En liten påminnelse om franske forhold: Gaullister er høyreorienterte politikere som foretrekker fransk selvstendighet. Trans-atlantikere er de som er vevd inn i nettverk som NATO og de amerikansk-dominerte tankesmiene osv.
Mohsen Abdelmoumen intervjuer Régis Chamagne.
Du snakker om en plan for ødeleggelse av nasjonalstater, særlig ved å knuse deres hærer. Det er en forferdelig faktum. Kan du fortelle oss om dette prosjektet?
Oberst Régis Chamagne: Målet for finans-oligarkiet er å gripe rikdommen i verden, og for å oppnå dette, må menneskeheten bli slaver. For tretti år siden, eide rundt 60 mennesker 50 prosent av verdens rikdom. På den tiden, brukte man en buss som metafor: vi kunne fylle en buss med de som eide 50 prosent av verdens rikdom. I dag, er det bare åtte personer som eier halvparten av verdens rikdom.
Så oligarkiets prosjekt går framover. Frihandel, det vil si fri flyt av penger og varer over hele verden, er verktøyet som tjener dette formålet, fordi den gjør det mulig å utnytte konkurrerende sosiale systemer i ulike land i verden for å ødelegge den sosiale beskyttelsen som visse folk hadde lyktes i å oppnå gjennom lang kamp. Disse sosiale beskyttelsene er basert på solidaritet innenfor et folk; solidaritet mellom fattig og rik gjennom omfordeling av skatter og offentlige tjenester på den ene siden og solidaritet mellom generasjonene takket være pensjon på den andre siden.
Disse sosiale sikkerhetsnettene har blitt bygget innenfor rammen av nasjonalstater. I Frankrike må republikken, enhetlig og udelelig, normalt være garantisten for solidariteten mellom borgere. Det er derfor naturligvis nasjonalstatene som må ødelegges, fordi de er enhetene som mest sannsynlig vil motsette seg finansoligarkiets prosjekt. Alt annet følger fra det. Hvordan ødelegge nasjonalstater? Ved å slette tilhørighet: ødeleggelse av undervisningen av historie, fortynne de nasjonale hærene som utgjør deres immunforsvar, etc.
Du er en oberst i den franske hæren. Tror du det er en nedgang i hæren? Hva synes du om ordene fra generalsekretær Pierre de Villiers, stabssjef i Forsvaret (CEMA) om mangel på midler, og responsen fra president Hollande som sier det motsatte?
Den siste forsvarsmeldingen, datert 29.04.2013, er svært tydelig rettet mot en drastisk reduksjon i vårt lands immunforsvar. Det var ingen grunn til å skrive en ny bok om forsvarspolitikk i 2013. Ingen hendelser hadde forstyrret den geostrategiske situasjonen så mye at man trengte å revurdere vår militære strategi. Den eneste målet var å dramatisk redusere vår militære utgifter.
Hvis stabssjefen snakket som han gjorde, hadde han god grunn til å gjøre det. Han vet hva slags forsvarsverktøy han har, han vet begrensningene som han er utsatt for; han må påta seg de oppdragene som den politiske makten pålegger ham, med de midler som den samme makten gir til ham. Mellom stabssjefen og denne presidenten, har jeg mer tro på stabssjefen i disse spørsmålene.
Du er Gaullist, en overbevist anti-atlantiker og anti-europeisk. Kan du fortelle oss hva som er nytten med NATO?
Etter sammenbruddet av Warszawapakten og Sovjetunionen, har NATO ikke lenger noen grunn til å eksistere, i lys av sitt opprinnelige strategiske mål. Men da grunnen for NATO forsvant, kom dens ledere inn i en eksistensiell krise. De reformerte sin struktur for å tilpasse pakten til nye oppdrag, selv som følge av fremveksten, ekte eller oppdiktet, av en ny trussel: islamismen. Faktisk har NATO blitt et verktøy til tjeneste for USA-imperialismen, som selv står til tjeneste for prosjektet til det økonomiske oligarkiet.
Og vi oppmerksom på at siden slutten av Sovjetunionen, griper NATO inn i flere teatre over hele verden, for det meste for å angripe temmelig sekulære nasjonalstater i arabisk-muslimske land (Irak, Libya, Syria, etc.).
Du setter søkelyset på eller roper alarm mot privatiseringen av forsvaret i favør av et finansoligarki. Kan du forklare det? Er privatisering av forsvaret det siste steget i prosessen med å ødelegge nasjonalstatene og deres hærer i favør av dette oligarkiet?
