Sanksjonene fortsetter til tross for avtaler: Cuba/Iran

6

nov.jpg
Saftige bøter for handel med Cuba; en kraftig advarsel til alle multinasjonale selskaper som har filialer i USA eller bruker USAs finansinstitusjoner (dvs. alle).

Fra Granma

Den 14. november, ila USAs Office of Foreign Assets Control (OFAC), en underavdeling av finansdepartementet, en bot på nesten 6 millioner dollar mot det amerikansk-baserte multinasjonale oljeselskapet National Oilwell Varco og dets datterselskaper Dreco og NOV Elmar.

Ifølge OFAC-rapporten om håndhevelse av sanksjonene: «Mellom 2007 og 2009 var Dreco engasjert i 45 transaksjoner på totalt 1.7 millioner dollar som involverer salg av varer til Cuba», mens «Mellom 2007 og 2008, var Elmar engasjert i to transaksjoner på totalt 103.119 dollar som involverte salg av varer eller tjenester til Cuba.»

Dette er den fjerde boten pålagt av OFAC i år i håndhevelsen av blokadeforskriftene mot Cuba.

Til tross for tiltak fra Barack Obamas administrasjon for å endre håndhevelsen av visse deler av blokaden, samt oppfordringer til Kongressen om å definitivt løfte embargoen, fortsetter etatene som er ansvarlige for gjennomføringen av denne politikken av økonomisk trakassering å ilegge millioner av dollar i bøter.

Boten tjener bare til å skape bekymring blant økonomiske enheter som er interessert i å handle med Cuba, og viser klart at blokaden fortsetter å skade den cubanske økonomien.


1c1309a3-fabd-4ecd-861d-c31e2f194cb4
Donald Trump, Mitch McConnell. Iran står ovenfor vanskelige år framover.

Fra Press TV

Leder for det amerikanske senatet, Mitch McConnell, sier at forsamlingen vil fornye loven om sanksjoner mot Iran (ISA) før året er omme.

McConnell sa dette onsdag, en dag etter at den republikanske-kontrollerte Representantenes hus stemte nesten enstemmig for å forlenge ISA i 10 år til.

«Vi kommer til å fortsette arbeidet med loven fra Representantenes hus . Jeg tror papirarbeidet allerede forberedes, og vi kommer til å vedta den,» sa han til reportere i den ukentlige pressekonferansen fra Det republikanske partiet i Senatet.

Representantenes hus stemte gjennom loven 419 mot 1. Loven ble først introdusert i 1996 over de ubegrunnede anklagene om at Teheran prøvde å oppnå ikke-sivile mål i sitt atomenergiprogram, en beskyldning Iran har avvist kraftig.

Teheran hevder at siden landet er forpliktet medlem av den kjernefysiske Ikkespredningsavtalen (NPT) og er medlem av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), har det rett til å bruke kjernefysisk teknologi til fredelige formål.

Hvis Senatet faktisk stemmer gjennom fortsettelsen før slutten av neste måned, vil det være opp til president Barack Obama til å gjøre det til lov.

Republikanerne sier de også planlegger å innføre flere sanksjoner mot Iran, et trekk som Obama har frarådet, siden det ville utgjøre et brudd på en atomavtale mellom Iran og seks verdensmakter.

Iran og de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd – USA, Storbritannia, Russland, Kina, Frankrike, samt Tyskland – har startet gjennomføringen av avtalen, med navnet ‘Felles omfattende handlingsplan’ (JCPOA).

Under avtalen, må alle sanksjonene mot Iran av EU, FNs sikkerhetsråd og USA løftes, mot at Iran begrenser noen aspekter av sitt fredelige atomprogram.

Det virker som valget av Donald Trump som neste president i USA har tillatt republikanerne å innta en mer aggressiv holdning mot Iran, spesielt etter å ha vunnet flertall i både Representantenes hus og Senatet.

Trump sa under valgkampen at han ville «demontere», «rive i stykker» eller prøve å reforhandle vilkårene i den kjernefysiske avtalen hvis han ble valgt til president.

Iranske tjenestemenn har advart USA mot å gå vekk fra atomavtalen. De understreker at enhver amerikansk president er bundet til å respektere avtalen siden den har blitt godkjent av en resolusjon i FNs sikkerhetsråd, som i realiteten gjør den til internasjonal lov.

Advertisements