Obama/Clinton/Trump – alle i lomma på oljeindustrien

change obama.jpg
Obama bruker fagrere ord, men politikken er en den samme.

Av Eric Draitser

Det er ganske enkelt, og utvilsomt nødvendig, å gå hardt ut mot president Donald Trump. Hans team av parasitter fra de store selskapene vil snart vil være ledere for nesten hver eneste viktige del av USAs statsapparat.

Man kan særlig legge merke at samtlige er fracking-vennlige og mot miljøvern, fra utenriksminister Rex Tillerson, sjef for Exxonmobil, til den nye sjefen for Miljøverndepartementet (EPA), Scott Pruitt. Slike utnevnelser signaliserer at de har gitt opp å selv kun late som de ønsker å ivareta viktige ressurser som luft, vann og jord. Dette skjer på en tid da mange i det vitenskapelige miljøet roper varsko om vår raskt forfallende biosfære.

Men mens vi med rette protestere mot denne direkte trusselen mot vår eksistens som art, har mange valgt å benytte den velbrukte taktikken for ideologer i uminnelige tider: selektiv hukommelse.

Faktisk var det ikke Trump, men president Barack Obama, som regjerte og ikke gjorde noe, mens forurenset drikkevann forgiftet befolkningen i byen Flint i Michigan. Det var Obama som utvidet retten til offshore oljeboring mens han gjentok hule ord om miljøansvar i kjølvannet av Deepwater Horizon-utslippet. Denne katastrofen i 2010 fortsetter ennå å ødelegge økosystemet i i Mexicogolfen. Det var Obama som godkjente store nye oljerørledninger. Han godkjente byggingen av det som tilsvarer 10 av den omstridte Keystone-rørledningen, kun mellom 2010 og 2015. Frakt av olje- og gass  med jernbane fortsatte.

Dette er bare noen eksempler på de utallige andre uansvarlige handlingene utført i hans regjeringstid. Tilgi meg hvis jeg ikke tilbyr de liberale et resirkulert lommetørkle for deres miljøvennlige krokodilletårer.

Obama løftet ikke en finger for å hindre forgiftet vann

Selv om spørsmål som klimaendringer rett og slett er for altomfattende, for svimlende i omfang og skala, til å bare skyldes dårlig politikk og dårlig lederskap, er spesifikke offentlige helsekriser det ikke. Og President Obama har faktisk forblitt uvirksom mens lokalsamfunn, og i noen tilfeller til og med hele byer, blir offer for vannforurensning.

Den mest veldokumenterte eksempelet på denne typen grov uaktsomhet er den pågående helsekrisa i Flint i delstaten Michigan. Det var en gang i tiden en blomstrende industristed med en sterk arbeiderklasse. Fattigdommen i Flint har skutt i været mens byens infrastruktur forverres, takket være rasismen og den omfattende korrupsjonen i bystyret og hos tjenestemenn i delstaten. Og det er, selvfølgelig, barn av fattige som er mest direkte påvirket av blyforurensning. På slutten av 2015, fant forskerne at nivået av bly i blodet til barna i Flint var så høyt at en unntakstilstand ble erklært.

Obama dukket til slutt opp i Flint for å posere for bilder. På den typiske Obama-måten, holdt han en følelsesladet, men politisk tom, tale. Men han gjort nesten ingenting for å løse det underliggende problemet i Flint. Med ett ord, en befaling, kunne Obama kunne ha brukt presidentens makt mot guvernøren i Michigan og andre offentlige tjenestemenn som er direkte ansvarlig for krisen. Men han gjorde aldri det, og foretrakk i stedet å levere den slags intetsigende ord som har blitt hans varemerke.

Det er påfallende at mer enn ett år etter at krisa i Flint fikk verdens oppmerksomhet, er det fulle omfanget av krisen klart først nå. I mellomtiden, spilte Obama en ny runde med golf eller styrket sitt kule image med intervjuer for magasinet Vice eller på TV for Jimmy Fallon.

