En organisasjon mot korrupsjon som er stappfull av interessekonflikter

 

mmm shell.jpg

 

Ved Joseph Thomas

Transparency International lager det de kaller «Corruption Perceptions Index» (dvs. en ‘liste over oppfatninger av korrupsjon’). Det er en årlig liste som organisasjonen selv hevder er «allment gitt æren for å ha satt spørsmålet om korrupsjon på den internasjonale politiske dagsordenen.»

Disse nøye utvalgte ordene, hvis man bare tar dem som god fisk, høres positivt ut, til og med progressivt. Men ved å grave dypere inn i denne organisasjonens bakgrunn, blir det raskt klart at disse «oppfatningene» er politisk motiverte, og den «internasjonale politiske dagsordenen» favoriserer meget tydelig en meget bestemt region av kloden. For å være presis, den regionen der Washington, London og Brussel befinner seg.

Transparency International hevder på sin nettside, ‘hvem vi er‘, at (vår utheving):

Fra landsbyer på landsbygda i India til maktens korridorer i Brussel, gir Transparency International en stemme til ofrene og vitnene til korrupsjon. Vi samarbeider med styresmakter, næringsliv og innbyggere for å stoppe maktmisbruk, bestikkelser og hemmelige avtaler. Som en global bevegelse med en visjon, ønsker vi en verden fri for korrupsjon. Gjennom underavdelinger i mer enn 100 land og et internasjonalt sekretariat i Berlin, er vi ledende i kampen mot korrupsjon, for å omgjøre denne visjonen til virkelighet.

Før vi begynner å granske organisasjonens finansiering og økonomi, skulle man anta at Transparency International, mer enn noen annen organisasjon i verden, ville nøye og flittig unngå mulige oppfatninger av interessekonflikter når det gjelder seg selv. Likevel, ikke overraskende, er dette ikke tilfelle.

En organisasjon mot korrupsjon som er stappfull av interessekonflikter

På sin nettside, «Hvem støtter oss», innrømmer Transparency International at den mottar midler fra offentlige etater, inkludert:

Storbritannias bistandsdepartement (DFID);
Det tyske utenriksdepartementet
USAs utenriksdepartement.

Transparency International mottar støtte fra de nettopp de styresmaktene den har i oppdrag å undersøke, holde ansvarlig og lage et årlig «indeks» over. Dette utgjør en stor interessekonflikt. Den mottar også penger fra følgende:

The National Endowment for Democracy;
Open Society Institute Foundation;
Oljeselskapet Shell

Det kryr av andre problematiske sponsorer hos Transparency International i lista over hvem som finansierer organisasjonen. At store selskap som energigiganten Shell med, er spesielt problematisk.

Det samme er inkluderingen av National Endowment for Democracy. Styret i denne organisasjonen domineres av representanter fra andre store selskaper og finansinstitusjoner. I tillegg er det folk hører hjemme i partipolitikken. De er opptatt av å påvirke politikken i sine egne respektive hjemland, og de bruker også National Endowment for Democracy som et middel til å påvirke andre nasjoner. Mens disse særinteressene er åpenbart egoistiske, tillater bruken av National Endowment for Democracy dem å framstille sin innblanding i politiske saker og valg i andre land som «fremming av demokrati» Dette synes å være selve essensen av korrupsjon, «maktmisbruk» og «hemmelige avtaler,» men det er nettopp disse som finansierer Transparency International sin eksistens.

ti noreg.png
Denne tvilsomme organisasjonen brukes også som sannhetsvitne for politiske formål i Norge. Denne absurde overskrifta (fra NRK) viser hvordan den tenker. Hvilken norsk kommune er vel mer korrupt en storkommunen Oslo !?

Open Society er det sosiale/politiske fondet brukt av den dømte hvitsnippforbryteren George Soros. New York Times i sin artikkel, «Fransk domstol opprettholder dom mot Soros,» rapporterte at:

Domfellelsen av George Soros, milliardær-investoren og tidligere fondsforvalter, om innsidehandel, ble opprettholdt torsdag av en fransk ankedomstol. Den avviste hans argument om at hans investering i en fransk bank i 1988 ikke var basert på konfidensiell informasjon.

Soros, 74, nå pensjonert fra ledelsen, men aktiv som filantrop og forfatter, ble dømt til å betale en bot på 2.2 millioner euro, som representerer pengene tjent av fondene han forvaltet fra en investering i [banken] Société Générale. Han sa at kjøpet hadde vært en del av en strategi for å investere i en gruppe av selskaper som hadde blitt privatisert av den franske regjeringen.

Det har svært alvorlige konsekvenser av Transparency International – feilaktig – blir betraktet over hele verden som en hederlig vaktbikkje mot korrupsjon i landene målrettet i de årlige rapportene. Hvis ikke, ville det nesten være komisk at denne såkalte vaktbikkja er finansiert av nettopp de styresmaktene den er ment å være objektivt uavhengig fra. Like komisk er at den er finansiert av folk straffedømt for korrupsjon, som Soros, og organisasjoner som National Endowment for Democracy. kjent for sin bruk av «fremming av demokrati» som dekning i jakten på sine egne egoistiske interesser [dvs regimeskifter].

Dermed er det klart, selv uten å gå særlig dypt, at Transparency International bare fungerer som nettopp et skalkeskjul. Forskjellen er bare at i stedet for å gjemme seg bak «fremming av demokrati» for å fremme det som er en meget egoistisk politisk dagsorden, gjemmer den seg bak «bekjemping av korrupsjon.»

Og selv hvis denne utilbørligheten ikke var så åpenbar, gjør Transparency International sin mangel på bedre dømmekraft om sin finansiering og sine interessekonflikter at den er meget tvilsom som en legitim vaktbikkje mot korrupsjon.

Nasjoner rundt om i verden som er presset av Transparency International og dens årlige rapporter, burde avvise den med dette håndfaste beviset. I tillegg ville det være nyttig hvis de laget lokale (og troverdige) vaktbikkjer mot korrupsjon som alternativer.

Særinteresser bruker Transparency International for å målrette og undergrave nasjoner og regjeringer de ønsker å påvirke eller tvinge til å bøye seg. Men dette er ikke bare begrenset til denne organisasjonen. Det er et mønster som gjentas om og om igjen. Freedom House (en underavdeling av NED) utgir en indeks over «Frihet i verden». Det samme gjelder rapporter utgitt av Human Rights Watch og Amnesty International.

Amerikanske/europeiske særinteresser har finpusset denne teknikken for å bruke gode saker som skalkeskjul for korrupsjon, de har samtidig gjort tvangsmidler til en kunstart.

 


 

http://landdestroyer.blogspot.com.au/2017/02/the-problem-with-transparency.html

 

Reklamer