Hukommelsestap og lettsindighet 78 år etter andre verdenskrig

Lettsindigheten er til å ta og føle på i NTB/diverse norske aviser, som beskriver denne styrkeoppbyggingen som «til Putins forargelse,» som om spørsmål om krig og fred bare er litt spilopper.

587b79bfc461889d718b45be.jpg

Av Finian Cunningham

NATOs største styrkeoppbygging i Europa siden den kalde krigen ble møtt med offisiell jubel i Polen og anerkjennende nikk i vestlig mediedekning denne uken. Men mangelen på bekymring i den vestlige offentlige samtalen tyder på et kollektivt hukommelses-tap. Kontinentets forferdelige fortid synes glemt.

Opp til 4.000 amerikanske soldater og hundrevis av Abrams stridsvogner og Bradley pansrede kjøretøy rullet inn i Polen etter å ha ankommet i Tyskland forrige uke. De fleste av soldatene var fra Tredje panserbrigade-kampstyrke fra Fort Carson, Colorado. De representerer den amerikanske hærens beste angrepsenheter.

Dette er bare den siste militære opptrappingen siden USA startet operasjon Atlantic Resolve med NATO-partnerne i april 2014. Operasjonene sies å være et resultat av Ukraina-konflikten, som Washington og allierte skyldte på russisk innblanding.

Den amerikanske kommandanten, oberst Christopher Norrie, sa denne uken: «Hovedmålet med vår misjon er avskrekking og forebygging av trusler.»

Dette synet ble gjentatt av Polens forsvarsminister, Antoni Macierewicz, som hevdet de militære forsterkninger ville hindre angivelig russisk innblanding i Europa.

«Russlands vetorett i Sentral-Europa, i Polen, er avsluttet en gang for alle,» sa Macierewics, som har vært en ivrig talsmann for NATOs ekspansjon i regionen.

Etter ni måneder med øvelser i Polen, vil de amerikanske styrkene roteres til Baltikum, til Litauen, Estland og Latvia, samt til Bulgaria og Romania.

Påstandene om «avskrekking» og «forsvar» angående den USA-ledede militære opptrappingen på Russlands grenser kommer stadig vekk fra tjenestemenn i Washington og europeiske styresmakter. Disse påstandene forsterkes uten spørsmål av vestlige nyhetsmedier.

Polske og baltiske politikere ser ut til å trives med paranoia mot Russland. De frykter en revansjistisk sovjet-lignende invasjon, på tross av gjentatte erklæringer fra Moskva at landet ikke har noen aggressive hensikter mot sine vestlige naboer.

Konflikten i Ukraina, og tidligere i Georgia i 2008, kan godt forklares av amerikansk og europeisk innblanding i interne anliggender i disse landene. Å utelukkende gi Russland skylden er malplassert, for å si det mildt. Men denne tvilsomme forutsetningen brukes deretter til å «rettferdiggjøre» opptrapping av NATO-styrker langs hele Russlands vestlige flanke.

Washington, Europa og NATO-alliansen har forsterket spliden i forholdet til Russland ved å avvise dialog, pålegge flere runder med økonomiske og diplomatiske sanksjoner, og anklage Russland for cyberangrep mot valgsystem og demonisering av russiske ledere som «mordere og krigsforbrytere.»

Uten bevis, har det blitt en trosartikkel blant vestlige ledere og medier at Russland under president Vladimir Putin har klekket ut en ondsinnet plan for å knuse de trans-atlantiske forbindelsene, splitte NATO og oppløse EU.

General James Mattis er kandidat for forsvarsminister i den nye Trump-administrasjonen. Denne uka fortalte han til Senatet at Russland var den største trusselen mot en USA-ledet verdensorden siden andre verdenskrig.

Men den påtroppende presidenten, Donald Trump, ser ikke ut til å dele dette fiendtlige synet på Russland. De siste dagene har han antydet at han ville være forberedt på å oppheve amerikanske sanksjoner mot Moskva, og at han er klar til å møte Putin for samtaler.

Trump er absolutt et friskt vindpust sammenlignet med den bedervete, illeluktende tankegangen som, inntil nå, har dominert i Washington, og dermed de europeiske underordnede, i behandlingen av Russland som en fiende.

Selv om forpliktelsen til å utplassere flere amerikanske soldater i Europa ble vedtatt under Obama-administrasjonen, kan man lure på om enkelte deler av USA establishment presser videre med en provoserende politikk for å forhindre ethvert forsøk på avspenning under den nye Trump-administrasjonen.

