Hysteri og hykleri om ‘muslimforbudet’

trump demo.jpg

av Kit/Off-Guardian

De kaller det «muslimforbudet». Det er overskriften som fanger oppmerksomheten. Det har også sin egen emneknagg på twitter. Alle, hele den progressive «frie verden,» samles for å fordømme dette barbariet, med én stemme. Skuespillere holder taler på prisutdelinger, og alvorlige spaltister skriver om hvordan dette innreiseforbudet ikke passer med «britiske verdier». Det er en underskriftskampanje i gang for å forby Trump fra å reise inn i Storbritannia, allerede med over en million underskrifter. (bare tre fra Britisk Antarktis denne gangen). John Harris, i the Guardian, klarer til og med å få dette til å handle om Brexit – hvordan en utmeldelse vil tvinge oss nærmere en Trump-administrasjon som «ødelegger USAs rykte». Ikke engang Jeremy Corbyn var immun, hans største svakhet synes det, er at han aldri kan gå glipp av en mulighet til å være «snill».

I en kronikk i the Guardian, får Jack Straw, utenriksminister under invasjonen av Irak- en mann som er under etterforskning for å ha tillatt bruk av tortur – verdifull spalteplass for å moralisere. Han siterer Dick Cheney om «amerikanske verdier». Han sammenligner Donald Trump ufordelaktig med George W. Bush:

«som utenriksminister jobbet jeg med Bush-administrasjonen – og dette er langt verre».

Si hva du vil om en krigshisser som Bush eller krigsprofitører som Cheney, men de var aldri onde nok til å beordre et 90 dagers innreiseforbud mot befolkningen i de landene de bombet. I en stadig mer sinnssyk verden, er ‘rasisme’ nå verre enn kynisk massemord på industriell skala. Og farene med Trump forkynnes av kriminelle og spyttslikkere.

Så hva betyr dette? Hvordan vil dette innreiseforbudet, og det resulterende hysteriet, forandre verden? Jeg har ingen anelse. Muligens ikke i det hele tatt. Er det en katastrofe? Absolutt ikke. Det er ikke engang en overraskelse. Dette er noe Trump sa han ville gjøre om og om igjen i løpet av valgkampen. At vi har kommet til et punkt der hvis en politiker faktisk gjør noe han sa han skulle gjøre, kommer det som et sjokk, er kanskje det mest avslørende aspektet med hele situasjonen.

Litt faktasjekking:

-Det er ikke et forbud mot muslimer. Det gjelder bare sju land: Iran, Irak, Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen. Alt i alt, mindre enn 200 millioner av verdens 1,6 milliarder muslimer er berørt. Interessant nok, er det bare Syria som spesifikt navngis i lista. De andre landene er hentet fra den offisielle listen over «områder av bekymring«, som var utarbeidet av Obama-administrasjonen.

-Det er ikke permanent, eller på lang sikt. Det gjelder bare for 90 dager lang for alle andre land enn Syria.

-Det er ikke enestående, Jimmy Carter forbød alle innvandrere fra Iran under gisselkrisen i 1980, og Barack Obama satte irakiske flyktninger på vent i 6 måneder i 2011. For bare to år siden, under ‘ebolakrisen‘, påla USA et reiseforbud mot folk som kommer fra Vest-Afrika. Det er en helt fornuftig og pragmatisk ting å gjøre … .Hvis du mener landet er i noen form for fare.

MERKNAD: På en eller annen måte, de siste fire årene eller så, har media laget et fortelling der å beskytte landets grenser er det samme som rasisme. (Dette er trolig en del av en korporativ, globalistisk dagsorden for å tillate fri flyt av billig arbeidskraft for å undergrave arbeidstakeres rettigheter).

La oss nå se på de syv forbudte landene.

Iran, Irak, Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen. Disse sju landene har alle blitt bombet av USA i løpet av de siste 12 månedene, og med jevne mellomrom i en periode på flere tiår nå.

Obama sendte Predator-droner til å angripe bryllup og markeder i Somalia og Irak, og Storbritannia og USA solgte bomber til saudiaraberne, som slipper dem på jemenittiske sivile uten den minste tanke på skadevirkningene eller irettesettelse fra sine vestlige allierte. Disse landene har ødelagt Libya, Irak og Somalia, som nå bare er tomme skall av stater, med knapt nok infrastruktur til å levere vann til alle, enn si utføre bakgrunnssjekker på alle leiesoldatene og militante fanatikerne som hopper over grensene mellom de ulike krigssonene USA har skapt over hele Midtøsten.

