Mens vi venter på barbarene

dodskysset-trump

Av Chris Hedges

Vi venter på krisen. Det kan være økonomisk. Det kan være et terrorangrep i USA. Det kan være omfattende ødeleggelser forårsaket av global oppvarming. Det kan være uro over hele landet mens det amerikanske imperiets dødsspiral forsterkes. Det kan være et nytt nederlag i våre endeløse og meningsløse kriger. Krisen kommer. Og når den kommer, vil bli den grepet av den korporative staten, nominelt ledet av en uvitende eiendomsutvikler, for å innføre unntakstilstand og formalisere slutten på det amerikanske demokratiet.

Når vi ser tilbake på denne triste, ynkelige perioden i amerikansk historie, vil vi stille spørsmålene alle som har glidd inn despotisme spør. Hvorfor sov vi? Hvordan kunne vi tillate at dette skjedde? Hvorfor så vi ikke det komme? Hvorfor kjempet vi ikke mot det?
Hvorfor lot vi den korporative staten ta bort rettighetene til fattige svarte mennesker og tvinge dem til å leve i terror i mini-politistater? Hvorfor bygget vi verdens største system av massefengsling? Så vi ikke at resten av oss ville være neste? Hvorfor sa vi oss enige i at de som ble definert av staten som terrorister kunne, ikke bare bli fratatt sine rettigheter, men bli myrdet? Trodde vi staten ville begrense seg til å forfølge og myrde muslimer?

Hvorfor forble vi stille mens staten ga seg selv retten til å anholde og tiltale folk, ikke for det de hadde gjort, eller selv for hva de planla å gjøre, men for å ha religiøse eller politiske overbevisninger staten anså som opprørske? Hvorfor stod vi på sidelinjen og tillot staten å torturere? Så vi ikke se at når rettigheter blir privilegier, vil staten en dag oppheve dem?
Svikten i vårt kapitalistiske demokrati var kollektiv. Den ble født av uvitenhet, likegyldighet, rasisme, fordommer og forførelsen av massepropaganda. Den ble oppfostret av eliter, spesielt i pressen, domstolene og akademia, som valgte karrierer over moralsk og intellektuelt mot. Våre rettigheter som borgere ble tatt fra oss, én etter én. Det var knapt et pip av protest.

Hvor var advokatene, dommerne og jusprofessorenesom burde ha voldsomt forsvart vår rett til personvern og rettssikkerhet? Hvorfor utfordret de ikke Barack Obamas da han underskrev og dermed gjorde til lov § 1021 av National Defense Authorization Act? Paragraf 1021 omgjør Posse Comitatus-loven fra 1878, som forbyr militæret fra å være en nasjonal politistyrke. Paragrafen tillater også de militære å utføre kidnapping for tortur (extraordinary rendition) av amerikanske borgere, ta fra dem rettssikkerhet og holde dem på ubestemt tid i militære fengsler.

Hvorfor kjempet ikke den juridiske profesjonen kampen mot Obama-administrasjonens feiltolkning av loven om bruk av militærmakt fra 2001 som gir den presidenten rett til å beordre drap på amerikanske borgere? Hvorfor tillater advokater og dommere misbruk av Espionage Act fra 1917 for å trakassere og fengsle varslere? Hvorfor tillater de Høyesterett å definere ubegrensete bidrag fra bedrifter til valgkampanjer som en form for ytringsfrihet? Hvorfor tillot de folk som er stemplet som terrorister av staten, og fattige svarte mennesker, å være innelåst i årevis i isolatceller eller spesielle fengsler uten rettferdig lov og dom? Hvorfor var de tause mens staten bygget ‘hemmelige fengsler’ rundt om i verden, blant annet i Chicago, for tortur? Hvorfor tillot de staten å pålegge ‘særlige administrative tiltak’ for å forhindre eller sterkt begrense fangenes kommunikasjon med andre fanger, advokater, familie, media og folk utenfor fengslene? Dette lammer enhver mulighet for et tilstrekkelig forsvar. Visste de ikke hvor denne undergravningen av det juridiske systemet ville føre?

