Hvor mange mennesker vil dø i en krig mellom USA og Russland?

20070907-peter-kennard_crushed-missile-1.jpg

Ved Andre Damon

Den amerikanske herskende klassen er låst i en rovgrisk intern konflikt som dreier seg om spørsmål om utenrikspolitikk og krig. Det demokratiske parti, sammen med en del av republikanerne og størstedelen av media, gjennomfører en hysterisk kampanje mot Donald Trump for hans antatte forsonlige holdning til Russland og dets president, Vladimir Putin. Disse kreftene er en front for etterretningsledelsen, som er fast bestemt på å hindre en omgjøring av politikken med aggressiv konfrontasjon mot Moskva, under Obama-administrasjonen.

Trump, for sin del, taler for elementer i den herskende eliten og staten som betrakter Iran og Kina som de mer umiddelbare målene for amerikanske provokasjon og krigsforberedelser. De ønsker å roe ned konflikten med Russland for øyeblikket, slik at de kan fjerne Moskva fra Teheran og Beijing.

Det er ikke en tøddel demokratisk innhold fra noen av sidene i denne kampen mellom de reaksjonære og krigshissere fraksjonene i USA-imperialismen. Men demokratene forsøker å bruke ubekreftede påstander om russisk innblanding i valget i 2016, til å kapre den folkelige motstanden mot Trump-administrasjonen og lure folket til å støtte ønsket om krig med Russland.

I månedsvis, har forsidene i ledende aviser omtalt ‘nyheter’, basert på påstander fra anonyme tjenestemenn, om en angivelig russiske innblanding i politiske saker i USA og andre land. Lederartikler og kronikker i ledende aviser har fordømt Putin som en diktator, tyrann og morder, oppsatt på å dominere Europa og undergrave det amerikanske demokratiet.

Medlemmer av Kongressen har erklært at Russlands angivelige inngripen i det amerikanske valget er en «krigshandling» (som John McCain) og har lovet å «sparke Russlands ræv» (Lindsey Graham).

Denne kampanjen foregår i sammenheng med en større oppbygging av USA og NATOs militære styrker – soldater, stridsvogner, tunge våpen – på Russlands vestlige grense, og en forestående militær opptrapping i Syria, der USA-støttede ‘opprørs’-militser kjemper mot syriske regjeringsstyrker støttet av iranske tropper og russiske krigsfly og militære rådgivere.

Enten det er i Baltikum eller Midtøsten, er forholdene til stede for et sammenstøt mellom amerikanske og russiske styrker, selv om det er utilsiktet. Det kan bli startskuddet for en full krig mellom verdens to største atommakter.

Likevel har verken media eller politikerne som driver propaganda for en mer aggressiv holdning mot Moskva, diskutert hvor denne politikken egentlig fører hen, langt mindre de sannsynlige konsekvensene av en krig mellom USA og Russland.

«Nytenkning om Dommedag»

Hvor mange mennesker ville dø i en slik krig? Hva er oddsen for at den ville innebære bruk av atomvåpen? I disse spørsmålene om liv og død, er kommentatorene og politikerne som plaprer i det uendelige om Trumps angivelige ettergivenhet mot Putin, tause.

Men bak kulissene, driver etterretningsorganisasjonene og Pentagon, sammen med sine allierte i geostrategiske tankesmier, med intense diskusjoner og detaljplanlegging basert på muligheten, faktisk uunngåeligheten, av en storkrig med Russland. Planer blir laget, og forberedelser gjort, for å gjennomføre og ‘vinne’ en slik krig, blant annet gjennom bruk av atomvåpen.

Man trenger ikke å lete lenge for å finne folk som leder krigsplanleggingen. For et par dager siden, utnevnte president Trump generalløytnant H.R. McMaster, en av hærens strateger, som sin nye nasjonale sikkerhetsrådgiver.

Valg av McMaster er allment ansett som en innrømmelse til Trumps anti-russiske kritikere i den politiske- og etterretnings-establishmentet. Han er den ledende personene i et av hærens prosjekter kalt «Russland, studien om neste generasjons krigføring», der deltakerne har gjort gjentatte befaringer til slagmarkene i det østlige Ukraina for å studere Russlands militære evner og utarbeide strategier og våpensystemer for å beseire dem. McMaster har oppfordret USA til å forberede seg på en konvensjonell krig av høy intensitet med Russland, som ikke bare innebærer langtrekkende rakettsystemer og fly, men også nærkamp.

Utover en konvensjonell krigføring, diskuterer strateger i amerikanske tankesmier hva det ville kreves for å ‘vinne’ en kjernefysisk krig. Tankesmia The Center for Strategic and Budgetary Assessments (CSBA) lagde nylig en 140-siders rapport, «Bevaring av balansen: en amerikansk eurasisk forsvarsstrategi», som diskuterer denne saken i detalj. Tankesmia ledes av Andrew Krepinevich, rapportens forfatter, og inkluderer viktige folk i styret, som tidligere viseforsvarsminister Nelson Ford, tidligere CIA-direktør James Woolsey og pensjonert general Jack Keane.