I en sjokkerende undersøkelse publisert den 19. desember av Reuters, fant forskerne at nesten 3000 lokalsamfunn hadde et nivå av blyforgiftning dobbelt av det i Flint. Mer enn 1100 av dem viste forhøyede nivåer av bly i blodet som var minst fire ganger høyere enn i Flint. M.B. Pell og Joshua Schneyer rapporterte:

«De forgiftede stedene på dette kartutsnittet, fra Warren i Pennsylvania, en by ved Allegheny-elva, hvor 36 prosent av barna som ble testet hadde høye nivåer av bly; til et postnummer på Goat Island i Texas, hvor en fjerdedel av testene viste forgiftning. I noen lommer i Baltimore, Cleveland og Philadelphia, der blyforgiftning har vart generasjoner, var frekvensen av forhøyede resultat i løpet av det siste tiåret, 40 til 50 prosent.

«Som Flint, er mange av disse stedene plaget av en arv av blyforgiftning: smuldrende maling, blyrør, eller gammelt avfall fra næringsvirksomhet. I motsetning til Flint, har mange fått liten oppmerksomhet eller midler til å bekjempe forgiftningen.»

Slike funn ville utvilsomt være skandaløse hvis det ikke var for at de store medieselskapene var mer interessert i politisk kjekling og Trump sine siste utsagn på Twitter enn å dekke det fulle omfanget av en historie som handler om generasjoner av økonomisk og fysisk undertrykkelse. For det er i fattige steder og arbeiderklassesamfunn, de fleste tidligere industribyer, der problemet med blyforgiftning er på sitt verste.

Disse miljøene består ofte hovedsakelig av svarte og innvandrere, som er uforholdsmessig berørt av denne føderale, statlige og kommunale forsømmelsen.

Så, rett etter et valg som har satt fokus på situasjonen for arbeiderklassen i Amerika, kan det være nyttig å stille spørsmålet: Hva, om noe, har Obama gjort for å avhjelpe dette problemet? Har hans politikk forbedret situasjonen eller gjort den verre?

Selvfølgelig er den triste realiteten at verken Obama eller noen annen i Washington har den fjerneste interesse i helsen og velværen til mennesker avhengig av deres lokale vannkilder for både fysisk og økonomisk overlevelse. Hvis Obama bare brydde seg litt, ville han ikke ha vært salgsmann for hydraulisk oppsprekking («fracking») i Mexicogolfen i kjølvannet av det ødeleggende Deepwater Horizon-oljeutslippet i 2010.

Mike Ludwig rapporterte for Truthout i juni at dokumenter gitt til dem under offentlighetsloven, viste at Obama-administrasjonen godkjente mer enn 1500 søknader om offshore boreplaner fra 2010 til oktober 2014. Dette inkluderte fracking i hundrevis av brønner i Mexicogolfen

«I løpet av denne perioden, utstedte myndighetene mer enn 300 ‘kategoriske unntakelser’ for å la boringer som inkluderte fracking, slippe unna komplekse miljøgjennomganger.»

«Føderale rapporter viser at regulatorene godkjente flere boreplaner som involverer fracking i Mexicogolfen, selv mens Deepwater Horizon-ulykken pågikk og olje fra en ødelagt brønn strømmet inn i golfen i ukevis.»

I kjølvannet av en av de verste miljøkatastrofene i nyere historie, var Obama-administrasjonen opptatt av å utstede godkjennelser for fracking-prosjekter i den samme havet som ble ødelagt av BPs oljeutslipp. Det var ikke mye omtanke å se fra den ‘kule’ Obama.

Mer nylig, har Sioux-indianerne og deres allierte begynt å forsvare vannressursene og hellig land mot oljeselskapenes grådighet ved Standing Rock. De forsøker å blokkere  rørledningen Dakota Access fra å bygges på sitt land. Obama snakker vakkert om at urfolk hadde en stemme i Det hvite hus under begge hans kampanjer, 2008 og 2012. Men det synes han ikke gadd å forsvare de undertrykte urfolks-samfunnene da han først hadde fått foten innenfor det Det hvite hus.

