Ble det britiske valget i 2015 undergravd?

Det blir mye samme tema som i går, men disse ‘nyhetene’ dukker opp som paddehatter, og temaet er viktig. Dagens påstand er at Russland innvirket på det britiske valget i 2015. Hva disse ‘nyhetene’ har til felles, er skråsikre uttalelser og en påfallende mangel på bevis.

5444598125_4e67399526_b-e1481848642988

Ved Finian Cunningham

Vestlig irrasjonell frykt for Russland – russofobi – er ikke lenger en vilkårlig fordom. Det har blitt en endemisk sykelig tankegang blant vestlige stater.

Denne tankegangen, skilt fra virkeligheten, har blitt psykotisk.

Vestlige politikere, militære ledere og mediebedrifter gir i økende grad Russland skylden for alle slags antatte overtredelser. Enten det er angivelig innblanding i nasjonale valg eller angivelige aggressive militærøvelser, er den stadige demoniseringen av Russland forbløffende.

Det er desto mer forbløffende fordi de anti-russiske anklagene er framsagt med med så stor skråsikkerhet og men likevel med så lite bevis for å støtte dem.

Denne uken så besynderlige påstander i britiske medier om at Russland sponser et kupp i balkanstaten Montenegro og for å prøve å drepe landets statsminister. De gir ikke med bevis, bare oppsiktsvekkende, uansvarlige antydninger. Alvoret i denne bakvaskelsen er nok til å starte en krig, og likevel framsies den med uvøren freidighet. For bare noen få uker siden, kalte amerikanske medier Russlands president Vladimir Putin en «drapsmann».

Så har vi amerikanske lovgivere som intensiverer undersøkelser av ubegrunnede påstander om russisk hacking av det amerikanske presidentvalget og «forræderske» kontakter med den nye Trump-administrasjonen. Rabiate amerikanske politikere har til og med stemplet den påståtte russiske uredelighet en «krigshandling».

Det har i sin tur ført til britiske, franske og tyske påstander om at Russland blander seg inn i sine valg. Lignende frykt for russisk hacking og «innflytelseskampanjer» har blitt gitt for valgene i Nederland, Italia, Polen, Bulgaria og Estland, blant andre steder.

mikk-marran-68387057
Morsom historie: Estlands E-sjef slenger seg på bølgen, og sier at hvis britiske soldater utstasjonert der er med i barslagsmål, er det sannsynlig at det er en russisk provokasjon for å framstille dem i et dårlig lys. Ærlig talt, dette må han lengre ut på landet med. Alle nordlendinger vet at britiske soldater og slagsmål hører sammen.

Noen ganger trenger virkeligheten seg inn i fantasiens verden, når for eksempel tysk statlig etterretning nylig konkluderte med at det var faktisk ikke var noen bevis for at Russland var involvert i noen form for undergravende hacking.

Men mesteparten av tiden, fortsetter de heftige beskyldningene og den febrilske spekulasjonen uhemmet.

Den britiske avisen The Independent kjørte denne uka med overskriften: «Tydelige bevis på at Russland blandet seg inn i det britiske valget i 2015, sier tidligere minister».

Men når jeg leser artikkelen, presenteres ingen «tydelige bevis» for å støtte disse tendensiøse anti-russiske påstandene. Faktisk presenteres ingen bevis i det hele tatt. Hele påstanden var basert på påstander fra anonyme «sikkerhetskilder» og henvisning til andre udokumenterte historier, som den påståtte hackingen av det amerikanske valget.

Denne typen falsk, uetisk journalistikk har blitt et fast innslag i vestlige medier angående Russland. Enten det er påstander om at Russland blander seg inn i valgprosesser eller sonderer territorialt luftrom og farvann, er alt vestlige medier bruker, insinuasjon, fordommer og desinformasjon. Dette er fortalt i en endeløse rekke ukritiske artikler i vestlige mainstream medier.

For å si det tydelig, er dette ikke annet enn anti-russisk propaganda forkledd som informasjon.

Når en slik propaganda blir en systematisk del av den offentlige samtalen, så kan det sies at denne tankegangen har gått fra en farlig og forkastelig russofobi til en kollektiv psykose.

Og denne lidelsen blant de vestlige landene ser ut til å bli verre. Da USAs president Donald Trump denne uken utnevnte generalløytnant HR McMaster som hans nasjonale sikkerhetsrådgiver, ble møtt med applaus av haukaktige lovgivere i Kongressen.

Årsaken for deres feiring er fordi McMaster blir sett på som å ha solide»anti-russiske synspunkter» – i motsetning til hans styrtete forgjenger, Michael Flynn, som angivelig ønsket å gjenopprette vennskapelige forbindelser med Moskva.

Utnevnelsen av McMaster markerer en «100 prosent trussel mot Russland,» sa Franz Klintsevich, første nestleder i Russlands Føderasjonsråds komité for forsvar og sikkerhet.

Klintsevich la til at «Washingtons russofobi øker, den svekkes ikke.»

