Udo Ulfkotte: Flyktningstrømmen ramlet ikke ned fra himmelen

Dette er fortsettelsen av foredraget fra forrige uke. (Klikk her for del 1). Han forklarer den dype korrupsjonen i medier og hvordan medier, politikk og etterretning er tett sammenvevd til en enhet. Han har dystre spådommer om hvordan fortsatt innvandring vil føre til borgerkrig i Europa, og sammenhengen mellom våre kriger og flyktningstrømmer. Til slutt hans mening om Snowden.

Transkripsjon av av teksten. Uthevningene er fra oversetter. Fortsettelse fra del 1.

Etterretningen skrev artikler som ble publisert under mitt navn

Han forklarte meg at en rekrutterings-utvalg fra etterretningen hadde deltatt. Jeg hadde ingen anelse om det, at seminaret introduksjon i konfliktforskning var arrangert av forsvaret i regi av etterretningen for å ta en titt på potensielle kandidater blant studentene, ikke å forplikte dem. Man spurte meg kun om man, etter fire slike seminarer, muligens senere kunne kontakte meg i mitt yrke.

De ga meg mye penger. Min mor har alltid lært meg til å være høflig. Altså svarte jeg ‘svært gjerne.’ Og de kom til meg. Jeg var da, som sagt i Frankfurter Allgemeine Zeitung fra 1986, rett etter studiene mine. Da kom etterretningen ganske raskt til meg. Hvorfor forteller jeg dere dette? Frankfurter Allgemeine visste det svært raskt. Det står også i min referanse, derfor kan jeg si det høyt og åpent.

Jeg hadde svært nære kontakter med etterretningstjenesten BND. To personer fra BND kom regelmessig i avisen, til et besøksrom. Og det fantes anledninger der rapporteringen ikke bare ble gitt, men også at BND hadde skrevet artikler, stort sett ferdig formulert, som ble publisert i avisen under mitt navn. Jeg fremhever enkelte ting for å forklare dem. Men hvis jeg hadde sagt her: ‘Det finnes medier som blir påvirket av BND’.

Så kunne dere med rette si at ‘dette er konspirasjonsteorier, kan du dokumentere det’? Jeg KAN dokumentere det. Jeg kan si, denne og denne artikkelen, med min signatur i avisen, er skrevet av etterretningen, fordi det som står der, det kunne jeg ikke ha visst. Jeg kan ikke ha visst hva som befant seg i en eller annen berghule i Libya, hvilke hemmelige ting som finnes der, hva som bygges der. Dette var alle ting som BND ønsket skulle offentliggjøres. Slik var det ikke bare i Frankfurter Allgemeine.

Slik var det også i andre medier. Jeg offentliggjorde det. Hvis vi hadde en rettsstat, så ville det nå – jeg sier dette uten følelser – ville vi nå hatt en undersøkelseskommisjon. Fordi partiene ville reise seg, uansett om de er på venstre, sentrum eller høyresida, og si: ‘Hva han der Ulfkotte sier og hevder at han kan dokumentere, det bør man granske. Fantes det andre steder? Eller finnes det fortsatt?’ Jeg kan si dere: Ja, det finnes fortsatt. Jeg kjenner kollegaer som fortsatt har denne tette kontakten. Man kan sikkert påvise dette ganske godt inntil for et par år siden. Jeg ville ha syntes det var flott hvis det fantes en slik granskningskommisjon.

Men det vil åpenbart ikke skje, fordi ingen har en interesse i å gjøre det. Fordi da ville offentligheten også få med seg hvor tett integrert politikk, medier og de hemmelige tjenestene er i dette landet. Dvs, du ser svært ofte i rapporteringen, uansett om det er lokalavisen, regionale aviser, tv-kanaler, riksdekkende tabloidaviser og såkalte seriøse aviser. Legg disse side ved side, og du vil se at mer enn 90% som ser nesten identisk ut.

Svært mange temaområder og nyheter, som det enten overhodet ikke blir rapportert om, eller de blir – hevder jeg subjektivt – rapportert svært ensidig. Det kan man bare forklare hvis man kjenner strukturene i bakgrunnen, hvordan media blir omringet, kjøpt og ‘tatt ombord’ av politikk og etterretningstjenestene.

Der politikk og etterretningstjenestene danner en enhet. Det finnes en etterretnings-koordinator hos kansleren. Jeg kan si dere, den tidligere koordinatoren Bernd Schmidbauer, under Kohl, dro jeg inn og ut av kanslerens kontor…. og fikk der bunkevis med hemmelige og fortrolige dokumenter, som jeg ikke skulle ha hatt.