«Det er behov for å revurdere problemet med begrenset kjernefysisk krig der USA er en direkte deltaker, eller mellom andre parter der USA har en stor sikkerhetsinteresse,» skriver Krepinevich. «I motsetning til den globale apokalypsen som man så for seg i kjølvannet av en atomkrig mellom supermaktene under den kalde krigen, vil det høyst sannsynlig finnes en fungerende verden etter en krig mellom mindre atommakter, eller til og med mellom USA og et Iran eller Nord-Korea med atomvåpen. Amerikanske styrker må derfor være forberedt på å svare på en rekke muligheter for strategisk krigføring langs den eurasiske periferien.»

I en tidligere rapport med tittelen «En nytenkning om Dommedag,» hevdet Krepinevich at bruk av et «lite antall» taktiske atomvåpen bør inkluderes blant de riktige svarene fra en amerikansk president på konvensjonelle trusler fra Russland.

Under den kalde krigen ble en ‘begrenset’ bruk av atomvåpen sett på som et steg til en total atomkrig og ødeleggelsen av planeten. Nå regnes slike diskusjoner som ‘stuerene’ og forsvarlige.

Disse planene blir forberedt i det amerikanske militæret arsenalet. USA er for tiden midt i et moderniseringsprogram av atomstyrkene verdt 1000 milliarder dollar, beordret under Obama. Programmet dreier seg om anskaffelse av manøvrerbare atomvåpen med mindre sprengkraft, som mer sannsynlig kan bli brukt i kamp. Men Forsvarets vitenskapskomité, oppnevnt for å gi råd til Pentagon, anbefalte nylig Trump-administrasjonen for å gjøre mer for å utvikle våpen som er egnet for et «skreddersydd kjernefysisk alternativ for begrenset bruk.»

Hva ville være de menneskelige omkostningene fra en slik atomduell? Mange av Pentagons krigsspill utført under den kalde krigen konkluderte med at en ‘begrenset’ bruk av atomvåpen ikke bare ville føre til millioner av sivile tap, men raskt utvikle seg til en total atomkrig som vil ødelegge store byer.

Et krigsspill fra 1955 med tittelen Carte Blanche, som var et svar på en russisk invasjon av tysk territorium med bruk av et ‘lite’ antall taktiske atomvåpen, førte umiddelbart til at 1,7 millioner tyskere døde, 3.5 millioner sårete, og millioner flere døde som følge av radioaktivt nedfall.

I et krigsspill fra 1983, med kodenavnet Proud Prohet, innledet NATO en begrenset kjernefysisk første angrep på sovjetiske militære mål. Men heller enn å gi seg, innledet Sovjetunionen en total kjernefysisk gjengjeldelse, som fikk USA til å svare med samme mynt. Da støvet hadde lagt seg, var en halv milliard mennesker døde og den europeiske sivilisasjonen ødelagt.

Flere moderne studier har vist tilsvarende katastrofale utfall. En rapport fra 2007, fra Den internasjonale legeforeningen mot atomkrig, antydet at en ‘begrenset’ atomkrig kunne føre til at over én milliard mennesker døde, hovedsakelig som et resultat av omfattende klimasammenbrudd. Det amerikanske vitenskapakademiet konkluderte med at en «atomkrig på stor skala» ville føre direkte at opp til fire milliarder mennesker døde.

Utbruddet av en slik krig, startet av de kjernefysiske pyromanene som regjerer over den kriserammede amerikanske kapitalismen, er en reell og tilstedeværende fare. Faktisk, som den McCarthy-lignende anti-russiske agitasjonen antyder, er den uunngåelig i fravær av en uavhengig og revolusjonerende intervensjon fra arbeiderklassen i USA og rundt om i verden.

Så stor er kriminaliteten og hensynsløsheten hos den amerikanske herskende eliten og dens politiske representanter i begge politiske partiene. Å utvide krig, er en konspirasjon fra elitene, der folket skal trekkes inn og ofres.

Alle som tviler på at den amerikanske herskerklassen er i stand til slike handlinger bør se på de historiske kildene. USA slapp atombomber, som i dag ville bli vurdert ‘små,’ selv ‘taktiske’, på de japanske byene Hiroshima og Nagasaki, bare for å advare Sovjetunionen. Truman og den herskende klikken drepte over 100.000 mennesker de to dagene bombene ble sluppet, og 100.000 til døde av radioaktiv forgiftning i løpet av de påfølgende fire månedene.

I dag, da USA står overfor økonomiske og geopolitiske utfordringer langt større enn i tidligere perioder, vil establishmentet handle enda mer hensynsløst og uvørent.

Den voksende bevegelse i opposisjon til Trump-administrasjonen må motstå alle forsøkene fra Det demokratiske parti på å infisere den med viruset av imperialistiske krigshissere. De pågående protestene mot Trumps milliardærregjering og hans angrep på innvandrere og demokratiske rettigheter, er bare et forvarsel på en bevegelse av arbeiderklassen. Det er nødvendig å politisk ruste denne nye bevegelsen med programmet av sosialistisk internasjonalisme og forståelsen av at kampen mot krig og diktatur, er kampen mot kapitalismen.


http://www.wsws.org/en/articles/2017/02/21/pers-f21.html

Advertisements