Økonomisk framgang mulig for Syria etter krigen

industri-syria
Mesteparten av maskinene fra industriområdet Shaykh Najjar utenfor Aleppo ble solgt til utlandet (Tyrkia) under krigen. Nå er området totalt ødelagt.

Av Said Gafurov

Budsjettet vokser med en tredjedel

Den syriske budsjettet utarbeidet for 2017 viser en vekst på en tredjedel. Budsjettet er utarbeidet av parlamentet og godkjent av presidenten. De planlagte utgiftene er i størrelsesorden 2660 milliarder (syriske) pund. I norske kroner, er dette rundt 108 milliarder. Av disse budsjetterte utgiftene, er rundt 1982 milliarder pund avsatt til driftsutgifter og 678 millioner til investeringsprosjekter. Dette inkluderer kompensasjon til foretak som ble skadet i krigen; og også for gjenoppbygging av verdifull infrastruktur som har blitt skadet.

Utgiftene for sosiale tjenester er budsjettert til rundt 423 milliarder pund. (Det er i underkant av 17 milliarder kroner) Dette er et stort beløp for et lite land som Syria, men det er nødvendig; ikke bare av humanitære grunner, men også for å stimulere forbrukernes etterspørsel i det indre markedet.

Inflasjonen må tas i betraktning. Den bidrar til å forklare hvorfor de budsjetterte utgiftene har økt med 34% i fjor. Men den negative faktoren inflasjon, er ikke hele historien. En økt ‘skattedisiplin’ kan også nevnes som en positiv faktor. Regjeringen har vært i stand til å forbedre sin innsamling av eksisterende skatter (for eksempel en skatt pålagt folk når de får førerkort), og også å innføre noen nye: for eksempel å samle inn en skatt fra folk for privilegiet av å bli en stats-godkjent oversetter.

For en stund siden var det en debatt i den syriske parlamentet. Parlamentets leder, Hadiya Khalaf Abbas, prøvde å foreslå flere måter å samle inn mer skatt fra befolkningen. Finansminister Mamoun Hamdan kom med motsvaret, at du ikke kan ‘presse blod fra en stein’. I de siste fem årene med krig har arbeidsproduktiviteten har gått ned, både i industrisektoren og tjenestesektoren; og sammen med den, befolkningens pengeforbruk.

Hele den generelle livskvaliteten avhenger av dette. Hamdan ser løsningen i utviklingen av den nasjonal industrien, rasjonalisering av importstrukturen, administrative reformer, sammen med en kamp mot korrupsjon. I løpet av debatten, krevde andre parlamentariker innføring av effektive tiltak for å gjøre skattebyrden på befolkningen lettere, samt priskontroll på visse områder.

hadiya-khalaf-abbas
Speaker i parlamentet, Hadiyeh Khalaf Abbas

Den syriske banksektoren

Den syriske banksektoren lider av de samme problemene som sine russiske kolleger [forfatteren er en av de fryktede russerne. o.a.]: Ulike faktorer, inkludert internasjonale sanksjoner, har etterlatt den med utilstrekkelige midler til å gi betydelige lån til bedrifter.

Med andre ord, det finnes ingen «dype lommer», og alle lån er risikable. På den annen side, greier Syria, som Russland, raskt å tilpasse seg denne situasjonen. Begge kommer fram til ulike kreative teknikker for å gi kreditt-tjenester til bedrifter og til å sikre investeringene riktig.

En omfattende reform av den syriske banksektoren er allerede i gang. Den er en blanding av statlige og private banker. Den riktige komplementære forholdet mellom disse to sektorene blir diskutert svært mye. De administrative strukturene i finanssektoren mangler en tilstrekkelig mengde kvalifiserte medarbeidere for å fungere godt.

Syrias statsminister, Imad Khamis, har oppfordret den statlige banksektoren «til å ta direkte og avgjørende skritt» for å løse problemet med å gi den kreditten som er nødvendig for gjenoppbygging og utviklingsprosjekter. Parallelt med dette, blir nye lover vedtatt å håndtere kredittsituasjon og bidra til å regulere dette området av økonomien.