Og hvor var alle økonomene som burde peke ut det absurde i den nyliberal ideologien som fortalte oss at samfunnet bør være underlagt markedets diktat – det vil si til markedet kollapset i en orgie av svindel og korrupsjon og trengte staten å betale regningen? Hvorfor jaget statsvitere etter «nøytrale» data og søkte etter en uoppnåelig vitenskapelig klarhet? Hvorfor advarte ikke de og andre oss om de alvorlige konsekvensene av å undergrave demokratiske institusjoner? Hvorfor stod de stumme mens penger erstattet stemmer og lobbyister forfattet våre lover? Hvor var de da religiøs tro, uttalelser beskyttet av grunnloven og foreningsfrihet ble kriminalisert?Hvorfor protesterte de ikke da dissidenter, selv de som ikke brøt noen lover, ble fratatt sine rettigheter og fengslet uten rettssikkerhet? Hvorfor fortsetter de å snakke og skrive som om fiksjonen av vårt demokrati var ekte?

Hvorfor opplyste de ikke om vår konstitusjonelle krise? Hvorfor begikk akademia intellektuelt forræderi? De solgte sin intellektuelle integritet og autonomi for ansiennitet, bokkontrakter, honorar for foredrag, forskningsmidler og ettertraktede stillinger. Hvorfor lot pressen de fattige og arbeidende fattige være usynlig? Hvorfor gikk den gå bort fra sin rolle som etterforsker av korrupsjon og maktmisbruk? Hvorfor ble de klakører for elitene? Hvorfor målte de suksessen av sine sendinger og publikasjoner utelukkende med profitt og tap? Hvorfor nektet de å gi en plattform til kritikere av den korporative kapitalismen og de imperialistiske krigene? Hvorfor tjener den som en plattform for våpenindustrien og Wall Street? Hvorfor gjemmer den seg bak fiksjonen om nøytralitet og objektivitet? Hvorfor fornedret den journalistikk til sitering av establishment-eksperter – hvorav de fleste løy – for å holde seg innenfor de trange rammene av meninger godkjent av makteliten? Hvorfor skjulte pressen sannheten?

Hvor var de store moralske og religiøse sannhetsfortellerne? Hvorfor brukte de språket av identitetspolitikk som en erstatning for språket om sosial rettferdighet? Hvorfor nektet de å fordømme som kjettere de på den kristne høyresiden som smeltet sammen statens symboler den kristne religionen? Hvorfor kollaborerte de med ondskapen som er korporativ kapitalisme? Hvorfor trakk de seg tilbake til sine kirker og synagoger og etablerte eksklusive sosiale klubber, heller enn å kjempe mot urettferdighet utenfor sine dører? Hvorfor forlot de de fattige? Hvorfor erstattet de profetiske krav om rettferdighet med tom politisk korrekthet og personlig fromhet?

Uttørkingen av våre liberale institusjoner sikret døden av vårt kapitalistiske demokrati. Historien har tydelig demonstrert hva som vil komme etterpå. Råte og politisk lammelse spydde opp en svindler som president sammen med en rekke halvtomsete, kriminelle og rasistiske ideologer. De vil lage syndebukker når deres inkompetanse og uoppnåelige løfter blir avslørt. De vil gi næring til hvit overlegenhet og rasemessig og religiøs fanatisme. De vil bruke alle verktøyene av juridisk og fysisk kontroll gitt til dem av vårt system av omvendt totalitarisme for å knuse selv de mest lunkne former for dissens.
De siste begrensningene vil bli fjernet av en krise. Krisen vil bli brukt til å skape et klima av frykt. Forestillingen om demokrati vil ende.

