Mosul, Irak og Obamas krigerske arv

Bill+Clinton+George+H+W+Bush+Bush+Hosts+Obama+AIYYLtxH7HCl.jpg
Fellesnevner: de har alle drept mange, mange irakere

Av James Cogan

Barack Obama er den første amerikanske presidenten med to perioder som har ledet krig hver eneste dag i embetet. Han gir videre til Trump-administrasjonen forsatt pågående operasjoner i Afghanistan, fortsatte droneangrep i Nordvest-Pakistan, konsekvensene av ødeleggelsen av Libya i 2011, grunnlaget for borgerkrigen i Syria, USAs sponsing av den brutale saudiarabiske intervensjonen i Jemen og borgerkriger i Ukraina, Kaukasus og over hele Afrika.

Men Obamas blodige arv vises tydeligst i Irak. Det er en bitter ironi i dette, gitt det faktum at han ble valgt i 2008 i stor grad på grunnlag av å hevde å være imot Bush-administrasjonens invasjon og okkupasjon av landet. Hans skrøt av, etter å ha fortsatt krigen videre i nesten tre år til, å ha avsluttet den med den formelle tilbaketrekningen av amerikanske styrker i desember 2011.

Obama begynte nye militære angrep i Irak etter ISIS sin erobring av Mosul i juni 2014. Der utspiller seg, i skrivende øyeblikk, en av de mest kriminelle episodene i over 25 år med amerikanske vold mot Irak og dets folk.

Den Nord -irakiske byen er under beleiring av titusenvis av USA-ledede irakiske styrker, tropper fra den kurdiske regionale regjeringen (KRG) og sekteriske sjiamuslimske militsgrupper. Målet er å ta tilbake kontrollen over byen fra den sunniekstremistiske ‘islamske staten’, som var i stand til å erobre Mosul og andre irakiske byer fra den sjia-dominerte regjeringen i Bagdad, kun på grunn av våpen og rekrutterer den hadde fått i Syria. Dette skjedde ved å fungere som en stråmann for USA og dets allierte i krigen for regimeendring mot regjeringen til Bashar al-Assad.

Obama-administrasjonen grep tak i denne ‘utilsiktede konsekvensen’ av sin egen politikk. Atter en gang begynte store amerikanske operasjoner i Irak og direkte inngripen i krigen i Syria. Utallige irakere og syrere er døde som resultat. Byene Fallujah og Ramadi vest i Irak, med sunnimuslimsk flertall, har allerede i realiteten blitt ødelagt og avfolket som et resultat av kampanjen for å bli kvitt ISIS. Nå blir den samme ødeleggelsen påført for å ‘frigjøre’ Mosul – Iraks nest største by med en befolkning på rundt 1,5 millioner.

Etter to måneder med det amerikanskledede angrepet, forteller rapporter fra Mosul om store sivile tap, masseflukt, massiv ødeleggelse av infrastruktur og boliger, og forferdelige menneskelige lidelser.

Bagdad-regjeringen fortalte innbyggerne i Mosul å forbli i sine hjem og ikke flykte fra byen. I ukene siden da, har luftangrep av amerikanske, britiske, kanadiske, jordanske og irakiske krigsfly knust broforbindelsene vest og øst for byen over elven Tigris. De har også ødelagt vannledninger. Strømmen har blitt kuttet i de fleste områdene. Universitetet og andre offentlige bygninger har blitt redusert til ruiner, mens veiene blir «kratret» for å stoppe biler fra å bruke dem.

Hundretusener av mennesker, inkludert et stort antall barn, er fanget uten rent drikkevann, nok mat og tilgang til medisinsk behandling. ISIS har minelagt bygninger med eksplosiver og sender biler kjørt av selvmordsbombere mot regjeringsstyrkene som presser inn i de østlige forstedene. Gruppen har antent grøfter fylt med olje for å dekke byen i tykk svart røyk og hindre luftangrep. Den USA-ledede offensiven har begrenset fremgang på grunn av den brutale motstanden.

De tettest befolkede forstedene er fortsatt okkupert av ISIS. I de områdene som har blitt gjenerobret av de USA-ledede styrkene, har bare 100.000 mennesker vært i stand til å flykte til teltleire. Menn blir skilt fra sine familier for å bli anholdt og avhørt for mulige sympatier med ISIS. Spredte rapporter har dukket opp om at sunnimuslimske sivile blir drept eller torturert av sekteriske sjiamuslimske soldater eller militser. Når folk havner i flyktningleirene, blir de så forhindret fra å forlate av «sikkerhetsgrunner».

