USA, oljen, ISIS og Saudi-Arabia

petrodollar-17185301

 

Ved Ernst Wolff

Som sin forgjenger Barack Obama, har han ennå ikke ytret et eneste kritisk ord mot herskerfamilien i Saudi-Arabia, hverken i valgkampen eller etter innsettelsen. Dette til tross for de systematiske bruddene på menneskerettigheter som på ingen måter står tilbake for ‘Den islamske staten’. Under regimet til kongehuset Saud, er det vanlig med amputasjon, halshugging, henging og steining som straff for overtredelser mot deres fundamentalistiske tolkning av reglene for sharia.

Det faktum at ‘Den islamske staten’ og den saudiske kongefamilien blir behandlet forskjellig av USA, til tross for at de er like i sine kjerneverdier, har sin grunn: Saudi-Arabia har i flere tiår vært USAs nærmeste allierte i Midtøsten. Derfor har riket, til tross for alle sine forbrytelser, full solidaritet fra Washington. ISIS, i kontrast, tjener USA som et påskudd for sine militære operasjoner i Midtøsten, og kritiseres derfor stadig som det ondes høyborg.

I tillegg til dobbeltmoralen som står bak denne politikken, har ‘Den islamske staten’ og Saudi-Arabia en viktig ting til felles, bortsett fra sin religiøse fanatisme og forakt for menneskerettigheter: Begge vil aldri ha blitt til hva de er uten USAs medvirkning. Videre er det en ofte en oversett og svært innsiktsfull vekselvirkning mellom de to.

Saudi-Arabia – I flere tiår den viktigste internasjonal støtten for den amerikanske dollaren

Saudi-Arabia, grunnlagt i 1932, er en av verdens viktigste allierte for USA, og ikke bare på grunn av sine enorme oljereserver. Landet har vært en av hjørnesteinene, siden midten av 1970-tallet, i det globale finansielle systemet dominert av dollaren.

Etter avskaffelsen av forbindelsen mellom gull og dollaren i 1971, og slutten på fastsatte valutakurser i 1973, var rollen til den amerikanske dollaren som verdens viktigst valuta i fare. Selv om den hadde greid å hevde sin status som reservevaluta i hver minste avkrok i verden siden Bretton-Woods-konferansen i 1944, hadde det faktum at den ikke lenger var forankret i noe med fast verdi – gull – gjort den til en fiat-valuta (en valuta uten dekning), og dermed blitt til en uforutsigbar risiko for det globale finansielle systemet.

For å avslutte denne farlige tilstanden, inngikk USA på midten av syttitallet en historisk avtale med Saudi-Arabia: dynastiet der forpliktet seg, innenfor OPEC, til å sørge for at olje – verdens mest omsatte vare – fortsatt bare ble handlet i amerikanske dollar (den såkalte petrodollaren). I tillegg skulle det heretter investere sitt eget dollaroverskudd i amerikanske statsobligasjoner. Til gjengjeld, garanterte USA å beskytte kongehuset Saud fra fiender (i utlandet spesielt Israel, Syria og Iran, innenlands fra sine egne undersåtter) og en ubegrenset tilgang på våpen.

For den økonomiske eliten i USA var dette en lukrativ avtale på tre måter:

For det første, sørget bindingen av oljen til den amerikanske dollaren til at den i tillegg til sin rolle som den ledende globale valutaen, også fikk den – langt viktigere – rollen som global reservevaluta. Siden alle land i verden er avhengige av olje som energikilde, er nesten alle nødt til å ha tilstrekkelige dollarreserver.

For det andre, fyllte kongehusets milliardoppkjøp av amerikanske statsobligasjoner den amerikanske statskassa. Disse midlene kunne så brukes på ytterligere kriger (for eksempel i Afghanistan, Pakistan, Somalia, Libya, Syria, Jemen).

Og for det tredje, fikk den amerikanske forsvarsindustrien ved hjelp av denne pakten en av sine mest generøse faste kunder.

For herskerhuset Saud, har avtalen også lønt seg: væpnet til tennene, og med den sterkeste militærmakten i verden i ryggen, kan de fortsette uforstyrret med utnyttelsen av ni millioner underbetalte utenlandske arbeidstakere, som noen ganger lever under katastrofale forhold. De kan samle eventyrlig rikdom og samtidig kvele i fødselen ethvert opprør mot den middelalderske herredømmet.

Den nære forbindelsen mellom USA og Saudi-Arabia har dermed to vinnere: Den økonomiske eliten i USA og herskerne i det mest reaksjonære eneveldet på jorden.

