Myanmar: Nobelprisvinner Aung San Suu Kyi og folkemordet

Alle artiklene her som kritiserer nobelprisvinner Aung Saun Suu Kyi pleier å få svært få sidevisninger. Men etter å ha sett hvordan ekstremister spiller en avgjørende rolle i regimeskifter i f.eks. Ukraina, Syria og Libya, bør man kanskje vise litt skepsis til fortellinger om andre fortellinger som blir gitt oss av media? NB! Jeg la til noen norske eksempler, de er klart merket i teksten.

 

myanmar munker.jpg

 

Av Tony Cartalucci

Når man leser kommentarer, analyser, og selv påståtte ‘rapporter’ fra den sørøstasiatiske staten Myanmar, ser det ut til at fredsprisvinner Aung San Suu Kyi – favoritteksempelet av amerikansk og europeisk «fremme av demokrati»– er hjelpeløs i å avverge det som raskt utvikler seg til et fullt folkemord mot den nasjonale minoriteten Rohingya.

I realiteten har Suu Kyis politiske koalisjon i flere tiår blitt styrket av svært politisk sekteriske grupperinger, inkludert «safran-munker» som jevnlig har tydd til gatevold til støtte for Suu Kyi og hennes parti National League for Democracy (NLD). Disse samme fraksjonene – også i flere tiår – har ført en politikk av rasistisk og religiøs politisk motivert vold mot Burmas Rohingya-befolkning. Myanmars Rohingyaer – mange av dem har bodd i landet i generasjoner – hadde før dette greid å leve i fredelig sameksistens med Myanmars etniske majoritetsgrupper.

Det var bare relativt nylig at ambisiøse politiske fraksjoner besluttet å bruke rasemessige og religiøse spenninger som et middel til å samle og radikalisere opposisjonen. Hensikten var å undergrave den daværende militærledede regjeringen og gi makten til Suu Kyi.

Det ble advart mange år før Suu Kyi kom til makten, at hvis hennes parti skulle vinne valget, ville hennes støttespillere gis frie tøyler. De kunne da fullt og åpent forfølge sine planer om folkemord. Partiet hennes, NLD, vant valget, og planene om folkemord utfolder seg nå.

Skjuling av Suu Kyi sine forbindelser til sekteriske ekstremister … i årevis

Dette faktum er utelatt fra de vestlige medienes nyeste rapporter, i et forsøk på å renvaske Suu Kyi fra ethvert ansvar for den pågående volden.


I gamle dager pleide bøndene å si at kongen var god, det var bare fogdene som tynte dem. NRK høres lignende ut om Suu Kyi:

«Den Nasjonale Liga for Demokrati har ikke nominert en eneste muslim på sine lister til parlamentet…..Mange muslimer vil uansett stemme på henne…. Aung San Suu Kyi har videre vært unnfallen i forsvaret av rettighetene til den mest forfulgte av de muslimske minoritetene, Rohingyaene.»


Amerikanske CNBC, for eksempel, i en artikkel med tittelen ‘Myanmars Aung San Suu Kyi under massiv kritikk fra utlandet mens Rohingya-krisen eskalerer i Rakhine’ (uthevelse tilføyd):

«Ett år etter at hun ble Burmas de facto leder, er Nobels fredsprisvinner Aung San Suu Kyi kommet i en kryssild av internasjonal kritikk for sin manglende evne til å ende militærets angivelige forbrytelser i landets nordvest.»

«Omtrent 1,1 millioner mennesker i delstaten Rakhine identifisere seg som rohingya-muslimer, en etnisk minoritet som lenge har blitt forfulgt i denne nasjonen med buddhistisk flertall. Gruppens opprinnelse i Burma kan spores tilbake til det femtende århundre, i henhold til tankesmia Council of Foreign Relations, men Rohingyaene har ennå til gode å få innvilget statsborgerskap og forblir ute av stand til å stemme.»

Strategisk utelatt fra dekningen er det faktum at det var Suu Kyi, hennes NLD, og gatedemonstrasjoner ledet av hennes «safran» supportere som protesterte mot den forrige regjeringens forsøk på å gi Rohingyaene statsborgerskap og stemmerett i forkant av valget som så Suu Kyi sitt parti komme til makten.


NRK har denne interessante beskrivelsen av disse voldelige religiøse ekstremistene:

I Aung San Suu Kyis parti er mange av de fremste medlemmene hardnete idealister etter år i brutal opposisjon. Det er opplagt at tidligere militærdiktatorer ikke er trenede demokrater, men det er like sant at Myanmars demokratiforkjempere heller ikke har erfaring med utøvelse av makt i et demokrati.