Jeg utvikler dette temaet i min konferanse: Hvor går Frankrikes forsvar? Faktisk, vårt forsvarsverktøy, det vil si Frankrikes immunforsvar som en biologisk enhet, blir privatisert. En del av vår forsvarsindustri har kommet under fremmed kontroll, spesielt Tyskland, inkludert næringer som faller innenfor vår eksklusive suverenitet: M-51 atomraketter, MUSIS-satellitter. Vårt militære utstyr vil bli ‘styrt’ av offentlige-private ‘leasing’-selskaper som vil leie dem til våre hærer. Hvis vi fortsetter i denne retningen i femten år, vil Frankrike bli forsvart av leiesoldater. Da vil vi ha kommet langt fra det republikanske idealet og ikonet av allmen verneplikt fra revolusjonens dager.
Du kaller intervensjonen i Libya en forbrytelse mot menneskeheten. Fortjener ikke Sarkozy, Cameron, Hillary Clinton og Obama å bli dømt for forbrytelser mot menneskeheten?
Selvfølgelig, og listen slutter ikke der. Men historien blir alltid skrevet av seierherrene. For at disse menneskene, og andre, skulle bli stilt for en ny Nürnberg-domstol for å svare for sine forbrytelser mot menneskeheten, ville det kreve en drastisk snuoperasjon.
Du er en av de få høyere offiserer som snakker fritt og modig. Er ikke hva du sier høyt, hva andre offiserer tenker i det stille?
Jeg har ikke mye kontakt med aktive soldater. Noen ganger møter jeg dem på en konferanse. Ekkoene som jeg oppfatter, får meg til tenke at det militære spør seg selv mange spørsmål, spesielt i bunnen av hierarkiet: offiserer, for det meste underoffiserer. Faktisk, er disse de som blir konfrontert med virkeligheten på bakken, som har deltatt i OPEX-er (operasjoner i utlandet) og som stiller spørsmål ved de virkelige målene for virksomheten der de risikert sine liv.
Jeg så en av dine taler, der du sier at den franske presidenten velges av «Byrået for franske anliggender» i Washington. Er Frankrike en vasall av USA? Kan vi snakke om demokrati og suverenitet i Frankrike?
Jeg sa det som en spøk og litt provoserende. Det var en snarvei til å si at presidenten i den franske republikken ble valgt fra en gruppe [pool] av folk som er samarbeidsvillige med oligarkiet. Disse samarbeidsvillige har posisjoner i alle de såkalte ‘offentlige’ partiene. Media og meningsmålingsinstitutter, som utgjør tyngdepunktet i det politiske systemet, er under kontroll av oligarkiet. Dermed, gjennom disse, kan de pålegge oss kandidater, som vi kan velge mellom. Fremveksten av kandidater ‘utenfor systemet’ er derfor svært vanskelig, gitt hindringene, som de fem hundre underskriftene som trengs fra folk i politiske verv og kommunesammenslåingene som setter uavhengige ordførere under kontroll av politiske partier.
Den franske politiske systemet er dermed låst. Jeg tror vi ikke lenger er i et demokrati. Videre, den siste avgjørelsen av Manuel Valls, datert 05.12.2016, før han forlot statministerkontoret, var å plassere Kassasjonsretten, den høyeste dømmende myndighet, under kontroll av regjeringen. Dette etterlater ingen tvetydighet. Når systemet er i krise, gidder det ikke engang å redde illusjonen.
General Wesley Clark sa ‘Daesh er en skapelse av CIA og Mossad’. General Flynn, den nåværende nasjonale sikkerhetsrådgiveren i Det hvite hus, sa at Daesh ble skapt av USA. Hillary Clinton erkjente at USA hadde skapt Al-Qaida. Er ikke terroristene i Daesh og Al Qaida NATOs objektive allierte? Er ikke disse terroristgrupper alibiet for bevaringen av NATO?
Disse kriminelle organisasjoner er selvfølgelig et påskudd for å opprettholde eksistensen av NATO, men de er også et verktøy for å ødelegge ganske sekulære, selvstendige arabisk-muslimske land, det vil si, i stand til å fatte egne avgjørelser og som er i besittelse olje- og gass-ressurser og/eller befinner seg på en interessant geostrategisk posisjon.
Kan vi si at NATO – den væpnede fløyen av USA-imperialismen – , Daesh og Al Qaida tilhører samme støpeform [matrix]?
