Syria seks år etter krigsutbruddet

uni-damaskus
Universitetet i Damaskus

Av Suliman Mulhem

Den syriske krisen nærmer seg sin seksårsdag, og da passer det å ta en titt på noen av den syriske regjeringens sosiale, politiske og økonomiske planer. Dette vil ikke bare gi et innblikk i hvordan livet var i Syria, men det gir også en pekepinn på hvilke verdier og prinsipper som er viktige for syriske myndigheter.

President Bashar al-Assad og hans avdøde far, Hafez al-Assad, ledet en sekulær stat, som tillot alle religioner å praktiseres fritt over hele Syria. Regjeringen består selv av en rekke ulike religioner, selv om islam er statsreligionen.

Tilgang til utdanning har vært en viktig verdi i Syria i flere tiår, der gratis utdanning blir gitt av staten, selv ved universiteter (selv om noen private alternativer tilgjengelig.)

Til tross for den intense konflikten, fortsetter de fleste skoler og akademiske institusjoner å fungere i de regjeringskontrollerte områdene. Imidlertid har krigen skapt millioner av internt fordrevne. I de aller fleste tilfellene, har de flyttet fra områder som kontrolleres av ‘Den islamske staten’ eller andre militante grupper, til områder under beskyttelse av den syriske regjeringshæren (SAA) og dens allierte styrker.

Dette har satt en skapt en belastning på infrastrukturen, inkludert skoler og universiteter. Mange av dem opererer nå godt over deres vanlige kapasitet. For eksempel, studerer mer enn 200.000 studenter i dag ved Universitet i Damaskus, fordi det har akseptert flyktningstudenter fra hele Syria.

Universitet i Damaskus, som ble grunnlagt i 1923, er Syrias største og eldste universitet, og til den dag i dag tilbyr det en rekke studier, alt fra medisin til ingeniørstudium.

Krigen og de økonomiske sanksjonene mot Syrias økonomi har ført til en kraftig nedgang i nasjonalproduktet, mens de også har utløst en høy prisstigning. Dette har gjort mange syrere fattige, noe som gjør at de ikke har råd til basisvarer. For å redusere den økonomiske belastningen på mange syrere, krever noen skoler ikke lenger at studenter skal ha på seg uniformer, da dette ville være en unødvendig ekstra kostnad.

Pharmaceutical_Industries_Syria.jpg
Før krigen var landet så og si selvforsynt med medisiner

I år 2010, ble Syria den første muslimske landet til å forby burka og niqab. For å være nøyaktig – de ble forbudt på offentlige og private universiteter. Forbudet ble iverksatt for å motvirke undertrykkelse av kvinner og bekjempe radikal islam. Den britiske avisen The Daily Mail intervjuet en 32 år gammel syrisk ingeniør ved navn Ahmed, som sa: «Hijab og niqab har vært et symbol på undertrykkelse og religiøs ekstremisme i løpet av de siste hundre årene. De har vært et verktøy som brukes av fundamentalistiske menn for å undertrykke kvinner.»

Den syriske regjeringen, spesielt da den ble ledet av Hafez al-Assad, bestemte seg for å bevare Syrias naturressurser for fremtidige generasjoner, i motsetning til å utnytte det for umiddelbar økonomisk gevinst. Denne politikken kan ikke lenger følges i en etterkrigs-sammenheng, der Syria prøver å gjenoppbygge landet og styrke økonomien.

Når det gjelder innvandringspolitikk, tillot Syria millioner av palestinere og irakere å bosette seg i landet i løpet av de siste tiårene. Svært få syrere forlot landet permanent. I de fleste tilfellene dro de til Europa for utdanning, vanligvis finansiert av staten.

Å forsvare og frigjøre Palestina er et kjernepolitikk for Baath-partiet, og Syria gikk til krig mot Israel ved flere anledninger. Dette førte til slutt til den israelske okkupasjonen av Golanhøydene, som ligger i det sørlige Syria.

Men Syria hadde en pragmatisk tilnærming. Det intervenere militært i Libanon mot Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO) i 1980, fordi PLO-styrker massakrere libanesiske maronittiske kristne. Igjen, dette ytterligere forsterker landets engasjement for sekulære verdier.

Tilgang til helsetjenester var en annen kjerneverdi og sentral politikk. Ifølge en artikkel publisert i The Independent, var Syrias helsevesen før krigen «Midtøstens misunnelse», og landet hadde en forventet levetid på 75, det samme som Storbritannia.

Syrias farmasøytiske industri ble drastisk forbedret og utviklet over de siste tiårene, med en vellykket gjennomføring av Good Manufacturing Practice (GMP), som tillot Syria å eksportere sine legemidler til mer enn 50 land og samtidig møte rundt 90% av innenlandsk etterspørsel for medisin.

Når du ser på deler av den syriske regjeringens politikk, er det lett å se hvorfor president Assad fortsatt har støtte fra millioner av syrere.

Det er umulig å si nøyaktig hvordan ting vil utvikle seg når konflikten er over, men vi kan forvente at sekulære verdier og tilgang til utdanning og helsetjenester, vil fortsette å være hjørnesteinene i den nåværende regjeringens politikk.


https://sputniknews.com/analysis/201702241051006349-syria-assad-government-war/

Advertisements