Australias ABC News rapportere i en artikkel i 2015 med tittelen «Myanmar gir opp midlertidige ID-kort under protester rettet mot etniske minoriteter uten statsborgerskap,» (uthevelse tilføyd):

«Myanmars regjering sier identitetskort for folk uten fullt statsborgerskap, inkludert muslimske Rohingyaer, utløper i løpet av få uker.»

«Oppgivelsen av ID-kortet tar fra dem stemmeretten gitt dem bare en dag tidligere (tirsdag), etter at Myanmar nasjonalister protesterte mot politikken.»

«Rohingyaene, sammen med hundretusener av mennesker i de hovedsaklig etniske grenseområdene, som innehar dokumentene tilsynelatende som en del av en prosess med å søke om statsborgerskap, vil se sine ID-kort gå ut på dato ved utgangen av mars, ifølge en uttalelse fra kontoret til president Thein Sein.»

«Nasjonalistene» var selvfølgelig Suu Kyi sine «safran» støttespillere.

Myanmar-Anti-Rohingya-Protest-2.jpg
Protester mot Rohingyaene

Safran og sekulær villskap

Leserne kan kanskje huske Burmas «Safran-revolusjon», en «pro-demokrati» protest i 2007, oppkalt etter munkenes «safranfargete» kapper. De ledet gateprotestene. Støttet av USA og britiske myndigheter, fulgte protestene samme mønster som «fargerevolusjonene» utført andre steder for å fremme vestlige interesser, inkludert i Øst-Europa, Nord-Afrika og Midtøsten.

«Safranrevolusjonen» er nå sjelden nevnt av vestlig presse, men i 2007, skrev den USA-finansierte propaganda-plattformen, The Irrawaddy, i sin artikkel, «Suu Kyi hilser munkene velkommen i sitt hjem; 10.000 munker demonstrer i Mandalay»:

«Den anholdte Pro-demokratiforkjemperen Aung San Suu Kyi, kom ut av sitt hjem, hvor hun er i husarrest, kledd i gult, for å vise sin ærbødighet til protesterende munker som marsjerte foran henne hjem på Rangoon University Avenue lørdag ettermiddag, ifølge vitner.»

Avisen rapportere også :

«På torsdag, oppfordret ‘Den all-burmesiske føderasjonen av unge munker’ studenter og sivile til å slutte hender med munkene i offentlige demonstrasjoner mot militærregimet, som har styrt landet i nesten 20 år.»


Aftenposten/NTB har denne bortforklaringen av hva Suu Kyi mener 9/12/2016.

«Suu Kyi anklager utenlandske medier for ‘falske nyheter’»:

I et intervju med den sistnevnte kanalen samme dag beklager hun seg over at det internasjonale samfunnet «hele tiden nører opp under foraktens flammer».

Det hun mener med «foraktens flammer», er ikke selve forfølgelsen av Rohingyaene, men at utenlandsk presse overhodet beskriver pogromene.


Human Rights Watch, i en lang rapport med tittelen «Munkenes motstand: buddhisme og aktivisme i Burma» (PDF), avslører rollen som flere sekteriske grupperinger i Myanmar har spilt for å bringe Suu Kyi til makten. Det nevner ved navn mange sekteriske foreninger og organisasjoner som var involvert i å skape maktgrunnlaget og gatefrontene som hjalp bringe Suu Kyi til makten.

De som er nevnt, var også samtidig involvert volden mot Rohingyaene, blant annet Den all-burmesiske munke-alliansen, der mange andre tilhører.

Den britiske avisen Independent, i en artikkel fra 2012 med tittelen «Burmas munker ber om at det muslimske samfunnet må bli utstøtt,» nevne flere ved navn:

«Foreningen av unge munker i Sittwe og Munkeforbundet Mrauk Oo, har begge kommet med uttalelser de siste dagene. Der oppfordrer de lokalbefolkningen til ikke å ha forbindelser med gruppen. De fortrengte Rohingyaene har blitt plassert i overfylte leirer unna befolkningen i Rakhine – hvor en helse- og underernærings-krise sies å være økende – mens politiske ledere gjør forsøk på å segregere og utvise minoriteten på 800.000 fra Burma. Tidligere denne måneden, forsøkte Thein Sein å overlate gruppen til FNs høykommissær for flyktninger.»

Den all-burmesiske munke-alliansen sendte selv representanter til Washington DC for å delta på en hendelse arrangert av amerikanske National Endowment for Democracy (NED), sammen med andre politiske allierte av Suu Kyi og hennes parti NLD – som selv om de er sekulære – også støtter diskrimineringen og volden mot Rohingyaene.