På en måte, ja. De utgjør to sider av samme mynt, de tjener det samme prosjektet. Men det er ikke sikkert at folkene som jobber i disse organisasjonene er klar over det, langt i fra. General Wesley Clark var øverstkommanderende av NATO (SACEUR) på tidspunktet for krigen mot Den føderale republikken Jugoslavia i 1999. Og likevel er han en av dem som fordømmer hvor dette systemet fører hen.
Ved å bruke terror mot nasjonalstater, danser ikke USA-imperialismen og dets alliertes på en vulkan, spesielt når målene for disse terroristene ikke bare er Libya, Syria, Tunisia eller Algerie, men i dag er Europa og verden?
Det er åpenbart. Når monsteret unnslipper sin skapers kontroll, bør man være bekymret. Imidlertid er terroristene kjent for oss i øyeblikket, fordi vi har rekruttert, trent, bevæpnet og finansiert dem. I dette tilfellet, trente vi dem godt, siden i hvert angrep i vårt land, etterlot de nøye sine identitetspapirer på åstedet, noe som letter arbeidet til etterforskerne.
Er ikke Algerie og dens hær et potensielt mål for dette økonomiske oligarkiet?
Algerie var et mål for USA, som hadde utplassert baser i Niger og Mali for å sondere den sørlige grensen. Samtidig er det en tilnærming mellom Algerie og Russland som vil gjøre det mulig å styrke sikkerheten i Algerie på den ene siden og kanskje tilby en interessant ankringshavn for den russiske marinen i Middelhavet på den andre siden.
På den annen side må vi spørre oss selv spørsmålet om hvem som står bak uavhengighetsbevegelsen i Kabylia. Faktisk, å gi næring til, og til og med lage regionale uavhengighetsbevegelser, er en vanlig handlingsmåte for oligarkiet. Det ble brukt i Kosovo, og er en integrert del av strategien for oppløsingen av europeiske nasjoner gjennom prosjektet ‘Et Europa av regioner‘.
Uansett, siden valget av Donald Trump til USAs president, bør ting endres. Trump kunngjorde slutten på USAs innblanding i verden. La oss vente å se hva han vil bestemme konkret, og vi vil dømme handlingene.
Finnes det en reell politisk vilje fra vestlige ledere for å bekjempe terrorisme, eller vil de fortsette å beskytte sine terrorvenner? Er ikke de europeiske befolkningene ofre for sine egne ledere?
Jeg kan ikke lese tankene deres. På den amerikanske siden, bør ting endres; Trump har gjort det klart at han hadde til hensikt å bekjempe Daesh og være nærmere Russland i denne kampen. Dette vil få konsekvenser for Europa, siden vi undergår denne massive immigrasjonen som skyldes våre egne handlinger, som destabiliseringen av Libya, Syria og Irak. Hvis USA og Russland går sammen om å utrydde Daesh, vil det ha positive konsekvenser for Europa. Men operasjoner under ‘falskt flagg’ er fortsatt mulig i Europa, spesielt før valg. Ting vil virkelig endre seg når de europeiske folkene vil avvise den nåværende politiske kursen.
Tror du det mulig med en tilnærming mellom Russland og USA? Går vi ikke mot en ny geopolitisk orden?
Tilnærmingen mellom USA og Russland er svært sannsynlig, siden det var en del av Trumps valgprogram. Det vil være nødvendig å observere på hvilke områder og i hvilken grad det vil vise seg. Vi er vitne til en endring i den geopolitiske paradigmet. Vi ser konturene tegner seg: en post-imperialistisk verden, som noen kaller multipolar. Dette er dessuten tema for en av mine forelesninger. Noen som er «glad for å være i barnehagen» (dvs. godtroende) mener at i denne multipolare verden, vil Europa danne en geopolitisk enhet. Jeg tror tvert imot at EU vil gå i oppløsning, som Sovjetunionen gjorde før den, og at nasjonalstatene i Europa vil gjenvinne sin folkelige og nasjonale suverenitet.
Er ikke Brzezinski sitt ‘grønne belte‘ [dvs. en islamsk bolverk mot Sovjetunionen o.a.] en vegg som sprekker overalt? Hvordan forstår du Trump-epoken?
Zbigniew Brzezinski bemerket at den strategien som han utvikler seg i sin berømte bok «Den store sjakkbrettet» for at det 21. århundre vil være amerikansk, ikke vil skje. Han skrev det i en artikkel i The American Interest. Jeg skrev om det i en artikkel. Trump-epoken markerer begynnelsen på det nye geopolitiske paradigmet. Hendelser vil antageligvis akselerere dette paradigmeskiftet: slutten av NATO, oppløsningen av EU, oppløsingen av eurosonen.
