Anbefalt: Når blodet er en løgn (nytt forsøk)

Hmm, innlegget ble visst publisert uten tekst for et par timer siden. Nytt forsøk:

screen-shot-2017-01-11-at-10-35-48

 

Av BlackCatte

Den 26. desember avslørte den britiske avisen The Independent at fem personer var arrestert i Egypt for å ha laget falske opptak av angivelige sivile lidelser i øst Aleppo. Avisen skrev:

Fem personer i Port Said som angivelig laget falske videoer som var ment å vise ruiner av luftangrep i den syriske byen Aleppo, er arrestert, sa det egyptiske innenriksdepartementet.

Kameramannen, hans assistenter og foreldre til to barn som vises i filmen, ble pågrepet etter at politiet klarte å skygge kamerateamet til en nedrivingstomt, sa det i en uttalelse mandag.

Teamet innrømmet angivelig at de hadde planlagt å dele arbeidet på sosiale medier, der de skulle late som det viste scener av den skadde og ødeleggelser i Aleppo, den krigsherjede nord-syriske byen som nettopp er falt tilbake under statlig kontroll etter fire år med kamper mellom regimet og sunni-opprørerne.

Bildene det dreier seg om ble mye diskutert i ikke-vestlige medier. Ifølge Sputnik:

Ifølge departementet, var politiet vitne til selve prosessen med filming, som fant sted nær restene av en bygning ødelagt som ulovlig i henhold til en avgjørelse fra lokale myndigheter. En jente som står i en hvit kjole dekket i «blod» som senere viste seg å være maling, fanget oppmerksomheten til en politimann som kjørte forbi. Jenta holdt en bamse dekket i det samme «blodet» og hadde armen «bandasjert».

Bildene er faktisk ulidelig amatørmessige. «Blodet» er også klart påmalt. Bamsen er en klumsete overdrivelse. Stedet er også helt klart en byggeplass eller noe lignende.

screen-shot-2017-01-11-at-10-36-08

 

Det kunne ikke lure oss et øyeblikk. Kunne det?

Men mer om det senere.

Falskhet er selvfølgelig et problem som ligger i tiden, fordi «falske nyheter» har blitt oppdaget av de store medieselskapene. EU er tilsynelatende svært bekymret for det. Tyskland er så opptatt av det, at det skal etablere et «kompetansesenter» for å bekjempe alle usanne ting som blir sagt av folk som oss.

Det er et «spesialistsenter» forstår du- ikke (og vi må gjøre dette veldig klart) en Ministerium for folkeopplysning og propaganda, eller noe som i det hele tatt ligner noe Goebbels kan ha skapt tilbake i de dårlige gamle dager. Goebbels spredde bare propaganda. Merkel bare sannheten. En stor forskjell der.

Det er merkelig at staten og de store mediebedriftene nylig oppdagete frykt for falske nyheter, ikke strekker til å passe på seg selv eller nyheter utstedt av sine egne sjefer og politikere, er det ikke?

Nei, selvfølgelig er det ikke det. Og alle som er overrasket over det, har antageligvis ikke fulgt med. Endeløse forsøk på å overtale oss om den offisielle fortellingen, er nå hverdagen i et flertall av massemedia. Ikke bare hos nyhetsformidlere, men i filmer og bøker. Siden Obama tiltrådte og «venstresida» stoppet å selv late som den ga en kritikk av virkeligheten, har en helt falsk nyere historie blitt skapt, og en grad av fremmedgjøring fra sannheten eksisterer i hjertet av våre medier og intellektuelle, på en måte ikke sett siden Stalins dager.

Hele klassen som tradisjonelt har tilbudt en begrenset kritikk av maktstrukturen i samfunnet, er nå slukt i en kultisk og bedragersk tenkning som gjør dem til slavene og støttespillere for nettopp denne maktstrukturen.