De var så mange at vi i avisen hadde egne arkivskap for dem. Ikke bare jeg fikk disse dokumentene. Egentlig burde Schmidbauer havnet i fengsel, hvis vi hadde en rettsstat. Eller det burde ha vært en granskningskommisjon eller etterforskning. Fordi han ikke hadde lov til….f.eks. hvis jeg ikke kunne ta med dokumentene fordi saken var for eksplosiv, så fantes det et annet triks. De låste meg inn i et rom. I dette rommet var dokumentene som jeg kunne se.

Jeg kunne enten ta alt opp på lydbånd, fotografere det eller skrive det ned. Når jeg var ferdig, kunne jeg ringe på hustelefonen slik at de kunne låse meg ut. Det fantes tusenvis av slike triks. Anonyme dokumenter kunne bli lagt i postkassa mi som jeg og kollegene mine trengte.

Dette er naturligvis ting som er ulovlige. MEN, du får det KUN hvis du ‘er på linje’ med politikken. Hvis jeg hadde skrevet kansler Helmut Kohl er en bleikfis, en stor idiot, eller om hva Schmidbauer gjorde, så hadde jeg naturligvis ikke fått mer. Dvs, hvis du i dag, i aviser, leser om nært forestående avsløringer. ‘Vi vil ha en stor reportasje basert på stoff fra etterretningsgrunnlag’, så har ingen av disse mediene gravd en tunnel under e-tjenesten, og på en eller annen måte fått fatt i noe hemmelig. Men de samarbeider så godt med etterretningen, med militærets kontraetterretning, utenlandsetterretningen, politiets overvåkningstjeneste osv. Hvis de får fatt i interne dokumenter, er det fordi de samarbeider så godt at de får det som belønning for godt utført tjeneste.

Dere ser, slik blir man til slutt kjøpt. Man blir kjøpt så mye at man på et tidspunkt ikke kan komme ut av dette systemet lenger. Hvis jeg beskriver hvordan du blir forsynt med prostituerte, smurt med biler, penger; jeg forsøkte å skrive opp alt jeg fikk av gaver, alt jeg ble smurt med. Jeg sluttet med dette for flere år siden, for mer enn et tiår siden.

Det gjør ikke saken bedre at jeg i dag angrer på alt. Men jeg vet at det går slik med mange journalister. Det ville glede meg hvis journalister reiste seg og sa at de ikke ville være med på dette lenger, også de synes dette galt. Men, jeg ser ingen mulighet, fordi det uansett går dårlig med mediebedriftene. Hvor skal en journalist jobbe dagen etterpå?

Det er ikke slik at titusener arbeidsgivere venter på en der ute. Det er omvendt. Titusener av journalister leter etter arbeid eller oppdrag. Dvs av ren nød er man glad for å bli smurt. Om en redaksjon står bak eller ikke står bak en artikkel som egentlig er reklame, er likegyldig. man er med på det. Jeg kjenner noen til og med renommerte journalister, som gjerne har lyst til å gå ut av dette.

Men forestill deg, hvis du jobber i statskanalene, at du reiser deg og forteller hva du har mottatt. Hvordan vil det bli mottatt av kollegene? At du har politiske målsetninger osv. Den 30. september, for noen få dager siden, inviterte kansler Angela Merkel alle direktørene i statskanalene til seg i kanselliet. jeg vil hevde at hun snakket med dem om hvordan man skal rapportere om kanslerens politikk. Hvem av dere fikk dette med seg? 3-4-5? Altså en brøkdel.

Men dette er virkelighet. Merkel begynte allerede for 6 år siden, i begynnelsen av finanskrisen, å invitere sjefredaktører……Hun inviterte sjefredaktørene i de store medieselskapene, med det uttrykte ønsket at mediene skulle forskjønne virkeligheten. på politisk vis. Dette kunne ha vært bare påstander, man kan tro meg eller ikke.
Men et par journalister som var til stede, fortalte om det. Derfor gjentar jeg: Merkel inviterte sjefredaktører til seg flere ganger, og sa til dem at hun ikke ønsket befolkningen skulle bli sannferdig og åpent informert om problemene der ute.

For eksempel bakgrunnen for finanskrisen. Hvis borgerne visste hvordan ting er, ville de nemlig løpe til banken og ta ut pengene sine. Altså forskjønne alt; alt er under kontroll; sparepengene er sikre; bare smil og hold hendene – alt vil gå så bra. Slik skal det rapporteres. Mine damer og herrer, det jeg akkurat sa, kan underbygges. Det er fakta, ingen konspirasjonsteori. Jeg satte det litt satirisk på spissen, men jeg spør meg selv når jeg ser tingenes tilstand her i landet:

Er dette demokratiet som det står om i Grunnloven? Meningsfrihet? Pressefrihet? Der man må være redd hvis man ikke er enig i den herskende politiske korrektheten, om ikke å få problemer. Er dette republikken som våre foreldre og besteforeldre lenge kjempet for, som de bygget opp? Jeg hevder at vi mer og mer – som borgere – er feiginger, ‘på linje.’, som ikke åpner munnen. Derfor er det så fint å ha en pluralitet og meningsmangfold. Men de blir med en gang slått ned på, i dag ganske åpenlyst. Vi skal ha en diskusjonsrunde snart, hvis nødvendig.