IS – en skapning laget med vilje for en typisk stedfortrederkrig

IS/ISIS/ ‘Den islamske staten’, er ikke, som hevdet av politikere og mainstream media, konsekvensen av en borgerkrig ute av kontroll i Syria. Snarere er det et produkt av det amerikansk prosjektet for regimeskifte i Damaskus. Selv om uroen begynte med interne konflikter i Syria, ville krigen uten innblanding fra USA og sine allierte, allerede ha skrumpet inn og vært over.

Den syriske regjeringen til Bashar al-Assad har lenge vært en torn i USAs side. Den er en alliert av Iran og Hizbollah-bevegelsen, og politisk nær Russland og Kina. Derfor står den i veien for forsøket på en varig underkastelse av det oljerike Midtøsten. Dette er en del av USAs geostrategiske interesser, som blandt annet inkluderer bygging av oljerørledninger. Derfor har Washington en god stund prøvd å styrte den politiske ledelsen i landet.

Men så lenge målet om å installere et pro-vestlig regime i Damaskus ikke kan nås, følger USA den mer enn et århundre gamle, godt utprøvde, strategien for destabilisering. De gjør alt i deres makt for å skade det eksisterende regimet. Dette omfatter først og fremst å støtte alle krefter som kjemper mot president Assad.

USA er helt likegyldig til den politiske bakgrunnen til gruppene de støtter. De har i tillegg til ‘Den frie syriske armé’ også støttet radikale islamistiske grupper som al-Nusra og ISIS, som stammer fra Irak, i kampen mot Assad. Og dette selv om ISIS hovedsakelig rekrutterte fra medlemmer av al-Qaida i begynnelsen av sin virksomhet – dvs. organisasjonen, som blir holdt ansvarlig for angrepene den 11. september av Washington, og som USA til den dag i dag bruker som en unnskyldning for den historiske ‘krigen mot terror’.

Det USA driver med i Syria, har en bakgrunn som igjen leder til sin viktigste allierte, Saudi-Arabia: Krigen som Sovjetunionen begynte i 1979 for å støtte et vennligsinnet regime i Afghanistan, førte nemlig til at radikale islamske krefter (Mujahedin og utenlandsk islamske krigere) ble organisert mot angriperne. Denne motstanden ble tatt over av USA ved hjelp av CIA og var grunnlaget til dannelsen av al-Qaida, som stammer fra nettopp disse svært radikale islamske kreftene. Den langvarige lederen av al-Qaida og alliert av USA, var en saudiarabisk milliardær og entreprenør som het Osama bin Laden.

Den virkelige årsaken til de ulike strategiene: penger, makt og det globale finansielle systemet

Å lete etter ideologiske eller moralske grunner for politikken ført av USA og sine allierte i Midtøsten, er bortkastet tid. Når Washington bytter mellom allianser og fiendskap, dreier det seg utelukkende om penger, olje og makt.

Mainstream media har her en spesiell rolle, siden den alltid må forklare til offentligheten den respektive (og ofte selvmotsigende) kursen amerikanske styresmakter velger. Dette gjøres på flere måter: Den vanligste blant dem er å ikke nevne relevant informasjon, og styre et hat mot enkelte mål gjennom overdrivelser eller skamløs forfalskning.

Når det gjelder Saudi-Arabia, arbeider man hovedsaklig med den første varianten: den herskende familiens umenneskelighet er sjelden nevnt, dens kriger (som mot nabostaten Jemen) er lite rapportert, og fakta som at 15 av de 18 terroristene som angrep World Trade Center var saudiarabiske borgere, blir stort sett oversett. De nyeste bevisene på særbehandlingen av Saudi Arabia: Det faktum at Donald Trumps innreiseforbud mot muslimer, i tillegg til enkelte andre stater, nettopp unnlot Saudi-Arabia, var knapt verdt en notis i mainstream media.

Akkurat dette viser hva hele innreiseforbudet, og ‘krigen mot terror’ i vid forstand, dreier seg om: Begge handler ikke om forebygging av angrep, men å gjøre grunnen klar for framtiden. Dermed bidrar de til å gi USA nok et påskudd til å fortsette sin krigspolitikk i Midtøsten i framtiden, utelukkende for å fremme sine egne interesser.


 

Ernst Wolf er freelance-journalist og forfatter av boken «Verdensmakten IMF – en krønike over et røvertokt«

https://deutsch.rt.com/meinung/46055-usa-saudi-arabien-trump-is/

Advertisements