Meryl Streep sin tale på Golden Globe-tildelingen, legemliggjør denne institusjonelle sykdommen perfekt. Lytt til den og fortvil. I hennes stivt smilende omgangskrets, er krigsforbryterne Obama og Clinton engler av fred og fremgang. De utenlandske krigene og drone-bombingene skjer ikke. Drapene og overgrepene skjer ikke. Den farlige forfølgelsen av Russland og samtidig faren for atomkrig finnes rett og slett ikke. Fragmenteringen av det amerikanske samfunnet gjennom fattigdom finnes ikke. I hennes omgangskrets er Trump det eneste de er opptatt av; den eneste trusselen mot den progressive utopien de tror de bebor.

Hollywood og medie-elitene mener virkelig dette, og ser de av oss som ikke gjør det, som farlig kjettere som trenger å bli kontrollert. De roper «falske nyheter» mot ethvert faktum de ikke orker å tro, akkurat på samme måte Donald Sutherland peker og hyler på slutten av Invasion of the Body Snatchers:

 

I de siste ukene har følelsen av en desperate fantasiverden bare økt eksponentielt, mens dette kultiske trossystemet kolliderer kraftigere og kraftigere med bevisene for sin egen falskhet. «Nyhetene» er en parade av uklare drømmer, så dårlig utviklet og selvmotsigende de kollapser ved det minste ettersyn. Men de blir bare erstattet av mer av det samme. Den offisielle «virkeligheten» er et tynt, gjennomsiktig, nett av tomme ord, laget for å forbli sammenhengende kun for levetiden av et hashtag.

Løsningen de velger for å møte denne oppsmuldringen av sin troverdighet, er å øke tempoet. Bare fortsett strømmen, rask og rasende, slik at publikum ikke har tid til å stille spørsmål eller justere seg. Se over her … fæle bilder av ulykkelige mennesker i et sted av strategisk betydning for nykonservative interesser. Se der … gruoppvekkende bilder av det siste «terrorangrepet!» Se denne veien … slemme folk er slem mot snille mennesker. Det er fryktelig, ikke sant? Del det. Avsky det. Bli sjokkert. Være lei deg. Se på smerten. Se på blodet. SE PÅ BLODET!

Når hele fundamentet for vår offisielle virkelighet er basert på løgn … hvorfor skal vi da anta at blodet alltid sant?

La oss ta en titt på dette bildet:

screen-shot-2017-01-11-at-10-36-08

Anta i stedet for å bli presentert for oss som en et beviselig klønete falskt bilde, det hadde vært i avisene eller på Facebook som et ekte eksempel på et barn som lider? Hvordan ville rødmalingen da ser ut? Og selv om vi følte et snev av tvil om det, hvor mange av oss ville ha motet/ufløsomheten til å se dette på FB og kommentere «nei – det er ikke blod, gutten er bare skuespiller«?

Og hvordan ville vi reagere på alle som hadde dette motet/ufølsomheten?

Jeg lurer på hvor mange ganger hver dag vi uforvarende eller uaktsomt bifaller en eller annen form for falskhet? Hvis bildet presentert for oss spiller på vår følelse av rettferdighet eller bare virker for hjerteskjærende å stille spørsmål ved, vil vi trolig ikke se lenger,  legge til en rasende kommentar og dele det. Vi har nettopp blitt manipulert, og vil ikke engang vite om det.

I en falsk fortelling, kan falskt blod være bedre enn ekte blod, fordi det kan skapes når du helst trenger det, og tørkes bort uten konsekvenser når dets femten minutter berømmelse er over. Katastrofer og død som kan produseres i en sminkestol kan være et bedre alternativ enn det ekte, uten at ubehagelige ofre hater og saksøker deg.

Kan vi anta hvert bilde av en blodig og støvete barn er virkeligheten, rett og slett fordi avisen ikke forteller oss noe annet? Og hvis vi nekter å frivillig godta den troshandlingen, hva bør vi gjøre?

When the blood is a lie

Reklamer

Én kommentar

Kommentarer er stengt.