Hvilke medier kan jeg stole på?

Om mine erfaringer med journalisme, kan jeg generelt si at jeg har sagt opp alle medier jeg må betale for. Av grunnene som jeg har nevnt. Så kommer spørsmålet, ‘men hvilke betalings-media kan jeg stole på?’ Naturligvis finnes de som jeg støtter. De er absolutt politisk innrettet, det må man tilføye. Men de er alle ganske små. Og de vil ikke bli stor i en fart. Men jeg har sagt opp alle de store mediene som jeg brukte å abonnere på. Der Spiegel, Frankfurter Allgemeine Zeitung osv. Jeg skulle gjerne ha unngått å betale lisensavgift lenger, uten å bli arrestert fordi jeg ikke vil betale bøter. Men kanskje noen her kan fortelle meg hvordan man gjør dette uten alle problemene?

Jeg ønsker i alle fall ikke lenger å finansielt støtte denne type journalisme. Jeg kan bare gi dere rådet å orientere der hos alternative, uavhengige media og alle forumene som finnes. Jeg driver ikke reklame for noen av dem. Noen vet sikkert at jeg skriver for forlaget Kopp. Men det finnes så mange nettportaler. Hvert menneske er forskjellig i politisk synspunkt, kulturelt, osv. Det eneste som forener oss, om vi er svart eller hvit, religiøse eller ikke-religiøs, til høyre eller venstre eller hva det måtte være; vi vil jo alle vite sannheten. Vi ønsker å vite hva som virkelig skjer der ute.

Migrasjonsproblemer kommer overhodet ikke overraskende

Og nettopp i de brennende politiske spørsmålene: asyltematikken, flyktninger, finanskrisen, dårlig infrastruktur vet man ikke hvordan det skal gå videre. Nettopp med denne bakgrunnen, er det desto viktigere at menneskene får vite sannheten. Og jeg finner til min store overraskelse at vi i mediene, så vel som i politikken har ‘en førende linje’. For å kaste stadig mer blår i borgernes øyne for å berolige dem. Hva slags fornuft er dette? Man kan ha helt forskjellige diskusjoner om flyktnings-temaet, med gode begrunnelser. Men fakta er viktig for dere som borgere for å bestemme om framtiden.

Dvs. Hvor mange personer vil komme? Hvordan vil det påvirke min personlige velstand? Eller vil det påvirke min personlige velstand? Vil pensjonene minske? osv. Da kan man snakke med folk om dette, ganske åpent. Men å si at vi bør åpne alle grensene og at det overhodet ikke innebærer noe negativt, det er svært merkverdig. Hva jeg nå sier er ikke reklame for bøkene mine. Jeg vet at noen av dem ligger der framme foran talestolen.

Jeg sier dette ikke slik at dere skal kjøpe bøker. Jeg sier det av en annen grunn som snart vil bli klar. Jeg begynte å skrive bøker om bestemte temaer for atten år siden. De har solgt millioner. Det handler ikke lenger om at dere kjøper bøkene. Det er viktig at dere hører titlene. Da vil dere se en bestemt trend gjennom de siste ti årene. Man kan mene forskjellige ting om trenden, men jeg har alltid forsøkt å beskrive, på grunnlag av mine subjektive erfaringer, som jeg har dannet over mange år i Midtøsten og Afrika.

At det vil finnes migrasjonsstrømmer, fra mennesker fra kulturkretser som er slik,
hvis man sammenligner en kulturkrets med en motor, at man fyller diesel på en bensinmotor. Da vet alle hva som skjer, motoren virker, dieselen virker, men hvis det fylles for mye bensin, så begynner motoren først å hoste, så slutter den å virke.

Jeg har forsøkt å gjøre oppmerksom på dette, med drastiske og mindre drastiske ord. Hva som vi har i vente, og stadig raskere. Titlene er SOS Aftenlandet (Vesten), Advarsel Borgerkrig; Ingen svart, rød, gull (fargene i det tyske flagget),
Hellig krig i Europa; Mekka Deutschland.

Jeg vil bare si, når politikere og media i dag sier at ingen kunne forutse det. Alt kommer fullstendig overraskende. Mine damer og herrer, det kommer overhodet ikke overraskende. Migrasjonsstrømmene, i årevis har advarsler kommet fra internasjonale organisasjoner, politikere, eksperter, nettopp om det som har skjedd.

