Falske nyheter sett fra sør

 

nicaragua-mural.jpg
Artikkelen nevner alternative medier. Ikke alle er like uavhengige på alle områder. Enkelte brukes til å kontrollere opposisjonen, særlig i utenrikspolitiske spørsmål. F.eks Democracy Now!, som får penger fra ‘filantropiske milliardærer’. Denne nyhetskanalen regnes som alternativ, men snakker ofte om ‘humanitære intervensjoner’ eller ‘miljø og urfolkrettigheter’. Men dette skjer som oftest i stater der målet vil passe hånd i hanske med hva krigshauker og imperialistiske interesser ønsker.

 

Av Tortilla con Sal

Utenfor den egne verdenen av vestlige massemedier og ‘alternative’ medier, ser kontroversen om falske nyheter ut som et veldig tveegget forsøk på propaganda.

Alle som prøver å forstå dagens utvikling i Latin-Amerika og resten av verden kan finne det nyttig å tenke på hvordan, gjennom hele det 20. århundre, de vestlige herskende elitene inngikk et forlik med størstedelen av sin egen befolkning, dvs. arbeiderklassen. Av nødvendighet fulgte mesteparten av den vestlige venstresida med på lasset.

Under denne avtalen, for det meste stilltiende, men av og til åpent uttalt, samarbeidet arbeiderklassen i Vesten med den vestlige imperialismens folkemord i utlandet og anti-kommunisme hjemme. Til gjengjeld, tillot elitene mer eller mindre generøse ordninger når det gjaldt arbeidstakerrettigheter, utdanning, helse og sosial sikkerhet. Nå har denne avtalen kollapset.

Vestlige eliters kontroll over tilgangen til globale naturressurser er i kraftig nedgang. Samtidig er deres behov for å forsvare sin profittrate blir stadig mer presserende. Det er derfor vestlige styresmakter, som kontrolleres av de store selskapene, undertrykker sitt eget folk stadig mer intenst ved hjelp av anti-demokratisk økonomisk nøysomhet og stadig nye begrensninger i borgerrettigheter.

Både vanlige media og ‘alternative’ nyhetssteder har vært uunnværlige i denne undertrykkelsen. De fleste av disse har lengst forlatt konvensjonell journalistikk og rapportering, til fordel for direkte psykologisk krigføring, spesielt i sine utenriksreportasjer.

Denne brede sammenhengen var den underliggende dynamikken i krigen i Irak, kampanjen mot Iran, angrepene i 2011 mot Libya, Elfenbenskysten og Syria, og det påfølgende kuppet i Ukraina. I Latin-Amerika har den samme dynamikken skapt ulike kriser til ulike tider og på ulike måter over hele regionen, alltid enten direkte kontrollert eller sterkt påvirket av USAs eliter og deres europeiske allierte.

Mens Kina og Russland leder fremveksten av en multipolar verden, fokusert på integrasjon av suverene stater og et fredelig samarbeid, har de vestlige korporative kapitalistiske elitene fremmet splittende konkurranse, nykolonial avhengighet og konflikt. De ønsker å opprettholde sin skadelige globale makt og kontroll.

Enhver regjering eller politisk bevegelse som tar til orde for institusjonelle rammer – det være seg politiske, økonomiske eller miljømessige – som favoriserer en multipolar verden, regnes av de vestlige elitene som fiendtlig innstilt til deres interesser.

Denne virkeligheten gjør at statene i alle de viktigste landene i Den bolivarianske alliansen for Vårt Amerika, (forkortet ALBA-landene) – Bolivia, Cuba, Ecuador, Nicaragua og Venezuela – er naturlige mål for USAs utenrikspolitikk. Sammen med sine allierte, utfører USA en fiendlig utenrikspolitikk og den tilhørende psykologiske krigføringen. Dette fører også til mer statlig støtte fra USA og sine allierte til undertrykkende, korrupte, anti-demokratiske regimer i Argentina, Brasil, Mexico, Guatemala og Honduras. Den voksende velstanden i Nicaragua under Sandinist-regjeringen, gjør landet til et naturlig mål for destabilisering.

Daniel Ortega ble igjen president i Nicaragua den 10. januar, da hans regjering begynte en ny femårsperiode. Den begynner med en enestående stabilitet, sikkerhet og velstand. Men selv siden før hans valgseier, har de den psykologiske krigføringen fra vestlige mainstream og ‘alternative’ nyhetsmedier gått i høygir. De nådde helt utrolige høyder av giftig desinformasjon, overdrivelser, forvrengninger og løgn. Mye av dette materialet er tjener deres egen sak. De gir et uærlig bilde av de modige, uegennyttige forsvarerne av demokrati som beskytter sårbare, fredelige grupper som lider av undertrykkelse.

map-nicaragua-canal-624.png
Nicaraguakanalen skal bygges av et kinesisk selskap. Dette har fått USA til å begynne de vanlige sabotasjeforsøkene, med støtte til ikke-statlige organisasjoner og en mediekampanje. Disse organisasjonene får ofte stor spalteplass i ‘alternative’ medier. Der framstilles de som en ekte lokal opposisjon – populære temaer er kvinnekamp, miljø, demokrati eller antikorrupsjon – aldri som frontgrupper for utenlandske stater. Etter at kampanjen er vunnet, finner disse gruppene ofte ut at støtten til sine kampsaker aldri var seriøst ment. I stedet for et korrupsjonsfritt land, øker korrupsjonen; i stedet for bedre miljø, driver de nye makthaverne rovdrift på ressursene; istedet for kvinners frigjøring, fattigdom.