413242-burmamonkpigmyanmarINDEPENDENTCO_UKSCREENSHOT-1343287277-477-640x480.jpg

USA finanseier dem alle …

Munke-alliansens eget nettsted hadde et innlegg i 2012 med tittelen, «Tur til Washington» eier (uthevelse tilføyd):

«Den 19. og 20. september 2012, reiste Alliansen av burmesiske munker til Washington og sluttet seg til mange venner i å ønske Daw Aung San Suu Kyi velkommen til USA. De så på mens hun mottok Kongressens gullmedalje, som er den høyeste ære gitt av den amerikanske kongressen. De deltok på arrangementet som hedret henne ved American University og en annen hendelse som hedret mottakere av National Endowment for Democracy sin demokrati-pris i 2012.»

suu kuy albright maccain.jpg
Suu Kyi i Washington med Madeleine ‘500.ooo barn er verdt det‘ Albright og John McCain

 

Disse inkluderte Aung Din, en leder av studentbevegelsen i 1988 og tidligere politisk fange, som er en av grunnleggerne og administrerende direktør i organisasjonen Den amerikanske kampanjen for Burma.

Aung Din – langt fra den eneste sekulære tilhengeren av volden mot Rohingyaene – er også forfatter av flere lett kamuflert rasistiske artikler som sirkulerer i vestlige politiske tankesmier, som forsvarer diskriminering og vold mot Rohingyaene. En av dem, utgitt av Senter for strategiske og internasjonale studier (CSIS) med tittelen «Rohingyaene er mer enn et menneskerettighetsspørsmål for Myanmar»:

«… USA bør unngå å presse Myanmar til å akseptere muslimer i Rakhine-delstaten som en innfødt etnisk gruppe og gi dem statsborgerskap umiddelbart. I Myanmar, vil verken regjeringen eller folket bøye seg for slikt press, og en endring av deres status til urfolk, er ikke under vurdering.»

Aung Din sin Amerikanske kampanje for Burma, er en Washington-basert front, finansiert av amerikanske myndigheter. Samtidig driver den lobbyvirksomhet mot amerikanske myndigheter om midler til andre pro-NLD fronter, både i og rundt Myanmar.

Blant disse amerikansk-finansierte frontorganisasjonene er stiftelsen Indochina Media Memorial Foundation i Bangkok [..], drevet av vestlige journalister., Stiftelsen trener pro-NLD agitatorer i kommunikasjon og media.

En av ‘akademikerne’ i denne stiftelsen var Pe Myint, Myanmar sin nåværende ‘Informasjonsminister’. Han bruker nå ‘Informasjonsministeriet’ for å hindre selv bruken av begrepet ‘Rohingya’, og sprer regelmessig propaganda som videre nører opp under nasjonale spenninger.

Med andre ord, fra den ‘safran-fargete grasrota’ til de høyeste nivåene av Suu Kyi sin regjering, er volden mot Rohingyaene dypt inngrodd og har vært det i mange år. Det var bare gjennom de vestlige medienes monopol på informasjon fram til nå som har forhindret denne forestående katastrofen – som nå utfolder seg – fra å bli lagt merke til og avverget.

Tatt i betraktning den omfattende støtten USA har gitt for å installere Suu Kyi, hennes parti NLD, og ulike støttespillere ved makten, og med tanke på USAs historie av å gjennomføre regimeskifter rundt om i verden, er det noe rart ultra-voldelige rasister hugger i hjel Rohingya-minoriteten i Sørøst-Asia, mens Washingtons stråmenn i Ukraina begår lignende grusomheter i (ny)nazismens navn, og vestlige stråmenn i Libya og Syria gjør det samme under USA-Saudi inspirert wahabisme?

Selv om det er fristende å grave seg ned i de sekteriske detaljene i hver og en av disse konfliktene, er det kun en fellesnevner: den kynisk nøringen av spenninger mellom grupper som har eksister sammen i fortiden, og kan gjøre det i framtiden. Denne kyniske prosessen utføres ikke for religiøse eller ideologiske grunner, men for egoistiske geopolitiske gevinster.


http://landdestroyer.blogspot.com/2016/12/myanmar-nobel-laureate-aung-san-suu-kyi.html#more

 

 

 

 

Advertisements

One comment

  1. Ikke la vesten plyndre et av de siste landene i verden som har uberørt natur. Ikke tro på løgnene med denne Kyy. Bildene av kjeltringene Clintons sier sitt.

    Lik

Kommentarer er stengt.