Og det er forutsigbart, hvis vi hadde et kart over Nord-Afrika og Midtøsten.. Hvis Vesten fortsetter å destabilisere land som Libya, Tunisia, Egypt, Syria, land for land, Irak, da vi styrtet Saddam Hussein, Afghanistan. Vi som europeere og tyskere har betalt dusinvis milliarder for en krig der vi angivelig forsvarer fred og frihet ved fjellkjeden Hindu Kush. Og her foran vår egen stuedør, har vi snart Hindu Kush.

Vi har ingen stabilisering i Afghanistan. Dusinvis av tyske soldater har mistet livet for ingenting. Vi har en mer ustabil situasjon enn noen gang. Men kan sikkert mene hva man vil. Jeg sier bare, disse flyktningstrømmene har ikke bare ramlet ned fra himmelen. Det er forutsigbart, at hvis jeg bombarderer og destabiliserer et land, at mennesker – slik er det alltid i historien – det har ikke noe å gjøre med Midtøsten og Nord-Afrika. Jeg har sett nok kriger i Afrika. Naturligvis utløser de flyktningstrømmer.

Men vi alle har ikke villet se dette. Vi har ikke forberedt oss. Og nå reagerer man i full panikk, det som forstyrrer meg med dette, er når medier og politikk, angivelig av dypeste indre overbevisning sier: ‘dette kom alt fullstendig overraskende!’

Er de fulle? Hva røyker de? Hva slags piller spiser de? At de oppfører seg slik?

jp2.py.jpg

o.a : Jeg har kuttet foredraget litt her. Han snakker om asylindustrien i Tyskland, hvordan den er tett økonomisk sammenvevd med medier og politikere. Interessant, men det blir for mange lokale navn og forbindelser til å ta med.

Spørsmål fra salen: Jeg skal snakke langsomt slik at du kan skåne stemmen din. På bakgrunn av din mangfoldige erfaring, hvordan bedømmer du ektheten av Snowden sine utsagn? Ser du en ‘fake’ som er ment å føre menneskene her i Vesten på villspor, eller ser du det hele som en ekte sak?

Alle avsløringene fra Edward Snowden sjokkerte meg og tidligere etterretningfolk jeg har kontakt med. fordi alle avsløringene var kjent i fagkretser. Det fantes faktisk ingenting som ikke var kjent i fagkretser.

Vi lurte bare hele tiden på hvorfor politikerne tillot det hele. Tyske bedrifter blir avlyttet i langt større omfang enn det var offentlig kjent. At tyske borgere blir omfattende avlyttet. At alle telefonsamtaler i Europa, det gjelder ikke bare Tyskland, allerede i ca 10 år er digitalt lagret i USA. Det sitter ingen der og lytter med, de har ikke ansatt 20 eller 40 millioner kinesere som lærer språkene våre og lytter med i sanntid. Men det var kjent at kommunikasjonene i Europa, først og fremst i tysk-talende land, blir lagret flere steder i USA. De blir lagret på lang tid, i tilfelle man på et eller annet tidspunkt skulle trenge dem. Det var også kjent at det var firmaer… kameraet er på, så jeg sier ikke navnet. Det fantes et amerikansk firma som betjente fiberoptiske noder i Tyskland.

De var ledende på området. Dets tyske medarbeidere, på tysk jord, hadde ikke tilgang til de fiberoptiske nodene. Jeg kan ikke si det for i dag, men de hadde ingen tilgang, antageligvis i dag også. Jeg hørte det for første gang i 2001. Det sjokkerte meg at det fantes noe slikt i Tyskland. Spørsmålet ditt var hvor overraskende det var?

Og er det hele en svindel med et bestemt mål? Angående den andre delen av spørsmålet; er sinnet i USA kun et spill for galleriet? Jeg er nå, som før, ikke sikker, men jeg lener i den retningen at det hele var arrangert for å avlede fra andre ting. Jeg er overbevist om at man i verdenspolitikken distraherer massene gjennom media-fortellingen til visse tider, gjennom hvor man setter søkelyset og gjennom skandalisering.

Slik som Tyskland i dag snakker om flyktningstrømmer, og vil fortsette å snakke om det. Så troppeforflyttelser og det som skjer andre steder, er for oss helt ute av syne. Det er fullstendig vekk hvis grekerne skulle si ‘vi trenger 90 milliarder euro på nytt,’ eller et annet bankerott EU-land. Hos oss er alt annet borte. Man kan altså avlede mennesker med enkelte temaer, og jeg har subjektivt et inntrykk av at [Snowden] har vært en slik avledningsmanøver over lengre tid.

Foredraget fortsetter. Han mener bl.a. at man mest mulig bør prøve å danne personlige nettverk for å overleve de vanskelige tidene som vil komme.

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.