Japan bruker like mye på sitt militære som Russland i 2017

nihon-marine

 

Av

Remilitarsieringen av Japan marsjerer med full med full fart framover, med et rekordbudsjett for 2017.

Med både en finansiell innstramming i Russland og en prosess med remilitarisering i Japan, bruker Tokyo nå like mange dollar på sitt militære som Moskva.

Japan godkjente et rekordstort forsvarsbudsjett i 2017. Det var på 5100 milliarder yen, eller 44.5 milliarder dollar med dagens priser, som er så og si identisk med Russlands budsjett på 45 milliarder.

Dette er bemerkelsesverdig på begge sider. Ifølge sine fiender, er Russland visstnok fast bestemt på å gjenopprette det sovjetiske imperiet, men har kuttet militærbudsjettet til den grad at landet ikke lenger er blant de fem største pengebrukerne.

Japan har i mellomtiden lenge vært en fredelig stat, men pøser nå like mye penger inn i sine væpnede styrker som den andre eller tredje største militærmakten i verden.

Dette er ikke en god ting. En militær oppbygging kan være en god ting hvis det er gjort for å styrke nasjonens uavhengighet. Men Japan bygger ikke opp sine militære styrker for å ikke lenger trenge amerikansk beskyttelse og være i stand til å komme seg ut fra Amerika skygge. Tvert imot, det ruster opp for å gjøre seg mer nyttig for verdens supermakt.

Japans rekordstore militærbudsjett er i en viss grad et svar på Trumps retorikk, at amerikanske klientstater må ta på seg mer av den økonomiske byrden av det amerikanske globale hegemoniet.

I langt større del, er det imidlertid enda et steg på Japans vei til en militarisering, som USA har oppmuntret i lang tid. Denne prosessen har pågått minst siden 2004, da den daværende statsministeren, Junichiro Koizumi, utplasserte ikke-stridende tropper i det okkuperte Irak.

Koizumi sendte dem til Irak for å berolige amerikanerne, men også for å prøve å svekke det svært fornuftige japanske tabuet mot bruk av militære styrker i utlandet.

Statsminister Shinzo Abe har fortsatt denne politikken, og har sendt tropper, som for første gang er autorisert til å bruke makt, til Sør-Sudan. Knepet er svært enkelt.

Tokyo har ingen stor interesse i internasjonal ‘fredsbevaring’, men tar på seg et oppdrag som gir styresmaktene et tilsynelatende argument for økt finansiering og stadig friere hender for det militære.

Den virkelige målet er å overvinne den konstitusjonelle og sosiale motstanden mot en fremtid der et tungt bevæpnet Japan, i samhandling med USA, tvinger gjennom en hard linje mot Kina.

Noe av dette er forståelig, siden det er en reell spenning og åpne spørsmål mellom Japan og Kina. Men samlet, er denne konservative visjonen nærsynt, smålig, hensynsløs og tåpelig.

De er forsettlig uvitende om det enkle faktum at hvis Japan ikke var en del av den amerikanske blokken, men bare en annen av Kinas naboer, ville kineserne selv være langt mindre nervøse og langt mindre hårsåre, og det ville være langt lettere for de to landene å finne fredelig overenskomst.

Selvfølgelig, i så fall vil Japan kanskje ikke engang trenge en kostbar militær styrke med rask reaksjonstid, og hva ville så disse guttene i menns kropper fantasere om stedet?


/http://www.checkpointasia.net/index.php/2017/01/26/japan-to-spend-as-much-on-its-military-as-russia-does-in-2017/

Advertisements