USA ønsket å få Saddam til å angripe Syria

 

saddam hussein.jpg

 

 

USA oppfordret Saddam Hussein til å angripe Hafez al-Assads Syria på grunn av stengningen av Iraks oljerørledning til Middelhavet. Dette kommer fram i en hemmelig etterretningsrapport fra 1983.

Rapporten, laget av tidligere høytstående CIA-tjenestemann Graham Fuller, sa USA burde vurdere «å oppfordre Irak til å ta krigen til Syria», og bemerker at Saddam «kjemper for sitt liv» i Iran-Irak-krigen.

Gjennom stengningen av rørledningen, sa Fuller at Syria hadde en jerngrep «på amerikanske interesser i både Libanon og Persiabukten».

Siden dette er tilfelle, sa han at USA burde vurdere å «kraftig øke presset mot Assad» fra tre grensestater som var fiendtlig innstilt til Syria – Irak, Israel og Tyrkia.

Konfrontert med «tre krigførende fronter«, ville Assad trolig bli tvunget til å forlate sin beslutning om å stenge rørledningen, hevdet rapporten.

Den håpet å kunne overbevise Irak til å samarbeide, ettersom stengningen av rørledningen hadde brakt landet «til sine finansielle knær». Dermed oppfordret det til en farlig internasjonalisering av krigen i Persiabukta.

Den bemerket at Irak kanskje ikke var ivrig for enda en kampanje, men sa Syria allerede kjempet en enfronts-krig i Libanon og «hadde lite råd til å utvide konflikten».

Den sa også at Syria slet med å holde kontroll over en befolkning som avskydde Assad-regjeringen.

Det fortsatte med å si at Irak hadde nok militær luftmakt å vie opp til halvparten av sitt flyvåpen mot Syria.

Ved å kreve en gjenåpning av rørledningen, ville Irak har støtte fra «nesten hver arabiske stat, med unntak av Libya», heter det i rapporten.

Rapporten legger til at hvis USA ønsket å «tøyle inn Syria,» var det som trengtes for å gjøre det, å vise «ekte muskler» og understreket behovet for å slå «et kraftig slag» mot Syrias prestisje.

Andre steder, uttalte rapporten at Israel bør ønske «velkommen muligheten til å ydmyke Assad» ved å heve spenningen mellom Syrias front i Libanon, uten å faktisk gå til krig. Den sa at Assad nå var Israels største problem, ikke Irak.

Til slutt, sa den at Tyrkia, sint over syrisk støtte til armensk terrorisme, irakiske kurdere og tyrkiske terrorister som opererer ut av det nordlige Syria, ofte hadde vurdert å starte ensidige militære operasjoner mot terrorleirene i Nord-Syria.

Rapporten sa at bruk av alle tre statene var viktig for å få til endringer og tvinge Assad til å gi seg.

Å bringe Irak inn i bildet, sa rapporten, var den mest utfordrende delen av planen.

Å gjøre dette, kan bare gjøres av en «re-orientering av USAs politikk overfor Irak» og kunne inkludere «mer aktiv amerikansk deltakelse i å levere høyteknologiske elementer» til Iraks moderniseringstiltak. Bl.a. var iraks program for kjemiske våpen helt avhengig av vestlig ekspertise og maskineri.

Rapporten konkluderte med å si at USA kanskje burde gi mer støtte til Irak i krigen mot Iran. Det er kjent at USA ga Irak tilgang til satelittbilder, som var til stor hjelp for den irakiske hæren. De siste krigsårene intervenerte USA mer direkte i konflikten. Den amerikanske marinen eskorterte oljetankere gjennom Perisabukta. Oljen var irakisk, men seilte under nøytralt flagg.

rummy-and-sadam.jpg
Donald Rumsfeld møter Hussein i desember 1983.

Irak-Iran krigen startet 22. september 1980 og endte ikke før åtte år senere.

Saddam hadde invadert på grunn av en territorial konflikt over Shatt al-Arab, vannveien som danner grensen mellom de to landene.

Men iranerne anså Saddam som en brutal tyrann, og han undervurderte deres lojalitet til landets nye lederskap.

Krigen endte til slutt med en FN-meglet våpenhvile som ble akseptert av begge sider. Krigen resulterte i minst 223.000 døde og 600.000 skadete. Enkelte anslag er så høye som en million døde.

Totalt sett under Iran-Irak-krigen, finnes det 14 dokumenterte tilfeller der irakerne tydde til kjemiske våpen mot den iranske hæren. Hver av angrepene drepte ikke mindre enn 1000 soldater. Noen iranske soldater som overlevde disse angrepene, lider fortsatt av konsekvensene til dags dato.

 

Basert på en historie i britiske Daily Mail.:

Advertisements

2 comments

Kommentarer er stengt.