Da er det ikke overraskende, gitt de uendelige anti-russiske ‘nyhetene’ som fyller vestlige medier, at en ny gallupundersøkelse fant at vanlige amerikaneres velvilje til Russland har falt. For fire år siden, hadde omtrent 50 prosent av amerikanerne et vennlig syn på Russland. Nå er tallet nede i 28 prosent.

Dette er et klart eksempel på ‘styring av oppfatninger’, der en konstant strøm av negativ, fryktskapende informasjon fører til et dårligere syn på Russland. Dette er nøyaktig hvordan et propagandasystem er tenkt å fungere.

Igjen, alle påstandene mot Russland er enten grunnløse eller helt fabrikkerte. For eksempel, invaderte ikke Russland Ukraina, som hevdet. Det var den USA-ledede NATO-alliansen som orkestrert den voldelige styrtingen av en valgt regjering i 2014. Det vestlig-støttede regimet som tok makten i Kiev har gjennomført en aggresjonskrig, med overtoner av folkemord, mot etniske russere i det østlige Ukraina siden den gang. Likevel snur vestlige media og styresmakter opp-ned på virkeligheten og beskylder Russland for å «destabilisere Ukraina».

Når folk er så utsatt for slike store krefter for å overtale dem, mot all fornuft og virkelighet, så det er bevis på hjernevasking.

Når et kommunikasjons-fartøy fra den russiske marinen, i internasjonalt farvann utenfor østkysten av Amerika, blir hysterisk framstilt som skummelt, mens amerikanske krigsskip som daglig patruljerer Svartehavet rett utenfor Russland skjer uten et snev av uro blant vestlige medier, da burde denne skurringen skape skepsis.

Eller når Russland stadig er anklaget for å blande seg inn i valg i vestlige land og kringkaste «falske nyheter,» mens vestlige media pumper ut falske nyheter om Irak, Syria, Libya, Iran og mye mer. Media tenker ikke engang over at USA er dokumentert å ha ulovlig blandet seg inn i valget i over 80 nasjoner – så vi bør i det minste ha mistanke om at det er noe galt med dette informasjonsbildet.

Russofobi har blitt en så patologisk tilstand i den vestlige tankegangen at det er ikke engang kjennes igjen som det.

Denne uken, publiserte den London-baserte menneskerettighetsgruppen Amnesty International sin årlige rapport. Det beklaget «kraftige fortellinger av skyld, frykt og syndebukker» som sprer seg over hele verden. Og det skyldes økende politisk populisme over hele Vesten, som ansvarlig for alle slags elendigheter, og nevner «islamofobi, rasisme, sexisme, fremmedfrykt og kvinnehat».

Utrolig nok, er kanskje den farligste «mektige fortellingen av skyld, frykt og syndebukker» som finnes i verden er russofobi – og det er ikke engang nevnt av Amnesty. Selvfølgelig, at den er en pro-vestlig lobbygruppe, gjør det mye lettere at organisasjonen ikke ser, eller faktisk medvirker til, tankegangen om russofobi. At den kan overse en slik destruktiv, snikende fobi viser hvor effektiv det vestlige propagandasystemet er.

Innebygd i russofobien er en demonisering og aggresjon mot planetens nest største atommakt. Den inneholder også er en kunstig skapt aksept blant vestlige publikum om å akseptere denne uvørne provoserende tankegangen som liksom normalt.

Riktignok er det mange mennesker innenfor vestlige stater som er uenige i denne systematisk bakvaskelsen av Russland. Mange av disse menneskene slår uten tvil av tradisjonelle vestlig nyheter (sic) og vender seg til russiske alternativer – til tross for nedsettende vestlige holdninger om russiske medier.

Likevel, det vi har er hele vestlige stater, deres regjeringer og media som plaprer, hver bidige dag, om påståtte russiske ugjerninger over hele verden. Å bekjempe vestlig-støttede terrorgrupper i Syria blir omgjort til å «støtte en tyrannisk diktator». Å hjelpe undertrykte etniske russere i Donbass, blir vridd til «destabilisere Ukraina». Å beskytte russiske suverent territorium mot en aggressiv NATO-opptrapping på sine grenser, blir snudd til å «true Europa».

Ikke engang den mest autoritære regime tenkelig kunne finne på et slikt effektiv propagandasystem, ironisk nok styrt av et informasjonsmarkedet som erklærer seg selv «frie og uavhengige nyheter».

Vestlig russofobi har blitt psykotisk fordi de falske nyhetene og løgnene er ikke gjenkjennes som sådan. Faktisk antas de å være ‘sannheten’ . I stedet for å sette oss fri, er denne ‘sannheten’ et slaveri til å akseptere hva som helst – selv en atomkrig .


 

Finian Cunningham (født 1963) har skrevet mye om internasjonale spørsmål, med artikler publisert på flere språk. Han er opprinnelig fra Belfast i Irland. I over 20 år har han jobbet som redaktør og skribent i store medieorganisasjoner, inkludert The Mirror, Irish Times og Independent. Nå er han en freelance journalist basert i Øst-Afrika. Hans kronikker vises i RT, Sputnik, Strategic Culture Foundation og Press TV.

https://sputniknews.com/columnists/201702221050945413-western-russophobia-in-psychotic-phase/

Advertisements