Storbritannia og Frankrike angriper i dramatisk utvikling for å hjelpe beleirede moderate opprørere

fall-of-richmond-by-currier-and-ives

Av Terje M

Reuters, London 05/12/1864

En tydelig beveget britisk utenriksminister erklærte i går at en koalisjon fra det internasjonale samfunnet har besluttet å gjennomføre en humanitær intervensjon i den amerikanske borgerkrigen. Intervensjonen er en dramatisk ny utvikling i denne krigen, som har pågått i snart fire år. Det var regimets betydelige fremskritt i beleiringen av Richmond som fikk det internasjonale samfunnet til å reagere.

Koalisjonen av villige land, som ble skapt av statsminister Lord Palmerston, har planer om å opprette en kanonbåt-fri sone langs kysten av ‘Konføderasjonen’, samt på de største elvene. Disse planene har lenge vært på tegnebrettet, men britiske myndigheter har til nå ikke tatt det endelige skrittet for å gjennomføre det av frykt for motstand i den hjemlige opinionen.

I tillegg har regimet i Washington fått hjelp av Russland, den eneste stormakten som har vist støtte til det. Tsar Alexander II av Russland sendte i fjor en flåte til New York for å vise sin solidaritet med Lincoln-regimet og var tydeligvis også ment som en advarsel til sin geopolitiske rival, dronning Victoria.

Regimets leder, president Lincoln, hevder å kjempe for «å bevare landets enhet og avskaffe slaveriet». Opprørenes erklærte mål er «kampen for frihet,demokrati og delstatenes rett til å bestemme sine egne anliggender». Landet har lenge vært sterkt delt langs etniske og politiske skillelinjer.

Regimet som Lincoln representerer, er beryktet for å begått folkemord mot den opprinnelige befolkningen i landet. Menneskerettighetsorganisasjoner har forlangt at regimets ledere må stilles til ansvar for disse forbrytelsene mot menneskeheten. Opprørerne er redd for at de vil «bli behandlet som røde indianere» hvis regimet vinner krigen.

Forslag har dukket opp om å dele landet langs disse skillelinjene, en «Union» og en «Konføderasjon», men en lang rekke regime-seire har gjort framtiden for disse ideene usikre.

Russiske media har hevdet at den britiske intervensjonen ikke har humanitære hensikter. De peker på at mange land i koalisjonen har et tvilsomt humanitær rulleblad. «Bare se på sultanen av Tyrkia eller keiseren av Mexico, som er en fransk marionett. I tillegg er Storbritannias politikk formet av den sterke bomullslobbyen og geopolitiske hensyn. Å hevde at landet som for bare ti år siden angrep Kina for å tvinge det til å godta den groteske opiumshandelen, bekymrer seg for humanitære hensyn, er latterlig».

Lord Palmerston avviste disse påstandene kraftig. I en følelsesladet tale i Paramentet, sa statsministeren, kjent for sitt kanonbåt-diplomati: «Det britiske imperiet er kjent for å ta ansvar for menneskehetens beste og sitt filantropi. Solen går aldri ned over det britiske imperiet. Lincoln må være klar over at solen også vil skinne et grelt lys på alle krigsforbrytelsene begått av regimet i Washington, som må gå. Denne type bruk av makt mot sin egen befolkning hører ikke hjemme blant siviliserte land.»

Lincoln ble valgt i et valg som mange beskrev som rigget. En anonym tjenestemann i det britiske utenriksdepartementet sa «En sjettedel av innbyggerne er bokstavelig talt slaver. Ingen valg kan være legitime under slike forhold. Valget av Lincoln var derfor ugyldig, og internasjonal presse bør overse hele valget.»

Koalisjonens skip har lenge patruljert farvannene rundt USA. Det offisielle oppdraget er å hindre forsyninger til de ekstreme opprørerne, som Nathan Bedford Forrest eller Champ Ferguson og gjengen hans. Lincoln-regimet har lenge protestet mot denne patruljeringen, som de hevder bare tjener smugling av våpen til opprørerne, men har stilltidene akseptert den, selv om britiske kanonbåter flere ganger har angrepet regimets stillinger.

Den alvorligste hendelsen var for et par måneder siden, da britiske og franske kanonbåter hamret løs på regimet stillinger rundt New Orleans. Nesten hundre regimesoldater omkom, og opprørerne var deretter i stand til å erobre stillingene. En granskning fra Underhuset frikjente senere de britiske marinestyrkene. Rapporten konkluderte med at «de føderale styrkene sa ikke klart nok fra at de ikke var ekstreme opprørere. De sendte ut en robåt for å tale med den britiske kommandanten, men han var på toalettet de kritiske 30 minuttene under angrepet og fikk derfor ikke stoppet det. Unionen burde ha timet anmodningen bedre». Granskningskommisjonen antydet at Unionen skyldte Storbritannia en formell unnskyldning for denne feilen.

klan masked2.jpg
En anonym talsmann for opprørerne avviser at ekstremistene har noen særlig innflytelse. «send oss våpen.»

Opprørerne i Richmond har lenge bedt om en kanonbåt-fri sone, som en del av en humanitær intervensjon.

Verdenspressen har lenge trykket hjerteskjærende beskrivelser av de sivile lidelsene i det beleirede Richmond.

Særlig har en hele rekke brev fra 7år gamle Beulah i franske aviser rørt mange til tårer. «J’ai peur. La Communauté Internationale doit arrêter l’agression
du tyran Lincoln et son ami Alexandre de Russie» «Sauvez-moi de régime de Lincoln.». Leserbrev har hevdet fransken og håndskriften hennes er for god for en 7-åring og at ord som « Première Guerre mondiale» og «un holocauste» blir lagt i munnen hennes.  Enkelte har til og med hevdet at hun ikke befinner seg i beleirede Richmond, men i Canada. Men hvor kynisk må man ikke være for å tvile på et barn? Moren hennes har dessuten forsikret franske aviser om at hvert ord er sant.

«Vi er bare her for å hjelpe de moderate opprørerne bekjempe de ekstreme gruppene. Men selvsagt er Lincoln-regimet en del av problemet her, ikke løsningen. Lincoln må gå som en del av en fredsløsning, og de moderate opprørene bør danne en koalisjon for å danne en regjering som kan bestemme landets fremtid. Det viktigste av opprørenes krav bør innfris som en del av en fredsløsning.»

Noen kritikere har reist bekymringer for landets minoriteter hvis de ekstreme opprørerne skulle vinne. Særlig den svarte befolkningen ville være utsatt for represalier og overgrep. En pressetalsmann for den franske keiser Napoleon III uttalte: «Ekstremistene har vært kjent for å ha utført grusomheter mot denne gruppen tidligere, og enkelte av dem har erklært at hvis de vinner ‘vil vi vise alle niggere hvem som er sjef’. Derfor er det viktig å støtte de moderate elementene i opprøret. Lederen for de moderate slaveeierne, Jefferson Davis, har en naturlig del i å bestemme delstatenes framtid. Hvis vi ikke hjelper barna i beleirede Richmond kan folk som Nathan Bedford Forrest lett skyve de moderate elementene til side.»

Advertisements