha sin egen hær. Vi må ikke glemme at Kosovo ikke er anerkjent som en selvstendig stat av de fleste land i verden. Russland, som Algerie, Kina, Brasil eller selv Vatikanet, anerkjenner den ikke. Det virker farlig for meg at en stat som ikke er anerkjent av halvparten av verden, har sin egen hær. Spesielt i lys av den albanske situasjonen på Balkan akkurat nå.

RT: Hvis dette prosjektet blir satt i verk, hva kan konsekvensene for regionen være? Bør vi forvente en tilbakevending til spenninger og vold?

NM: Jeg tror det kan være livsfarlig for regionen og forholdet mellom landene på Balkan. Vi vet allerede at disse forholdene er svært kompliserte. Det er fortsatt problemer der albanerne i Pristina og serberne i Beograd ikke klarer å bli enige. De diskuterer særlig energi, rettsvesen og utdanning. Disse er langvarige prosesser. Myndighetene i begge land var enige med internasjonale organer for å prøve å gå videre med disse spørsmålene, og plutselig snakker albanere om en hær som ikke er en del av plattformen for diskusjon mellom Pristina og Beograd i det hele tatt. Ideen er svært mislikt av serberne. Tenk deg en uavhengig militær styrke i det de anser som en del av sin egen stat og territorium. Den tilspisser situasjonen og forverrer spenningene som allerede i dag er på knivseggen i regionen. Det gjelder Montenegro med spørsmålet om grenser med Kosovo, eller i Makedonia i forhold til Tirana, der den albanske regjeringen forsøker å påtvinge sine synspunkter på den makedonske presidenten. Denne hæren vil ikke utgjøre noe godt for regionen, særlig ettersom den vil bli dannet av veteraner fra UCK (Kosovos frigjøringshær).

RT: Hva ville være fremtiden for titusener av serbere i Kosovo?

NM: Vi anser i dag – selv om det er vanskelig å ha et nøyaktig tall – at det er 100.000-150.000 serbere som nå bor i Kosovo. Offisielt sier Hashim Thaçi at han ønsker en multietnisk hær. I virkeligheten vil ingen serber tjenestegjøre i hæren som vil bli ledet av UCK-kjempere, de som desimerte tusenvis av serbere. Det ville være vanskelig å bo i Kosovo. Hvis staten en dag innfører tvungen verneplikt for serberne for å tjenestegjøre i denne hæren, ville det ikke være mulig for dem. Dette er tydelig en del av strategien for å prøve å gradvis fordrive Kosovos serbere. Siden NATOs helt ulovlige bombekampanje i 1999, har mer enn 200.000 serbere flyktet fra Kosovo. Vi vet at albanerne som i dag er ved makten, drømmer om å permanent bli kvitt disse serberne. De blir sett på som akilleshælen i deres politiske og nasjonalistiske strategi på Balkan.

RT Frankrike: Kunne USA trekke tilbake anerkjennelsen av Kosovo som selvstendig stat dersom dette prosjektet danner en nasjonal hær?

NM: Det er flere mulige scenarier. Det vi kan si – og det er en ganske utrolig fenomen – er at USA er meget sterkt i mot dannelsen av denne hæren i Kosovo. De får vi vite av det amerikanske forsvarsdepartementet og den amerikanske militærattacheen ved ambassaden i Pristina. De ønsker for en hver pris at Thaçi trekker tilbake – dette er deres egne ord – dette prosjektet. NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, fordømte også ideen, og ba om at presidenten i Kosovo omgjorde den. Dette er faktisk i strid med USA/NATOs strategi, som styrer en god del av hva som skjer i Kosovo. De er klar over at en ny albansk hær i regionen vil forverre spenningene. Den ville lede Balkan i en retning som ikke nødvendigvis er den som ønskes av amerikansk diplomati akkurat nå. Hashim Thaçi befinner seg litt alene, noe som er ganske overraskende og oppmuntrende. Det er også verdt å merke seg at Thaçi kan stilles for den nye internasjonale straffedomstolen som vil sikte kriminelle fra UCK for grusomhetene begått mellom 1998 og 1999. Det vil også snart være valg i Kosovo. Det antas at Hashim Thaçi ønsker å vise muskler. Han ønsker å viser at han er lederen i Kosovo i dag, at han ikke er redd for noen, at han er klar til å konfrontere NATO og USA med tanke på valget. Han ønsker å synes som frelseren av sjelen til det albanske Kosovo. Han har et snev av adrenalin og testosteron i øyeblikket.

RT: Du snakker om valget. Serbia vil også ha et presidentvalg den 2. april. Vil dette emnet være i hjertet av kampanjen?

NM: Dette er et tema allerede. Det må være klart at på Balkan, vil problemet Kosovo alltid være en viktig sak for albanerne og serberne, som er de som er mest skadet, etter min mening. Man kuttet vilkårlig bort deres historiske territorium, som er mer enn symbolsk, for det serbiske folket. Den nåværende statsministeren, Aleksandar Vučić, er svært viktig, fordi forhandlingene med Pristina har stoppet. Serberne blir fortsatt angrepet. Ved juletider, ble en buss med serbiske pilegrimer steinet under reisen. Mange kosovoserbere lever fortsatt i frykt. Alle de fagre løftene som NATO, EU og Washington kom med for et multietnisk samfunn, der serbere og albanere lever i fred, har aldri blitt oppfylt, eller har til og med blitt forvandlet til et mareritt. Situasjonen er fortsatt svært spent, og serbere begynner å spørre sin statsminister om resultater. Landets politiske opposisjon bringer også dette spørsmålet opp. Aleksandar Vučić er fortsatt populær i Serbia, men denne saken er fortsatt en av de mest alvorlige problemene i dagens valgkamp.


Nikola Mirkovic er en fransk-serbisk Balkan-ekspert.

Advertisements