En representant for de kurdiske myndighetene uttalte denne uken at 2.000 mennesker nå flykter fra byen hver dag. Lisa Grande fra FN fortalte Washington Post: «Vi er svært bekymret for at vi kommer til å gå tom for forsyninger. Vi har bare begrensede mengder forsyninger, og hvis alle i nærheten og inne i Mosul krever hjelp, vil vi ikke ha nok – ikke på langt nær.»

Medisinske sentre er overveldet av sivile med sår forårsaket av skudd eller eksplosiver. Skjebnen til de fleste sårede inne i selve byen, der sykehusene ikke fungerer, er forferdelig å tenke på.

Obama-administrasjonen og amerikanske medier, samt myndighetene og media i allierte stater, har fordømt som en krigsforbrytelse den russisk-støttede offensiven av den syriske regjeringen som sparket ut de USA-støttede islamistiske ‘opprørerne’ fra Aleppo. Situasjonen for de sivile i Aleppo, spesielt bilder av lidende barn, har vært mye rapportert.

Men folket i Mosul, blir behandlet som «collateral damage» av de imperialistiske hyklerne. Folk der blir knapt nevnt. Tapene blir i stor grad skyldt på at ISIS bruker sivile som ‘menneskelige skjold’ eller angriper folk prøver å rømme fra byen med snikskyttere eller mortere.

En flyktning oppsummerte situasjonen. Han fortalte Washington Post: «Folk i Mosul har to alternativer. Enten holde seg innendørs og dø på grunn av bombingen eller sult, eller dra til leirene – til fengselet. Uansett, det er en langsom død.»

Det amerikanske militæret har uttalt at offensiven vil fortsette i minst to til fire måneder, godt inn i de første stadiene av Trump sin presidentperiode. Når, eller hvis, Mosul faller, vil det fullstendige omfanget av sivile dødsfall neppe noen gang bli kjent. Nær 14 år etter den amerikanske invasjonen, er det troverdig anslaget utført av det medisinske tidsskriftet Lancet, at den forårsaket mer enn 650.000 dødsfall bare mellom mars 2003 og juni 2006, fortsatt rutinemessig avvist som overdrevet av folk som ønsker å unnskylde USA-imperialismen og dens marionettregjering i Bagdad. Dødstallene i årets blodbad i Fallujah og Ramadi har ikke blitt avslørt.

Mens de nøyaktige menneskelige kostnadene er ukjente, er det ingen tvil om det overordnede motivet bak Golfkrigen i 1991, år med sanksjoner mot Irak, den amerikanske invasjonen i 2003 og fram til dagens blodbad i Mosul: Olje.

Invasjonen i 2003 var en kriminell konspirasjon planlagt av Bush-administrasjonen og de store oljekonsernene. Den ble begrunnet med den åpenbare løgnen at Irak truet USA med «masseødeleggelsesvåpen.»

Dette ble videreført under Obama, fordi år med irakisk motstand hadde hindret USA etablere uhindret dominans over landets energiressurser eller resten av Midtøsten. I løpet av de siste tre årene, har seirene til ISIS i Irak, samt Russlands beslutning om å bli med Iran for å gi militær støtte den syriske Assad-regjeringen, videre hindret de amerikanske planene.

USA intriger i Midtøsten vil fortsette under Trump. Han er omgitt av folk som er preget av det 25-år lange forsøket på å underlegge regionen til USAs forgodtbefinnende. Disse inkluderer sjefen for Exxon Mobil, Rex Tillerson. Selskapet ønsket å kjøpe opp store deler av Iraks oljeindustri. Ansvarlig for Pentagon vil være general James «Mad Dog» Mattis, som kommanderte marinesoldatene i angrepet på Fallujah i 2004. Han var mot tilbaketrekking av amerikanske styrker i 2011 og har tatt til orde for militær konfrontasjon med Iran for å knuse dets innflytelse i Irak og Syria.

I hvilken grad Midtøsten blir fokus for USAs aggresjon etter Trump, vil bli bestemt av utfallet av den bitre kampen som finner sted innenfor den amerikanske establishmentet over hvilken store rival som bør være det første målet.

Beskyldningene fra det demokratiske partiet og mye av amerikanske medier, at Trump sin seier er et resultat av «russisk innblanding,» stammer fra deres bekymring for at den nye administrasjonen har til hensikt å moderere konfrontasjonen med Russland i Midtøsten og Øst-Europa, for å fokusere mer umiddelbart på den økende konflikten med Kina.

Uansett hvilken front som blir valgt av en Trump-administrasjon, er arven etter Barack Obama en økt fare for tredje verdenskrig.

Reklamer

Én kommentar

Kommentarer er stengt.