USA bomber sykehus under stadig sterkere angrep på Mosul

fuckup.jpg
Den irakiske hæren kontrollerer bare en liten flik av byen.

Av Bill Van Auken
31 desember 2016

Minst sju mennesker ble rapportert drept sist torsdag, da krigsfly fra den amerikanskledede koalisjonen utførte et luftangrep mot det store sykehuset Ibn-Al-Athir i Mosul. Angrepet kom mens irakiske regjeringsstyrker startet det som har blitt beskrevet som den andre fasen av den blodige beleiringen av Iraks nest største by. Mosul ble erobret av kjempere fra ‘Den islamske staten’ (ISIS) i juni 2014.

Den amerikansk hovedkvarteret for Pentagons militære operasjon i Irak og Syria, kalt operasjon ‘Inherent Resolve‘, utstedte en sjelden uttalelse som umiddelbart innrømmet angrepet på sykehuset, en krigsforbrytelse. De hevdet at angrepet var uført mot en varebil der ISIS-kjempere hadde blitt observert mens de lastet av en rekylfri kanon. «Varebilen ble truffet i det som senere ble fastlagt å være en parkeringsplass på et sykehus, noe som kan ha resultert i mulige sivile tap,» sa det amerikanske militæret.

Dette markerer andre gang denne måneden at det amerikanske militæret har innrømmet at sine krigsfly har angrepet et sykehus i Mosul. Den 7. desember, ble et luftangrep utført mot sykehus-komplekset al-Salem i Øst-Mosul, Angrepet på det viktigste medisinske anlegget i området kom etter forespørsel fra irakiske bakkestyrker. Pentagon nevnte ingen sivile tap i dette angrepet, som er helt vanlig når de kommenterer om de fleste luftangrep utført av amerikanske krigsfly. Ifølge enkelte anslag, har det amerikanske militæret underrapportert antall drepte irakere med en faktor på ti.

Torsdagens angrep på sykehuset kom i sammenheng med en markert opptrapping av volden som er sluppet løs mot den beleirede irakiske byen. Offensiven for å gjenerobre Mosul, nå i sin tredje måned, har kjørt seg fast. De USA-trente irakiske anti-terror styrkene, som har utført hovedtyngden av kampene, har få framganger og store tap. De siste to ukene har sett en såkalt «pause» eller «operasjonell ombygging» for å la de slitne irakiske styrkene forberede seg for en gjenopptakelse av angrepet. Føderale politienheter hentes fra Bagdad og andre områder i sør for å styrke regjeringens utslitte soldater.

The Wall Street Journal rapporterte fredag at irakiske regjeringsstyrker har begynt beskytningen av tettbefolkede deler av byen. Avisen skrev: «Iraks militære har begynt å bruke tungt artilleri i den tettbefolkede byen, til tross for risikoen for sivile tap.» Avisen siterte sjefen for de irakiske styrkene, generalløytnant Abdel Ghani al-Assadi, som sier at «hans enheter har begynt å bruke artilleri i det østlige Mosul for første gang, etter at regjeringen droppet sine innledende innvendinger da offensiven kjørte seg fast.»

Den USA-støttede irakiske beleiringen har blitt tatt på senga av den harde motstanden fra ISIS, som i noen tilfeller har gjenerobret områder tidligere tatt av regjeringsstyrker. I dag holder irakiske tropper bare mindre enn halvparten av det østlige Mosul. På den andre siden av elven Tigris, som går midt gjennom byen, har ISIS fortsatt kontroll over det langt mer folkerike og tettbefolkede vestlige Mosul. Den USA-ledede koalisjonen har bombet alle broene som forbinder de to sidene av byen.

Iraks statsminister Haider al-Abadi spådde at regjeringen ville gjenerobre Mosul innen utgangen av 2016. Tidligere denne uken reviderte han sin spådom, og sa beleiringen ville ta ytterligere tre måneder å fullføre. Mange mener dette nok en gang er et altfor optimistisk anslag.

Generalløytnant Stephen Townsend, sjefen for USAs operasjoner i Irak og Syria, har anslått at det vil ta ytterligere to år å renske ut ISIS ut fra både Mosul og den irakiske byen Raqqa, samt slå det som gjenstår av deres krigere i regionen. Omtrent 5000 amerikanske soldater er utplassert i Irak. Antallet er forventet å stige, og det er forventet at de på bakken vil integreres tettere med de irakiske sikkerhetsstyrkene.

En del av problemet som USA og det irakiske militæret står ovenfor, er at ISIS har betydelige røtter i Mosul. Byen er overveiende sunnimuslimsk. Befolkningen er i stor grad fiendtlig innstilt til den sjia-dominerte regjeringen i Bagdad. Allerede før den islamistiske militsen feide inn i byen i 2014, som førte til at de nesten alle de USA-trente sikkerhetsstyrkene deserterte, opererte ISIS åpenlyst i enkelte områder av byen. Dens styrke er en arv fra den bitre sekteriske konflikter som ble utløst av den amerikanske invasjonen av 2003 og den påfølgende utnyttelsen av splitt-og-hersk-taktikken under den amerikanske okkupasjonen.

Irakiske regjeringsstyrker har blitt beskutt i områder som de har visstnok har gjenerobret, som øker mistanken om at ISIS-kjempere har smeltet inn i lokalbefolkningen. Dette har igjen ført til fengsling og tortur av sivile mistenkt for å sympatisere med den islamistiske gruppen.

Betingelsene for sivilbefolkningen, beregnet til 1,5 millioner, er stadig mer desperat ettersom den USA-støttede beleiringen trekker i langdrag. Sivile tap har steget med det økende antallet luftangrep. Dette vil utvilsomt øke enda raskere med bruk av artilleri mot byens overfylte nabolag.

Ifølge anslag fra den irakiske regjeringen, har minst 125.000 mennesker flyktet fra Mosul, med over 10.000 på flukt den siste uken alene.

De som er igjen i byen er uten strøm og rent vann. De står ovenfor sult, nå som matlagrene snart er tomme. Kloakk går rett ut i gatene og søppel hoper seg opp i hauger. Forholdene ligger til rette for epidemier. Temperaturen i Mosul er nå rundt null, under forhold der det er ingen måte å varme boliger.

«Sivile i Mosul står overfor et vanskelig valg. Hvis de blir, risikerer de sult og bli fanget i kryssilden. Hvis de flykter, risikerer de å bli drept av snikskyttere eller landminer,» sa Bruno Geddo, representanten for FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR.

USA og andre vestlige medier, som bare for noen uker siden førte en hysterisk propagandakampanje om en «massakre», selv et «folkemord», i den syriske byen Aleppo, litt mer enn 500 kilometer vestover, har for det meste behandlet den humanitære katastrofen utspiller seg i Mosul med taushet og likegyldighet.

Det er en sterk kontrast i tilnærmingen til den russisk-støttede beleiringen av østlige Aleppo av syriske regjeringsstyrker og allierte militser, på den ene siden, og den USA-støttede beleiringen av Mosul, på den andre. Dette er tydelig forankret i geostrategiske interesser av USAs imperialisme, som media tjener trofast.

Nederlaget av de al-Qaida-tilknyttede militsene i Aleppo var et ødeleggende slag mot den USA-støttede krigen for regimeskifte i Syria – og ble derfor framstilt som en krigsforbrytelse. Døden og lidelsen påført befolkningen i Mosul, på den annen side, er i tjeneste for de samme grunnleggende målene som var bak krigen mot Irak for nesten 14 år siden: kravet om hegemoni over det oljerike Midtøsten.


http://www.wsws.org/en/articles/2016/12/31/iraq-d31.html

Advertisements