USA militære biologiske aktivitet i det tidligere Sovjetunionen

Den manglende internasjonale verifikasjonen av Konvensjonen mot biologiske våpen, er etter min mening en av de mest uakseptable forholdene i vår tid.

bio 2.jpg

 

Av Dmitri Popov

Truslene mot landene i Den kollektive sikkerhetspakten og mulige mottiltak

USA har skapt et storstilt og kostbart system av lukkede militær-biologiske områder (som pressen har kalt «BIOPRO»), rundt Russland. Et såkalt Sentrale referanselaboratorium (forkortet CRL), skapt av USA, supplert med et nettverk av mindre utposter, har operert siden 2010 i Ukraina, siden 2011 i Georgia og fra 2016, i Kasakhstan. Canada forsøkte å skape et CRL i Kirgisia. Programmet for samarbeid med USA på det militær-biologiske området har også involvert Armenia, Aserbajdsjan og Usbekistan.

Til tross for påstander om at de er amerikanske sivile laboratorier, kan de potensielt brukes fiendtlig mot medlemslandene i Den kollektive sikkerhetspakten.

csto-2008.gif
Land i regionen

I denne forbindelse, uttrykte det russiske utenriksdepartementet sommeren 2013 offentlig en alvorlig bekymring angående den biologiske aktiviteten utført av det amerikanske forsvarsdepartementet nær Russlands grenser. Lederen i avdelingen i helsedepartementet som er ansvarlig for dette, G. Onishchenko, at USA er engasjert i aktive offensive biologiske programmer mot Russland. Frykten på den russiske siden, er blant annet skapt av følgende forhold:

Laboratoriene blir bygget med midler fra det amerikanske forsvarsdepartementet. Programmet finansierer dyre laboratorier i regionen (CRL kostnadene i Ukraina – mer enn 175 millioner dollar, Georgia – 150 millioner, Kasakhstan – 130 millioner). Dette antyder at programmet er en prioritet for Washington. Det var den amerikanske militære kommandoen som bestemmer forskningsformålene for CRL og er mottaker informasjon fra systemet. Ikke bare utenforstående, men også de som utfører det direkte vitenskapelige arbeidet i feltet, er kanskje uklar om de gjennomfører militær-biologisk forskning eller om det er for fredelige formål. På grunn av forhold spesielle for denne industrien, er dette kun klart for kunden, dvs. Pentagon.

Prosjekter finansiert av USA i den post-sovjetiske området, er en del av et globalt laboratorie-system som Washington ekspanderer over hele verden. I mange land der det er slike komplekser, oppstår typiske problemer. I 2010, insisterte Indonesia på å stenge den amerikanske marinens helseforsknings-avdeling, NAMRU-2, fordi aktivitetene der ikke kunne kontrolleres, selv om det lå i et kompleks av bygninger i landets Helsedepartement. Avdelingen gjennomføre hemmelige eksperimenter, og det var rapporter om uautorisert overvåking av nasjonale studier. USA krever at de amerikanske laboratoriearbeidere som jobber i programmet skal gis diplomatisk status. De nektet å gratis utlevere resultater og prøver fra studier på utvalgte områder angående den indonesiske varianten av viruset ‘fugleinfluensa’, H5N1. Den indonesiske helseministeren, Siti Fadilah Supari, uttrykte deretter bekymring for at resultatene av NAMRU-2, med prøver av lokale patogener, ville bli brukt av USA i fremtiden for å skape biologiske våpen eller for kommersiell markedsføring i utviklingsland av vaksiner fra vestlige farmasøytiske selskaper.

Det er også mistenkelig at laboratoriene fungerer i et lukket regime, bemannet av utenlandske militære. Medlemmer av det lokale helsevesenet har ofte ikke direkte tilgang til dem. Sjefene oppnevnt inkluderer militære eller etterretningspersonell valgt fra lokale folk lojale til Washington. For eksempel CRL i Tbilisi var i utgangspunktet ledet av den tidligere sjefen for den georgiske etterretningen, A. Zhvania.

Det er også spørsmålet om hvorfor den amerikanske siden insisterer på å plassere CRL i store byer (i Odessa, i nærheten av den internasjonale flyplassen i Tbilisi, i storbyen Almaty). Tross alt, er deres tilstedeværelse i områder utsatt for jordskjelv, i nærheten av boligområder og store transport og logistikk-sentre, urimelig når det gjelder sikkerhet. Er det en antydning til hensikt om å utføre undergravende virksomhet? Eller hvorfor viser det amerikanske militæret interesse for land med relativt gunstig epidemiologiske situasjoner? Er det fordi de er plassert på grensene av den geopolitiske rivalen – Russland?

Selv om den virkelige hensikten fra den amerikanske siden langt fra er erklært, vil systemet av laboratorier i det tidligere Sovjetunionen la Pentagon løse et bredt spekter av problemer som undergraver sikkerheten, ikke bare for Russland, men partnerne i forsvarsalliansen:

– Å samle inn informasjon (om endemiske patogener, måter å bekjempe dem, kanaler som sprer sykdommene, etc.), noe som potensielt vil være av verdi for en ny generasjon av offensive biologiske våpen. Disse våpnene kan være selektive, effektive mot Russland og dets allierte, eller for eksempel, inkludert iranerne og kineserne , men kontrollert med mottiltak fra å spre seg til Vesten.