Vannforgifting: Obama og Clintons arroganse om fracking

Både miljøaktivister og millioner av vanlige borgere vet godt at fracking kan ha alvorlige konsekvenser for grunnvannet, ettersom skadelige kjemikalier sprøytes inn under jorda mens millioner av liter ferskvann blir brukt for hver brønn som bruker fracking.

Likevel, til tross for klar og umiskjennelige bevis for de skadelige effektene på drikkevannet, fortsatte Obama-administrasjonen å støtte teknologien, til tross for stor motstand i befolkningen.

Som vanlig, snakket Obama med to tunger. Presidenten ba Innenriksdepartementet forsøke å forby fracking på landområder eid av staten og stammeområder. Samtidig tok han imot store donasjoner fra nettopp de olje- og gass-selskapene som er involvert i fracking. Faktisk, tok Obama imot nesten 2 millioner dollar i til vakgkampen i 2008 og 2012 fra selskaper som direkte drar nytte av regjeringens fokus på utvikling av innenlandsk energiproduksjon, hovedsakelig fra fracking.

Og så, selvfølgelig, er det dronningen av dobbelt-tale, Hillary Clinton. Hun kunne like godt ha vært en sokkedukke for olje- og gass-selskapene mens hun var utenriksminister og i valgkampen. Jesse Coleman, en forsker for Greenpeace, bemerket i april at Clinton fikk omtrent 7 millioner dollar for hennes 2016-kampanje – en svimlende sum sammenlignet med alle andre bransjer, bortsett fra bankene på Wall Street.

Men Clintons slaviske hengivenhet til fracking og olje- og gassindustrien, stopper ikke ved USAs grenser. Hun var kanskje den mest fremtredende misjonæren for fracking-evangeliet over hele verden. Den store haugen av bevis for Clintons fracking-vennlige politikk i utenriksdepartementet har bare så vidt begynt å bli analysert. I en e-post fra 2012, skrev energiminister Steven Chu til Clinton, som oppfølging av en tidligere samtale, «om hvordan – amerikanske selskaper og styresmakter – kan hjelpe andre land utvikle skiferolje og gass med hydraulisk fracking på en miljømessig forsvarlig måte.»

Chu bemerket, «Den ansvarlige utviklingen av disse ressursene kan endre energi- og det geopolitiske landskapet på dype måter.»

Med andre ord, Clinton fremmet fracking som en geopolitisk våpen i interessene til amerikanske politiske mål. Langt fra en forsvarer av miljømessig forsvarlig politikk og utvikling, som hun påsto å være under kampanjen, kan Clinton regnes som en av oljeindustriens viktigste hjelpere i den svært forurensende «skiferboomen» i den tidlige delen av dette tiåret.

obama dollar.jpg

Hvis man ser forbi fasaden av grønn politikk, ser man ingenting annet en penger.

Obama, Clinton, og hele eliten i Det demokratiske partiet kan snakke med vakre ord når det gjelder å angripe Trump. De greier å holde maska når de snakker til det amerikanske folk om håp og ansvar. Og ja, mot president Trump sine giftige planer om skitten energi og skitne forbindelser til de store selskapene, kan de synes å være et bedre alternativ. Men når vi ser forbi fasaden av grønn politikk, er det klart at den eneste grønne Obama og Clinton alltid var interessert i, var grønne dollarsedler.

Trump er unektelig den nye og viktige faren. Men la oss aldri glemme at Obama, Clinton og den liberale establishmentet banet vei for ham.


http://www.globalresearch.ca/continuity-trump-is-anti-environment-but-so-was-obama/5565601

Advertisements

3 comments

    • Det handler mer om at Obama/Clinton og alle i fanklubben deres er vanvittige hyklere. ‘Fredspresidenten’ er også ‘miljøvernpresidenten’, selv om sluttresultatet er nesten det samme som under Republikanerne.

      Selv er jeg agnostiker når det gjelder global oppvarming, med kraftsosialistiske tendenser. Jeg ser problemstillingen din – dagens verden kan ikke greie seg uten olje – men er ikke sikker på at folk i lomma på den mest psykopatiske bransjen i verden (oljeindustrien) er de rette til å identifisere problemer elller finne rasjonelle løsninger.

      Lik

Kommentarer er stengt.