Moskva har gått hardt ut mot disse nyeste utplasseringene av tropper. De er en «trussel mot vår sikkerhet.» Talsmann for regjeringen, Dmitrij Peskov, sa: «Disse handlingene truer våre interesser, vår sikkerhet. Særlig ettersom det dreier seg om en tredje part som å bygge opp sin militære tilstedeværelse nær våre grenser.»

Med overbevisende tankegang, la Peskov til: «Ethvert land kan og vil se negativt på en konsentrasjon av utenlandske militær tilstedeværelse langs sine grenser. Dette er nøyaktig hvordan vi ser det, det være seg tusen eller ti tusen soldater, det er det samme.»

Rapporter sier at Moskvas har invitert Trump-administrasjonen til å delta på de kommende fredsforhandlingene om Syria. De skal holdes i Kasakhstans hovedstad Astana den 23. januar – tre dager etter Trumps innsettelse. Dette er et tegn på at Russland holder muligheten åpen for å normalisere forholdet til USA – til tross for den provoserende militære opptrappigen på sine grenser.

Det virker merkelig at Russlands protester mot den nådeløse konsolideringen av amerikansk militær makt på dørstokken – inkludert nye rakettsystemer i Romania og Polen [og Norge] – blir møtt med tilsynelatende agnostisisme i Vesten, om de ikke blir kynisk avvist som overdrevet.

Flyttingen av amerikanske soldater og stridsvogner fra Tyskland til Polen denne uken ble rapportert i vestlige medier som en slags ridderlig handling, en amerikansk beskyttelse av allierte.

Europa synes å sove om faren slik militarisme mellom makter væpnet med atomvåpen utgjør. Et kontinent som utløste to verdenskriger med opptil 100 millioner døde, virker utrolig glemsk om faren for en verdensbrann.

Tegn på dette tilsynelatende kollektive hukommelsestapet kan merkes på flere vis. Den engelske veteranjournalisten Clare Hollingworth døde denne uken i en alder av 105 år. Hollingworth publiserte «århundrets nyhet» i 1939, da hun først rapporterte om Nazi-Tysklands invasjon av Polen, som deretter utløste den andre verdenskrig. Overskriften i hennes opprinnelige rapport i Storbritannias Daily Telegraph den 29. august 1939 lød: «1000 stridsvogner samlet på den polske grensen.»

Blant mediehyllester til den avdøde journalisten, var henvisninger til nåtidens hendelser fraværende. Samme uke som Clare Hollingworth gikk bort, rullet stridsvogner igjen inn i Polen fra Tyskland, denne gangen kjørt av amerikanske soldater. Men vestlige medier lagde ingen slik forbindelse.

I tilsynelatende uvitende isolasjon fra hendelser som utløste andre verdenskrig for 78 år siden, blir vi fortalt av vestlige media at amerikanske stridsvogner er på en «misjon av avskrekking og forebygging av trusler.»

Nazistenes propagandister spydde ut de samme falske påstandene om å handle i forsvar da Wehrmacht sine panservogner rullet inn i europeiske nabostater.

Russland kan tydeligvis se den USA-ledede NATO-militariseringen av Europa objektivt for hva det er: en trussel mot stabilitet og en provokasjon for total krig.

Hvorfor er det slik at den vestlige offentligheten ikke synes å være klar over faren som utspiller seg? Hvorfor synes den samme offentligheten å godta offisielle fortellinger om å «handle i forsvar», når utviklingene i virkeligheten så åpenbart er «angrepshandlinger»?

Kanskje vi kan utlede at denne mangelen på kritisk tenkning skyldes systematiske repetisjon og indoktrinering utført av vestlige styresmakter, servile massemedia, og tankesmier finansiert av militærindustrien. De har alle stor interesse i å øke spenningene med Russland.

Stadig repetisjon og indoktrinering i Vesten? Å stille seg tvilende til denne påstanden er bare et bevis på hvor effektiv «styringen av oppfatninger» har blitt orkestrert i Vesten.

Tross alt, fikk russiske hackere Donald Trump valgt i USA, ikke sant? Og russiske tropper stasjonert på deres jord truer Europa, mens amerikanske tropper tusenvis av kilometer fra sitt territorium, konsentrert langs Russlands grenser, er «å opprettholde fred»?

Det er et ord for en slik tankegang: «Hukommelsestap».

 


https://www.rt.com/op-edge/373750-nato-poland-us-troops-russia-threat/

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.