Interessant nok, har ingen av disse kyniske og morderiske krigshandlingene noen gang ført til en underskriftskampanje for å stoppe Bush, Clinton eller Obama fra å komme inn i landet. Å skape en mislykket stat, drepe en million mennesker og gjøre millioner hjemløse, regnes som en mindre karakterbrist enn et 90 dagers innreiseforbud.

Ideen om at det «skader USAs rykte»!? Det er hysterisk morsomt. USAs omdømme var i filler for flere tiår siden, for alle som gir det selv den minste bit av oppmerksomhet. Hvis drone-drap, eller å slippe Agent Orange på vietnamesiske barn, eller klasebomber på Bagdad, eller torturere folk i Gitmo ikke skaker din tro på amerikanske verdier … bør et 90-dagers reiseforbud ikke gjøre det heller. Og hvis det gjør det, må du begynne å få orden på dine prioriteringer.

Hva de sju landene har til felles er ikke islam, men kaos, vold og (angivelig) terrorisme.

HVIS du tror på frammarsjen av al-Qaida og ISIS, HVIS du fortsatt tror at disse organisasjonene er noe annet enn amerikanske skapninger beregnet på regimeendring og krig ved bruk av stedfortredere; hvis du virkelig tror på fryktpornoen og den iscenesatte terroren som media-monsteret stadig pøser ut; hvis du virkelig tror disse menneskene er en trussel mot vanlige uskyldige sivile over hele «Vesten» … så må du være enig i at et innreiseforbud er et praktisk og logisk skritt for å kontrollere denne trusselen. Akkurat som det var i 1970, akkurat som det var i 2011, akkurat som det var i 2014.

Og hvis din reaksjon på denne ordren, som responsen i mainstream media har vært, er å snakke som om denne trusselen ikke eksisterer? Vel, da innrømmer du at du ikke tror hva du selv skriver, at alt snakket om «terrorisme» i beste fall var hysteri for å få flere lesere, og i verste fall agenda-drevne løgner.

Den politiske etablissementet sitt kappløp for å vise sin dyd og motsette seg denne ordren, bare bekrefter det som så mange av oss i alternative nyheter har sagt i årevis – terrorisme var aldri den trusselen de lot som den var.

Spørsmålet er – hvorfor er det store flertallet av media, establishmentet og deres ulike stemmer i media så i mot denne ordren? Er det fordi den ikke betyr noe? Den er i hovedsak ufarlig, men tillater «liberale» og «progressive» å legge til noen notater til sitt CV for å vise hvor flinke de er i sin motstand.

Er det bare et tilfelle av at Trump vil bli motarbeidet og latterliggjort uansett hva han gjør? Hvis ja, hvorfor? Hva vil oppnås ved å forandre USAs president til en skikkelse utlevert til hån og spott?

Er Trump hovedsaklig en ‘anti-Obama’? Obama var en konstruksjon som tillot umiddelbar godhet bare ved å støtte ham. Hvis du støttet Obama, var du en av de gode og dydige. Kanskje som en variasjon over dette temaet, har vi nå en president som du bare må hate. Kanskje dette hele bare er et forseggjort sosialt eksperiment. Det er umulig å si lenger.

De første 10 dagene med Trump som president har, så langt, skapt langt flere spørsmål enn svar, men en ting er sikkert: du kan ikke tro løgnen om at dette på en eller annen måte er et skritt i feil retning for amerikansk utenrikspolitikk. Du kan ikke la krigshissere og torturister slippe unna med hvitvaskingen av sitt eget omdømme, for å bruke sine angrep på Donald Trump til å – liksom ved tilbakevirkende moralsk kraft – legitimere sine egne handlinger. Vi kan ikke la hysterisk raseri lure oss til å akseptere at dette USA liksom er «mindre moralsk» enn alle tidligere inkarnasjoner. Når det gjelder utenrikspolitikk, finnes det ingen «mindre moralsk».


 

 

 

What’s the End Game: hype and hysteria surrounding the “Muslim Ban”

Reklamer