Protester mot korrupsjon i Romania (Hva som egentlig skjer)

Det er blitt en klisjé når NRK eller andre establishment-medier skriver om protester mot korrupsjon her eller der. Vanligvis er protestene del av mediekampanjen i en maktkamp mellom stormaktene og innen elitene, og korrupsjon er kun et problem hvis de som utfører den ikke er på ‘vår’ side.

romania3.jpg

Av Peter Schwarz

I Romania går titusenvis daglig i gatene for å protestere mot en oppmykning av lover mot korrupsjon. Regjeringen gjennomførte tirsdag kveld disse lovforandringene ved hjelp av krise-dekreter. De nye lovene beskytter korrupte politikere fra rettsforfølgelse. Regjeringen har også oversendt en lov til parlamentet om amnesti for kriminelle som er dømt til mindre enn fem år i fengsel. Flere politikere som sitter i fengsel for korrupsjon vil dra nytte av dette.

På onsdag skjedde kraftige protester i Bucuresti og 55 andre byer. Ifølge politiet deltok 250.000 mennesker i demonstrasjonene. Andre anslag sier det skal ha vært 300.000. Også på torsdag og fredag, fortsatte protestene. I henhold til deltakerne, skal de holde på i minst ti dager. Da vil de nye lovene tre i kraft, hvis regjeringen ikke før den tid trekker dem tilbake.

Korrupsjon er overalt i rumensk politikk. Det pågår etterforskninger mot mange ledende politikere, mange av dem er tidligere dømt eller i varetekt. Ifølge Det nasjonale direktoratet mot korrupsjon (DNA) er det for tiden i gang 2150 anklager om maktmisbruk. De er ikke bare mot det regjerende sosialdemokratiske partiet (PSD), men også alle de andre borgerlige partiene.

I protestene, handler det bare overfladisk om korrupsjon, som er sett, spesielt av yngre representanter for middelklassen, som et hinder for deres egen sosiale utvikling. Bak dette, er en maktkamp som har rast i årevis innenfor den herskende eliten. Den dreier seg om kontroll av embeder og utenrikspolitisk orientering.

På grunn av sin nærhet til Russland og dets beliggenhet på grensen til Ukraina og Svartehavet, spiller Nato-medlemmet Romania en nøkkelrolle i USAs anstrengelser for å omringe Russland militært. Det er base for det amerikanske rakettskjoldet og bestreber seg – sammen med Bulgaria og Tyrkia – for å bygge en permanent NATO-flåte i Svartehavet, hovedbasen for den russiske marinen.

Spenningene mellom USA og Europa har alltid hatt et direkte ekko i rumensk innenrikspolitikk. Med intensiveringen av disse spenningene under den nye Trump-administrasjonen, tar også konfliktene i Romania en aggressiv form. Dette er hovedårsaken til oppblussingen av protestene.

Romania hvor er nå det.gif

Det er betegnende at EU åpnet stiller seg bak demonstrasjonene. EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker og hans stedfortreder Frans Timmermans, uttrykte i en felles uttalelse deres «dype bekymring over den siste utviklingen i Romania». De krevde: «Kampen mot korrupsjon må bringes fremover, ikke bakover.»

Også talsmann for det tyske utenriksdepartementet, Martin Schaefer, sa et den rumenske regjeringens dekret «ikke var bra, og heller intet godt tegn».

Den rumenske presidenten, Klaus Johannis, har åpent gått mot regjeringens planer. Selv natten da regjeringen besluttet endringen, kalte han den på sin Facebook-side som «en sørgelig dag for rettsstaten», som hadde lidd under et «sterk slag fra motstanderne av justis, rettferdighet og kampen mot korrupsjon.» Johannis skrev at det var hans oppgave å gjenopprette rettsstaten.