«En framtidig fascisme – en hurtig svar på en eller annen fortsatt uant krise – trenger ikke perfekt ligne klassisk fascisme i sine ytre tegn og symboler,» skriver Robert Paxton skriver i «The Anatomy of Fascism.» «En fremtidig bevegelse som vil forlate frie institusjoner for å utføre de samme funksjonene av massemobilisering for gjenforening, rensing og gjenskapelse av en gruppe som har problemer, vil utvilsomt kalle seg noe annet og bruke nye symboler. Det ville ikke gjøre den noe mindre farlig.»

Vår herskende mafia vil bruke krisen mye som nazistene gjorde i 1933 da Riksdagen ble brent. Den vil offentliggjøre sin egen versjon av «Rikspresidentens forordning til Folkets og Statens beskyttelse» Den amerikanske grunnloven vil bli suspendert. Personlig frihet, inkludert ytringsfriheten, pressefriheten, organisasjonsfriheten og forsamlingsfriheten, vil bli avskaffet. Privatliv vil bli formelt utryddet. Ransakingsordrer vil være unødvendige. USAs krise-dekreter vil befeste det som i stor grad eksisterer nå. Når de kommer, vil tapet av friheter være åpent erkjent og gjort varig.

Alle som ikke er hvite eller ‘lojale’ vil bli angrepet, først med ord og deretter fysisk. Alle vil bli kontinuerlig overvåket. Fengslene vil svulme. Det militariserte politiet vil ikke lenger være begrenset til å operere i marginale miljøer. Dødelig, vilkårlig makt fra staten vil være vanlig. Domstolene vil dømme med lite eller ingen bevis. Pressen vil aldeles trekke seg fra virkeligheten og snakke med oss som om vi levde i et fungerende demokrati. Akademikere vil grave dypere inn i sine hull med obskur sjargong og irrelevans. De siste restene av våre fagforeninger vil bli knust. Religiøse institusjoner, like tause om den korporative kapitalismens ondskap som Goldman Sachs, vil velge den trygge veien av åndelighet og fromhet i stedet for sosial rettferdighet. Advokatene, domstolene og de juridiske fakultetene vil tjene loven, selv når loven omgjøre våre konstitusjonelle rettigheter ved juridiske vedtak og er et verktøy for naken undertrykkelse. Hollywood og resten av underholdningsindustrien vil spy ut den vanlige usle menyen av seksuelle og voldelige orgier. De militære ‘dydene’ av hypermaskulinitet og patriarki vil feires.

Det vil finnes opprørere. De vil leve i skyggene. De vil være opprørske malere, skulptører, poeter, forfattere, journalister, musikere, skuespillere, dansere, organisatorer, aktivister, mystikere, intellektuelle og andre utstøtte som er villige til å akseptere personlig offer. De vil ikke overgi sin integritet, kreativitet, selvstendighet og til slutt deres sjeler. De vil si sannheten. Staten vil ha liten toleranse for dem. De vil være fattige. Storsamfunnet vil bli påvirket av massepropaganda for å avvise dem som parasitter eller forrædere. De vil holde i live det som er igjen av verdighet og frihet. Kanskje de en dag vil de reise seg og triumfere. Men man lever ikke leve i fattigdom og på randen av samfunnet på grunn av vissheten om suksess. Man lever sånn fordi å samarbeide med en radikal ondskap er å forråde alt som er godt og vakkert. Det er å bli en fange. Det er å gi opp den moralske uavhengigheten som gjør oss til mennesker. Opprørerne vil være vårt håp.


Chris Hedges, var utenrikskorrespondent i nesten to tiår i Mellom-Amerika, Midtøsten, Afrika og Balkan. Han har rapportert fra mer enn 50 land og jobbet for The Christian Science Monitor, National Public Radio, The Dallas Morning News og The New York Times, der han var utenrikskorrespondent i 15 år.

http://www.informationclearinghouse.info/article45935.htm

Advertisements