 

Men, uten unntak, gjentar alle rapporterene propaganda som er faktisk feil, fra enkeltpersoner og grupper i Nicaragua som er mot Sandinist-regjeringen, krydret med oppildnende retorikk. Da vi gikk inn i 2017, fortsatte angrepene å understreke den store løgnen om at Daniel Ortega er en undertrykkende tyrann som prøver å begynne et familie-diktatur i Nicaragua.

Interessante nyheter er alle knust og forvrengt for å passe inn i denne falske malen. Rapporter fra ulike nykoloniale ‘alternative’ medier, som Democracy Now! eller Truthout og andre alternative medier, utvikler en klar propaganda-fortelling som forsøker å skildre protestene mot Nicaraguakanalen som en som ligner på kampanjen mot Dakota-rørledningen.

Disse mediene publiserer nå ganske jevnlig rapporter, der den samlete effekten er å knytte landkonflikter i en autonom region i de nordlige delene av landet, med grupper som protesterer mot den foreslåtte kanalen hundrevis av kilometer lengre sør. Rapportene sier vanligvis at kanalen vil fordrive hundretusener av mennesker, ta enorme landområder og nekte de fordrevne en rettferdig kompensasjon. Hver og en av disse påstandene er en giftig propaganda-løgn. Den miljømessige og sosiale konsekvensene rapportert om den foreslåtte kanalen av selskapet Environmental Resources Management sier «ca 30 000 personer (eller 7,210 familier) må fysisk eller økonomisk fortrenges.»

Av dem som sannsynligvis fortrenges av kanalen, har en representant for byggherren, HKND, uttalt at totalt 362 familier vil bli flyttet fra urfolk-områder. Av disse familiene, er bare 25 faktisk urfolk. Organisasjoner som representerer disse samfunnene har allerede underskrevet en leieavtale med nicaraguanske myndigheter. De øvrige 337 familiene som sannsynligvis vil bli berørt er folk utenfra, ikke-urfolk som bor på urfolks landområder.

Rapporten sier også at den nicaraguanske regjeringen har godkjent en ekspropriasjon av 451 kvadratkilometer land midlertidig og 908 kvadratkilometer permanent, langs hele kanalens rute. Artikkel 12 i den aktuelle lov nummer 840, godkjent av Nicaraguas nasjonalforsamling i juni 2013, fastsetter prosessen nøyaktig for all ekspropriasjon av jord og prosedyren for kompensasjon. Til sammenligning, er den totale landet som urfolk i Nicaragua har felles juridisk rett til, 37.000 kvadratkilometer – et område som er større enn nabolandet El Salvador.

Bortsett fra den direkte løgnaktigheten av de store mediebedriftene og ‘alternative’ medier sin psykologiske krigføring mot den nicaraguanske regjeringen, gjør de det nesten umulig å diskutere rasjonell kritikk. For eksempel, en diskusjon av den usikkerheten som kan påvirke byggingen av Nicaraguakanalen som følge av mulig konflikt mellom amerikanske myndigheter og Kina. Eller i tilfelle landkonflikter i Nicaragua sine nordlige karibiske kystområder, er problemer verdt å snakke om, rollen spilt av skruppelløse kommersielle interesser som utnytter migrant-familier på landsbygda. Eller rollen spilt av korrupte tjenestemenn i regionens forskjellige kommuner og enkeltpersoner blant de innfødtes egen ledelse. Andre virkelige problemer er det som oppfattes som mangel på midler for sikkerhet tildelt av staten.

Men det er sikkert feil å se etter vanlig rapportering, med nøye fakta-sjekking og rasjonelle argumenter, i den psykologiske krigføringen som nå rutinemessig dukker opp i de store mediebedriftene og alternative media, i hvert fall i sin nyhetsdekning av utlandet. Deres hensikter har ingenting å gjøre med et oppriktig forsøk på å gi et nøyaktig bilde av hendelser, med en ærlig erkjennelse av deres ideologiske og finansielle lojalitet. Rollen til disse mediene er å desinformere folk om utenrikssaker og forsterke nykoloniale holdninger og meninger. Dette er en direkte eller indirekte støtte av sine vestlige regjeringers utenrikspolitiske prosjekter.

Den dagsordenen har som mål å skape splittelse og konflikt, slik at stater og økonomier svekkes og ressurser avledes bort fra vellykkede programmer av nasjonal utvikling. Venezuela er det klarest mulige eksempelet på denne dagsordenen. Men ettersom propagandakampanje mot Nicaragua utfolder seg gjennom 2017, vil rollen til alternative medier som arbeider i tandem med angrep fra de store mediebedriftene, blir mer og mer tydelig. Virkeligheten er en reell utvikling, utenfor den egne verden av vestlige bedrifter og ‘alternative’ medier. Derfor ser kontroversen om falske nyheten i USA ut som et veldig kunstig og tveegget forsøk på propaganda.

På den ene siden, skaper kampanjen mot ‘falske nyheter’ enda mer falsk begrunnelse for undertrykkende lovgivning mot virkelige vestlige dissident-medier, med begrunnelse i nasjonal sikkerhet. Men det gir også ufortjent troverdighet til den type ‘alternative’ medier som forsterker rapporter fra mainstream media i utenrikssaker, og som støtter USAs og allierte regjeringers utenrikspolitikk.

Dette er i realiteten en sammensvergelse mellom angivelige progressive alternative medier med dagsordenen til de vestlige elitenes media. Den gjenspeiler hvor ødelagt, integrert i elitene og irrelevant, det som pleide å være gjenkjennelig som en slags vestlig venstreside har blitt for de fleste mennesker i flertallets verden.


Tortilla con Sal er et anti-imperialistisk kollektiv basert i Nicaragua. Det skriver informasjon i ulike medier om nasjonale, regionale og internasjonale saker.

http://www.telesurtv.net/english/opinion/Fake-News-in-a-Multipolar-World-20170109-0015.html

Advertisements