Du skrev et manifest, boken «Frankrike, reis deg!» Boken er et prosjekt for et suverent og uavhengig Frankrike. Tror du at Frankrike en dag vil få tilbake sin uavhengighet?
Den nøyaktige tittelen er «Reis deg». Frankrike vil gjenvinne sin folkelige suverenitet. Historien er på marsj og vi er vitne til de siste utbrudd fra et system som ønsker å overleve. Det kan ta et par år, men jeg tror overgangen vil skje om to eller tre år.
I denne forbindelse, har systemet klar sin taktikk for Frankrike. Emmanuel Macron er et rent produkt av dette incestuøse systemet, sponset av Rothschild og Jacques Attali. Det er på en eller annen måte en ‘sluttspurt’ for systemet. Og at dette presenteres som en antisystem-kandidat, er en ren kjemisk forvrengning av ord, som viser forbindelsen mellom de politiske partiene og systemet. Så vi ser et system som nærmer seg sin egen slutt. Oligarkiets prosjekt er en andre runde i presidentvalget, der Macron stiller mot Le Pen, for så å starte en massiv demoniserings-kampanje mot FN (Front National).
Er du optimistisk angående fremtiden? Vil folkene motarbeide intensjonene og planene til verdens-oligarkiet?
På lang og mellomlang sikt, er jeg ganske optimistisk. Men ikke stol for mye på det, jeg er optimistisk av natur. For det må sies at oligarkiet er veldig mektig. Det er veldig rikt, og kan derfor betale de beste hodene som aksepterer å jobbe for dets profitt. Mot dette, er det bare en massiv folkelig bevissthet som kan blokkere det, frontalt i valgurner eller rett og slett ved å omgå det ved en alternativ livsstil som utarmer den. Hvis vi boikotter tv, de dominerendende radiokanalene, supermarkeder, motorveier, stadioner og alt som bidrar til å bestemme våre ønsker, begjær og til slutt våre liv, så vil vi ha en sjanse til å være virkelig frie, individuelt og kollektivt, i å gjenopprette vår folkelige suverenitet.
Men vi vet at dette systemet er voldelig og at det kan bli rasende hvis det føler det er på tilbakegang. Så en av de viktige spørsmålene er hva slage holdning vil pretorianer-garden i systemet ha: politi, gendarmeri, hærer. Dessuten er det med dette spørsmålet at jeg konkluderer med min bok.
Generelt Glavany fortalte meg en dag, blant annet, at mange politikere hevder å være Gaullister i Frankrike, mens de i virkeligheten er trans-atlantikere. Hvordan forklarer du dette hykleriet fra disse politikerne?
Dette er elementær politisk taktikk. Man henviser til en stor skikkelse i fransk historie for å gi seg selv litt konsistens, i den tro at dette er legitimt, siden man da er plassert i en ‘politisk familie’ historisk knyttet til denne historiske skikkelsen. Men i virkeligheten, tjener du hånden som mater deg, hånden til bankfolk og oligarkiet.
Når man bruker en historisk skikkelse som et symbol, må man være forsiktig, fordi symbolene må håndteres med forsiktighet. Kort sagt, kan dette taktikken virke til i en viss grad. Men når den store spriket ikke lenger er utholdelig, får man forhenget og tårer. Sarkozy – forræderen – som drar til Glières, symbolet for motstandsbevegelsen ; Hollande, som tjener de mektige, som poserer i restauranten der [den store sosialistlederen] Jean Jaurès ble myrdet. Alle disse manipulasjonene trekker i motsatt retning av det en ønsket; det store spriket var for stort.
I dag, er de sanne Gaullistene i skyggene, som de var under okkupasjonen. De er de franske revolusjonære. De er vanlige mennesker. De politikerne som tør å henvise til general de Gaulle er latterlige. De inngir bare avsky og forakt.
Hvem er Régis Chamagne? Régis chamagne, født i 1948 i Constantine (Algerie), er en tidligere oberst i den franske luftvåpenet. Han er ridder av æreslegionen, m.m.
Han er forfatter av «Luftkrigens kunst», som mottok Estrade-DELCROS-prisen i 2005, og «Reis dere!«, en invitasjon til det franske folk å våkne opp, å reise seg og ikke å bli utsatt for åket fra en statsløs klasse som planlegger deres ødeleggelse.
Midt i fleisen 
[…] Oberst Régis Chamagne: NATO er et verktøy for USAs imperialisme, som selv er et verktøy for finan… […]
LikerLiker