Allerede den 22. januar, da de første planene om endring ble lekket, deltok presidenten i gateprotester mot dem. Dette gjorde at han ble anklaget av lederen av PSD, Liviu Dragnea, for at han ønsket å ta del i et kupp.

Tyskættede Johannis, som regnes som en tilhenger av den tyske kansleren Angela Merkel, ble valgt i slutten av 2014 til presidenten i Romania. Den viktigste motkandidaten var daværende statsminister Victor Ponta fra PSD. Et år senere, gikk Ponta av som statsminister etter en protestbølge som har store likheter med dagens.

WSWS skrev da om protestene: «Bak demonstrasjonene, som er framstil av media som et ‘folkeopprør’, er bestrebelsene fra imperialistmaktene og de lokale elitene, som bruker et sjikt av den øvre middelklassen som for å fremme deres krigs- og nøysomhets-politikk.»

Johannis brukte Pontas sin avgang til å installere en teknokratregjering under den partiløse tidligere EU-kommissæren Dacian Ciolos, som hensynsløst gjennomførte diktatet fra Brussel om ‘nøysomhet’.

Konsekvensene for arbeiderklassen var ødeleggende. Mer enn 25 år etter fallet av det stalinistiske Ceausescu-regimet og ti år etter Romanias tiltredelse til EU, er landet fortsatt Europas fattighus. I en rapport om sosial rettferdighet i EU, laget av Bertelsmann-stiftelsen, er der nede på tjuesyvendeplass. Bare Hellas er enda verre. Gjennomsnittslønnen er 400 euro i måneden; 40 prosent av befolkningen og 48 prosent av de unge under 18 år er arbeidsledige; 28 prosent av befolkningen lider under alvorlig fattigdom.

Regjeringen Ciolos sin politikk var til slutt så hatet at PSD i begynnelsen av desember i fjor vant valget med over 45 prosent av stemmene. Men oppmøtet var under 40 prosent. Tidligere i år dannet partiet en ny regjering med Sorin Grindeanu som statsminister. Det er mot denne, de nåværende protestene er retter.

PSD og forgjengerpartiene har vært pålitelige grunnpilarer for det kapitalistiske herredømmet i Romania siden Ceausescu ble styrtet. Det er nært forbundet med fagforeningene. Det støttet kraftige angrep på arbeiderklassen, privatisering av statlige virksomheter og inntreden i NATO og EU. Fra Washington, Brussel og Berlin, var det alltid en viss mistillit mot etterfølger-organisasjonen av det tidligere stalinistiske statsbærende partiet. Anklagen om korrupsjon har alltid vært et synonym for mistanken om at det ville la seg bli påvirket av Moskva.

Nå, som konflikten mellom Brussel og Washington tilspisses, prøver PSD å innsmigre seg med Trump-administrasjonen. Partileder Liviu Dragnea og statminister Grindeanu har offentlig skrytt av at de under Donald Trump sin innsettelsesseremoni, deltok på en privat middag der den nye presidenten var til stede.

Dragnea publiserte bilder på Facebook, og hevdet at han hadde sagt til Trump at han ville øke det strategiske partnerskapet mellom Romania og USA til et nytt nivå. Trump skulle ha svart: «Det skal vi gjøre! Romania er viktig for oss!»

De diskuterte også med den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Michael Flynn. De snakket om «de gode utsiktene for det strategiske partnerskapet mellom Romania og USA». Han sa han hadde forsikret Flynn om at den nye rumenske regjeringen vil holde fast på forpliktelsen til å bruke to prosent av nasjonalproduktet på forsvar.

President Johannis reagerte umiddelbart. Hans kontor utstedte en uttalelse. Ifølge den, var den rumenske ambassadøren til USA den eneste offisielle representanten i landet som var tilstede på innsettelsen. «Delegasjoner av representanter for politiske partier eller institusjoner var henvist til marginale hendelser under innsettelsen.»


http://www.wsws.org/de/articles/2017/02/04/ruma-f04.html

Advertisements