For å gjennomføre sabotasjeaksjoner beregnet på å skade økonomien (ved å drepe husdyr, skade matproduktenes omdømme på verdensmarkedet) og det menneskelige potensialet i andre land (gjennom en reduksjon i immunitet, reproduktiv kapasitet, etc.). Det er allment antatt i de russiske ekspertmiljøene at eksempler på slike metoder kan ha inkludert f.eks. utbruddet av afrikansk svinepest i det sørlige og i midtre Russland i 2013. For disse breddegradene, er sykdommen atypisk og kom hit fra Georgia. Videre, fra åpne kilder vet man at de jobbet i Tbilisi med dette viruset. Den ovennevnte risikoen kan synes overdrevet for noen, men det er allment kjent på området at USA historisk gjentatte ganger har brukt biologiske midler for fiendtlige formål (mot Nord-Korea, Vietnam, Cuba). Dette må ikke glemmes.

– Laboratorier i utlandet åpnet for at amerikanske militære spesialister kan gjennomføre tester av deres nye biologiske resultater i regionen. Det er i det omtrentlige geografiske området av potensielle motstandere (f.eks følge hvordan virusene spres og andre egenskaper av farlige patogener).

– Unngå lov-begrensninger. Oversjøiske medisinske sentre tillater det amerikanske militæret å gjennomføre biologisk manipulering utenfor det nasjonale territoriet, uten frykt for offentlige protester hjemme eller konsekvensene av et brudd på amerikansk lov. Selvfølgelig, gjør dette det mulig å hindre utenlandske inspeksjoner. USA, kan vi huske, har ratifisert Konvensjonen om biologiske og giftige våpen fra 1972, men nektet i 2001 å akseptere protokollen som sørge for mekanismer for gjensidig kontroll. Så å egentlig sjekke at Washington overholder konvensjonen, er ikke mulig med bruk av internasjonale inspeksjoner.

Få tilgang til resultatene av den sovjetiske militære biologiske programmet. Blant de tidligere sovjetrepublikkene, har samlinger av patogener av farlige sykdommer blitt laget i bytte for USAs bistand i etableringen av laboratorier. Bekymringene fra russiske eksperter har blitt ignorert. Dette har allerede skjedd i Ukraina, Georgia, Aserbajdsjan og Kasakhstan. Samlingene er et unikt produkt av intellektuell aktivitet av sovjetiske forskere i flere tiår, og tillater amerikanerne å gå videre i sin utvikling, samt en mer detaljert forståelse av det russiske potensialet på dette området.

– Til slutt, de praktiske resultatene av aktivitetene til CRL kan brukes til fordel for den vestlige farmasøytiske industrien, som ytterligere øker avhengigheten i tidligere sovjetrepublikker av import av nye utenlandske legemidler. For syntese av slike legemidler i utlandet, vil laboratorie-resultatene være svært nyttig.

Man skulle anta de fleste av de nevnte truslene var spinkle, hvis det ikke var noen forbindelse mellom den amerikanske eliten og biologisk teknologi som et lovende militært og politisk verktøy.

Men så har vi har den innflytelsesrike amerikanske ikke-statlige tankesmia Project for the New American Century som var i drift i Washington 1997-2006. Den hadde en innvirkning på militær ideologi og politikk i Bush-administrasjonen. I et strategidokument, uttalte den: «… avanserte former for biologisk krigføring som kan målrette bestemte genotyper kan forandre biovåpen fra området terror i regionen, til et nyttig politisk verktøy.» Da tankesmia ble startet i 1997, ble prinsipperklæringen undertegnet av mange konservative og medlemmer av den fremtidige republikanske administrasjonen, som begynte å gjennomføre programmet ‘BIOPRO’. Disse folkene inkluderte USAs visepresident Dick Cheney og forsvarsminister Donald Rumsfeld (og Verdensbankens president Paul Wolfowitz, filosofen Francis Fukuyama osv.)

Med det sagt, er det all grunn til å tro at den militære og den biologiske aktiviteten USA utfører ved grensen til CSTO-land, truer landenes nasjonale interesser. Og hvis så er tilfelle, er det nødvendig å vedta felles forebyggende tiltak, blant annet:

– Å utvikle og vedta en avtale om biologiske vernetiltak innenfor rammen av CSTO, som forbyr militære biologiske aktiviteter (og arbeid i deres interesser) utført på vegne av tredjeland i territoriet til konvensjonspartene, og skape en verifikasjons-mekanisme.

– Å fortsette det internasjonale arbeidet for å vedta en protokoll om bedre kontrollmekanismer i Konvensjonen mot biologiske våpen.

– Å utvide tilbudet av alternative teknisk bistand fra Russland. Dette inkluderer utstyr for lagring patogener og andre biologiske objekter med tanke på en felles drift, og dermed redusere avhengigheten av donasjoner fra USA.

– Informere offentligheten og ledelsen i mottakerland av amerikansk hjelp om trusselen dette programmet innebærer, inkludert bruk av media og diplomatiske kanaler. Hvis Kiev og Tbilisi begynte å samarbeide med USA på det militær-biologiske feltet da regjeringer lojale til Washington var ved makten, undervurderer sannsynligvis Kasakhstan risikoen som stammer fra programmet.

– Organisere innsamling av informasjon for å identifisere den egentlige hensikten med Pentagons biologiske program. Videre, pressekonferanser gjennomført for journalister i Kasakhstan og forklaringene gitt til innbyggerne i Georgia, gir ikke et fullstendig bilde av programmet.

-Insistere på gjentatte forespørsler om inspeksjoner, med deltakelse av eksperter, folk fra forsvarets spesialenheter osv.

– Det er viktig å få publisitet og en offentlig diskusjon om tekstene i de internasjonale avtalene som brukes for dagens amerikanske militære biologiske programmer i Russlands naboland. Det er nødvendig å vurdere hva de sistnevnte forplikter seg til i bytte for amerikansk hjelp.

-Styrke samarbeidet med alle interessenter, inkludert med Kina og Iran i saker angående biologisk beskyttelse, spesielt for å etablere måter å utveksle informasjon om felles trusler.

 

Advertisements

One comment

Kommentarer er stengt.