Et eget prosjekt er på trappene til å lovlig avskrive, gradvis, visse problematiske lån. Alt dette krever en ny kapitalinnsprøyting til bankene. Reglene for handel og forsikring skal også forenkles. Alt dette er har formålet å stimulere finansnæringen. Men dette skaper naturligvis også visse risikoer. Men i et land som delvis ligger i ruiner, vil omstruktureringen ikke være mulig uten en felles innsats fra myndighetene, den private sektoren og forbrukerne selv.

Som president Assad seg bemerket i en tale om overgangen fra krigstid til økonomisk utvikling: «Prosessen med gjenoppbygging, og den medfølgende økonomiske veksten, bør ikke vente til slutten av krisen. I realiteten har regjeringen allerede begynt å skape alle de nødvendige betingelsene som vil videreutvikle disse målene og stimulere investeringer i disse sfærene.»

Statsminister Imad Khamis har nevnt et vendepunkt i industrisektoren – både den offentlige og private, inkludert småbedrifter. Industrien er bærebjelken i den nasjonale økonomien. Derfor børe hovedinnsatsen være å få i gang produksjonen igjen, med gjenoppstarten av industribedrifter i sikre områder av landet. Fokuset bør være samarbeid mellom det offentlige og private.

Antallet ødelagte bedrifter i industri og jordbruk er utrolig stort. For eksempel, distriktet Daraa, der opprører mot Ba’ath-partiet faktisk begynte i 2011, har nå levd i fred i over ett år. Der har sju nye industriforetak blitt godkjent; et radio-elektronisk bedrift, en hermetikkfabrikk, et meieri og flere foretak i plastindustrien. Kapitalbehovet for disse foretakene er ca 600 millioner pund. Omtrent hundre nye arbeidsplasser vil bli skapt. Dette høres ikke mye ut, men det er bedre enn ingenting. Dette er hva som er beregnet for dette halvåret. I det forrige halvåret, ble bare 57 arbeidsplasser skapt i distriktet.

gammelfar-pa-tusenlappen
Gammelfar Hafez al-Assad på tusenlappen. Det er åpenbart at kun Kina vil være både i stand til og villig til å forsyne Syria med kapital etter krigen. o.a.

Men hva med Aleppo?

Den syriske regjeringen satser veldig aggressivt på å gjenoppbygge Aleppo fra grunnen av.

Det første trinnet er å gjenoppbygge og stimulere byutvikling i en industri-sone kjent som Shaykh Najjar, som ligger 10 kilometer nordøst for selve Aleppo. Dette området er i dag en spøkelsesby. Bedrifter vil ikke være i stand til å vende tilbake før de syriske regjeringstyrkene og politiet kan forsikre dem om deres sikkerhet. Strøm og vannforsyningen trenger å bli gjenopprettet. Alt dette er mye arbeid, men vil også skape arbeidsplasser.

Det andre trinnet som må gjøres, samtidig med trinn 1, er å gjenopprette levering av drivstoff i alle provinsene. I Syria er drivstoff for det meste oljebasert. Hver provins ledes av en guvernør, og det er hans eller hennes jobb å komme fram med en liste over behov.

Tredje trinn er få bil- og lastebil-trafikken i gang igjen. Guvernørene har blitt bedt om å åpne en rekke nye bilverksteder og bensinstasjoner i alle byene og langs motorveiene som forbinder byene. Det er meningen guvernørene skal arbeide gjennom den statlige innkjøps-byrået kjent som Makhrukat. Den gode nyheten er at offentlig transport allerede er gjenopprettet, med lynets hastighet, i de delene av Aleppo som ble frigjort fra terroristene.

Som en tegn på solidaritet, har den syriske regjeringen fritatt fra skatt alle forretningsmenn og investorer som led skade på eiendom når den var i terroristenes hender.


Artikkelen er noe forandret.

Advertisements